Ny-Krohnborg skole

Ny-Krohnborg skole i Solheimsviken i Bergen er totalrehabilitert og bygget ut og skal nå også fungere som bydelssenter.

Bygget består av 6.400 kvm rehabilitering og 3.860 kvm nybygg. Antatt kostnad for oppgraderingen er 260 millioner kroner. Tiltakshaver er Bergen kommunale Bygg KF. Arbeidene er prosjektert av Arkitektgruppen Cubus og Rambøll Norge og utført i hovedentrepriser av Drange Maskin og Br. Ulveseth Entreprenør. Drange Maskin startet med rivning og grunnarbeid i 2010, mens Br. Ulveseth begynte sitt arbeid i februar 2011. Skolen ble tatt i bruk 16. august i år og resten av anlegget i oktober.

Nesten 90 år
Skolen holder i all hovedsak til i den rehabiliterte delen, mens den nye delen inneholder en flerbrukshall med garderober og en rekke rom for ulike kulturformål. Ny-Krohnborg skole er tegnet av byarkitekt Kaspar Hassel og ble tatt i bruk i august 1924, etter tre års byggetid. Skolen var den første i Bergen med svømmebasseng. Da skolen var ny hadde den 36 klasser og 1.174 elever. I 1932 gikk 1.872 elever på skolen. I dag er elevtallet på 330. Skoledelen er nå tilpasset moderne læreplaner med baseareal i stedet for tradisjonelle klasserom.

Krevende grunnarbeid
Rune Grimstad i Drange Maskin forteller at selskapet har revet ut all innredning i det eksisterende skolebygget på cirka 7.000 kvadratmeter og blant annet sanert det for asbest. – Vi har også utført grunnarbeidene for utvidelsen. Dette medførte sprenging av cirka 20.000 kubikkmeter fast fjell og bortkjøring av cirka 15.000 kubikkmeter løsmasser. Sprengningsarbeidet var krevende på grunn av strenge krav til rystelser (12 mm/s). Vi sprengte en halv meter fra det eksisterende bygget. En fløy manglet grunnmur og vi måtte sikre denne fløyen med ny grunnmur av betong og stålkjernepeler. Fjellet var av dårlig kvalitet og vi måtte sikre det med nærmere 800 bolter. En stor betongplate er forankret med seks til 18 meter lange dyvistag. Det er lagt radonduk under ny del.

Kompleks betongkonstruksjon
Prosjektleder Odd Jarle Kleppe i Br. Ulveseth forteller at det er ført opp en stor og kompleks betongkonstruksjon under bakken med etterspente dragere og etterspent dekke.

– Mesteparten av den nye delen ligger under bakkeplan. Mot Solheimsviken og Damsgårdssundet har bygget en stor glassfasade. Den delen som stikker opp over skoleplassen har stålbæring og et flatt tak. Den eksisterende delen av skolebygget har fasader av rødmalt mur.

I den nye delen er det belegg, parkett eller slipt betong på gulvene. Veggene er i stor grad i frilagt støvbundet betong eller sparklet og malt betong som noen steder er kledd med eikespiler. Det er enten systemhimlinger eller faste himlinger med eikespiler. I den eksisterende delen er det belegg eller skifer på gulv, synlig tegl eller sparklet og malt tegl på veggene og systemhimlinger. Trapper og trappehus er bevart og har fått ny belysning.

Det ble praktisert rent bygg under oppføringen. Konstruksjonen ble tørket ut med byggvarme og rotoravfuktere. Sorteringsgrad for byggavfall er 80 prosent.I den eksisterende delen er alle vinduene skiftet ut med kopier av de gamle vinduene, men med trelags glass og sprosser mellom de to ytterste lagene. I den nye delen er det aluminiumsbeslåtte trevinduer. Hele skolen har fått universell utforming med nye ramper og heiser.

Etterisolert
Alle tekniske installasjoner i den eksisterende delen av bygget er skiftet ut. Oppvarming skjer med radiatorer og gulvarme basert på fjernvarme. I den eksisterende delen er taket etterisolert med henholdsvis 10 og 15 cm. I den nye delen er det 40 cm isolasjon i vegger og 50 cm i tak. Bygget er fullsprinklet, har sentral driftskontroll og balansert ventilasjon med varmegjenvinning. Rent bygg under oppføringen og lavemitterende materialer som er enkle å holde rene skal sikre godt inneklima.

Mange utfordringer
Odd Jarle Kleppe forteller at prosjektet bød på mange utfordringer.

– Vi hadde en trang byggepass og ikke noe riggområde og store krav til logistikk. I den eksisterende delen var det mange sprang i dekkene som ikke kom frem på arbeidstegningene.

130 bygningsarbeidere var med da aktiviteten var på topp. – Lærlingene Trond Waagen og Raymond Eidsheim tok fagprøven på betong på dette prosjektet. Det er en stund siden vi har hatt etterspente konstruksjoner, så det var nyttig for oss. Dette var første gang vi brukte den nye formen Maximo fra Peri.

Transparent nybygg
Sivilarkitekt Thale Bjørnerheim i Arkitektgruppen Cubus sier at det arkitektoniske hovedgrepet har vært å lage et nytt bygg som står i kontrast til den tunge murbygningen i det eksisterende bygget.

– Det nye bygget er en tilføyelse til det eksisterende, med god dialog mellom gammelt og nytt. Nybygget er transparent og har god utsikt. Det var veldig viktig å skape et bygg som er åpent og inviterende og viser hvilke aktiviteter det rommer. Bygget skal ikke bare være skole, men også et torg for bydelen. Vi ønsker at alle skal ha et forhold til bygget. Vår største utfordring med nybygget var at tomten var i knappeste laget for det romprogrammet som skulle inn i bygget, samt at det ligger mellom et murbygg og en gate.

Tekst og foto: Ole Harald Dale