Fyllingsdalen sykehjem

I Fyllingsdalen i Bergen har Skanska Norge rehabilitert og bygget ut Fyllingsdalen sykehjem.

Sykehjemmet rommer 133 korttidsplasser og 33 plasser i et kompetansesenter for demenspasienter. Alle beboerne får enerom med tilhørende bad. De skal bo i små grupper med felles oppholdsrom og kjøkken. Sykehjemmet inneholder også kantine og storkjøkken. Det har ca 350 ansatte på hel- eller deltid.

16.800 kvadratmeter
Det eksisterende bygget på tomten ble strippet ned til bærekonstruksjonen og fremstår i dag som nytt. Dette bygget er på 11.000 kvm. Den nye delen er på 5.800 kvm. Samlet prosjektsum er cirka 280 millioner kroner eks mva. Tiltakshaver er Bergen Kommunale Bygg. Rambøll Norge har vært arkitekt og hovedrådgiver. De bygningsmessige arbeidene er utført av Skanska Norge i generalentreprise. Byggearbeidene startet i oktober 2010. Sykehjemmet ble overlevert 8. august i år.

Byggetekking mot fukt
Prosjektleder Jarle Grønsdal i Skanska Norge forteller at den skrånende tomten er på ca 15 mål.

– Grunnen består av silt, leire og fjell. Vi har sprengt bort 10.000 kubikkmeter fast fjell og hele bygget står på sprengsteinsfylling på fast fjell. Det er radonbeskyttelse med duk under både den nye delen og gamle delen av sykehjemmet som har gulv på grunn.

Det rehabiliterte delen av sykehjemmet har rektangulær form og bærekonstruksjon i plasstøpt betong. Den nye har E-form sett ovenfra og bærende konstruksjon i plasstøpt betong med hulldekker som etasjeskiller. Taket på den rehabiliterte delen er flatt, isolert og tekket med belegg. Den nye delen har skrånende lettak med båndtekking av aluminium. Begge delene har Steni-plater og Sto-puss vekselvis på fasadene. De fleste rommene har gulvbelegg med hulkiler. På storkjøkkenet er det epoksybelegg på gulvet. De fleste veggene er i stål og gips. Sykehjemmet har utstrakt bruk av systemhimlinger.

For å unngå fukt i konstruksjonen ble det brukt midlertidig byggetekking. Bygget ble tørket ut med byggvarme og rotoravfuktere.

Det ble praktisert rent tørt bygg under oppføringen. Materialvalg er gjort ut fra hensyn til lang levetid og enkelt renhold og vedlikehold. Vinduene er i aluminiumstrukket tre. Hele sykehjemmet har universell utforming.

Vannbåren oppvarming
Sykehjemmet har vannbåren oppvarming med radiatorer. Det varme vannet kommer fra egen gasskjel. Der et 25 cm mineralull i veggene og i snitt 50 cm i taket. Vinduene har en U-verdi på 1,2. Ventilasjonsanleggene er balanserte og har varmegjenvinning. Hele sykehjemmet er sprinklet. Bas Stein Kåre Øijordsbakken i Anders O Grevstad sier at firmaet har montert sprinkling, kjøling og varmepumpe i eksisterende del og sprinkling, kjøling og varme i ny del.

– I den gamle delen var det krevende å montere sprinkleranlegget på grunn av trang plass og skjeve himlinger.

Tekniske installasjoner styres via sentral driftskontroll. Solavskjerming skjer med manuelt styrte utvendige persienner. Fra vinduer og terrasser er det utsikt over Fyllingsdalen. Foran den rehabiliterte delen og mellom fløyene i E-formen i den nye delen er det pent opparbeidede uteområder. Under den nye delen ligger det et parkeringsanlegg for ansatte og besøkende med plass til ca 100 biler.

Mye koordinering
Jarle Grønsdal forteller at det ble avdekket skjevheter i den gamle delen av bygget under kartleggingen før oppstart av arbeidene.

– Noen steder har vi hatt opptil sju cm heng i dekkene. Det har vært mye å rette opp. Lave etasjehøyder har gjort det krevende å få plass til tekniske installasjoner. Vi har også hatt lite riggplass. I snitt har vi hatt cirka 150 bygningsarbeidere i aktivitet her. Tre lærlinger har vært med. Sorteringsgraden for byggavfall ligger an til å bli ca 80 prosent.

– Prosjektet har vært lærerikt. Vi har hatt mange fag inne og har hatt grunnarbeid ett sted samtidig som vi har hatt oppstart på arkitektfag et annet sted, så prosjektet har medført mye koordinering og det har vært viktig å ha god oversikt.

Godt hjem, god arbeidsplass
Sivilarkitekt Ingse Andersen i Rambøll Norge forteller sykehjemmets hovedkonsept er basert på en intensjon om å forme institusjonen som er et godt og stimulerende midlertidig hjem for pleietrengende og samtidig være en funksjonell og god arbeidsplass for de daglig ansatte.

– Det eksisterende bygg er ombygget og fasaden har fått et mer moderne formuttrykk. Samtidig oppleves bygget å ha mennesket som målestokk og har en lekenhet som tar spissen av det tyngste institusjonspreget. Den pleietrengende på institusjon har muligheten til å aktiviseres, samtidig som muligheten for tilbaketrukket ro med utsikt til livet omkring institusjonen er tilstede.

– Kompetansesenteret for demensomsorg er plassert i et nybygg knyttet fysisk sammen med korttidssykehjemmet. Kompetansesenteret er nyskapende regionalt og nasjonalt med særlig vekt på unge demente og demente med spesielle adferdsvansker. Senteret har 33 plasser i bolig med heldøgns omsorg og pleie. I tillegg er det dagsenter, senter for rådgiving, pårørende, skole, opplæringstiltak, nettverks- og kompetanseoppbygging. Bygget er brutt opp i mindre enheter som omkranser skjermede hager/uterom. Kompetansesenterets arkitektoniske hovedgrep har en bevisst E-form som gir gode, solrike uterom og gode lysforhold til beboergruppene. De tre bygningskroppene er henholdsvis på tre, to og en etasje. Byggene er formet med pulttak for å slippe mest mulig sol og lys inn i uterommene. Kun en etasje i syd, to etasjer i midtbygg og tre etasjer i bygg mot nord.

Uteområdet er delt inn i ulike soner, som har ulike funksjoner og kvaliteter for de to byggene. – De ulike sonene er plassen ved hovedinngangen, kantineområdet, varelevering, terrassene og parken samt hage/uterom mellom avdelingene på demenssenteret. For kompetansesenteret er det lagt stor vekt på at uteområdene mellom byggene skal være skjermet og lett tilgjengelig fra fellesrommene på avdelingene.

Tekst og foto: Ole Harald Dale