R6 Oslo

Statsforvaltningen trenger større og bedre egnede arealer. Regjerings-
bygg 6 (R6), som består av tre sentrale Oslo-eiendommer, står nå klart og skal avhjelpe situasjonen med inntil 440 kontorplasser.

På oppdrag fra Fornyings-, administra-
sjons- og kirkedepartementet (FAD) står Statsbygg som byggherre for tilveksten på ca. 21.500 kvm. Prosjektet består av tre bygg: det eksisterende og verne-
verdige Keysers gate 8 fra 1898, Keysers gate 6 som er ca. ti år gammelt og et nybygg på 13 etasjer ut mot Teatergata. Området har en typisk eldre kvartalsstruktur, men med nyere og høyere bygningsmasse, som Tinghuset, mot sør og vest.

– Prosjektet har hatt en lang utviklings-
fase før det i 2006 ble bestemt at målet var å få inn Helse- og omsorgsdeparte-
mentet og Landbruks- og matdepartementet. Svært tidlig i skisseprosjektfasen var det klart at den eksisterende bygningsmassen var for liten. Det førte til en omfattende dialog med Plan- og bygningsetaten (PBE) om en omregulering for å få opp volumene slik at departementene kunne få plass der, forklarer prosjektsjef Steinar Støre i Statsbygg.

Biengården fra 1970 måtte rives. Den var i dårlig forfatning, var for liten og helt ubrukelig til formålet. De åtte etasjene skulle erstattes av et nytt bygg på 13 etasjer over og i tre etasjer under bakken. Keyser gate 6 (K6) skulle få nye fasader og påbygges med to nye etasjer.

– Utvidelsene var relativt krevende å få gjennom med PBE. De stilte strenge krav for gjennomføring av såpass store volumer, og dette preget nok mye av ressursbruken i tidligfasen for oss. Men etter at vi kom til enighet med PBE gikk resten av reguleringsarbeidet svært greit, sier Støre.

Arkitekter i forprosjektet var BA Arkitekter, mens Narud Stokke & Wiig har vært arkitekter i gjennomførings-
fasen. Veidekke Entreprenør har med en kontrakt verd 400 millioner kroner gjennomført bygging og rehabiliteringen som en hovedentreprise og i et samarbeidsprosjekt med Statsbygg.

– Byggegropa som skulle graves ut var ikke mer en vel 700 kvm stor, men var altså tre etasjer dyp. Anleggsmaskinene kom ned, men måtte heises opp da vi var ferdige. Nede i grunnen støtte vi også på rester av gamle bygningselementer, sier Marianne Wille Haugen, prosjektleder i Veidekke.

– R6 består av nybygg, påbygg og omfattende innvendige rehabiliteringsarbeider. En stor utfordring var å ha tre slike vidt forskjellige byggeprosjekter gående samtidig. Vanligvis begynner man med å kjøpe inn grunnarbeider og fundamenter først. Her skulle vi kjøpe inn og starte med grunnarbeidene, på samme tid som det var virksomhet på nesten alle fagområder i resten av prosjektet, sier Haugen.

Enkekassa
Hjørnegården Keysers gate 8 (K8) ble bygget i 1898 for å huse Den norske Enkekasse og pensjonsordningene for Statens Tjenestemænd, noe som har gitt gården kjælenavnet Enkekassa. Arkitekturen skal være florentinsk ungrenessanse, tegnet av Harald W. Bødtker og inspirert av palasser i Firenze. Fasadene er imponerende, med gatefasader i rødbrun Tønsbergitt, i tillegg til mange forseggjorte utsmykninger og ornamentsdetaljer i kleberstein. På midten av 1950-tallet ble gården bygget på med ytterligere tre etasjer.

Varierte etasjehøyder
Teatergata 9, Keysers gate 6 og 8 henger sammen med glasstak over gårdsrommene og har en sammenhengende indre forbindelse. Men å få til det i alle plan gjennom alle tre byggene var umulig.

– Det var utfordringer med tanke på etasjehøyder. K8 har jo datidens rause etasjehøyder, i de andre to byggene er høydene mer rasjonelle. I noen overgangssoner har det vært krevende med tanke på universell utforming. Dette er løst på beste måte med ramper og heiser. Men for å få etasjene til å gå opp med de to nyeste byggene, har man her hoppet over fjerde etasje, forklarer oppdragsansvarlig arkitekt Siri Bakken i Narud Stokke & Wiig.

Restaurering
K8 krever store ressurser både i prosjektering og ikke minst med håndverksmessige ytelser for å bli satt i stand. Riksantikvaren har bebudet fredning av fasader, trapperom og første, andre og tredje etasje etter ferdigstillelse. Det kan raskt føre til dilemmaer med tanke på moderne kontorarbeidsplasser i et bevaringsverdig bygg.

– Det skal være likeverdige arbeidsplasser, oppleves å ha felletrekk og med de samme kvalitetene. Samtidig er det sterke myndighetskrav når det gjelder både fargebruk og tekniske føringer. Ikke alt kan gripes inni, det er ikke like opplagt å legge infrastruktur på plass som i de nye byggene, sier Bakken.

– Ventilasjonsføringer går ikke i himlingene, det er et stort omfang av vertikale ventilasjonskanaler som er fristilt fra vegg og som står som egne innkassete elementer i rommene, forklarer Veidekkes Knut Fjørtoft. Han påpeker for øvrig at K8 var i en gjennomgående god forfatning, med generelt svært lite råteskader og hussopp.

Synliggjøring
Det har ikke vært noe poeng i å gi alle nye elementer et eldre «look» i K8, det skal være kontraster, samtidig som opprinnelige bygningsstruktur skal kunne leses.

– Vi skal bevare, men synliggjøre føringstanken i det bevaringsverdige. Eksempelvis kan skjørt stå igjen for vise at det her en gang har stått en vegg. En del dører mellom forskjellige kontorer er ikke lenger nødvendige. Det er løst ved å rehabilitere dem og la dem stå i lukket posisjon. Ved å ha glass på den ene siden, av lyd- og sikkerhetshensyn, sier denne utsmykningen også noe om den romstrukturen som engang var, sier Bakken.

Under gamle lag
Uventede ting dukker alltid opp når gamle bygninger plukkes fra hverandre. En av de største overraskelsene lå i gulvene. Man gikk ut fra de besto av trebjelkelag og leire, som var den vanlige løsningen på den tiden. Men der lå det stålbjelker og betong.

Brorparten av det viktige restaureringsarbeidet er lagt ned i den gamle ekspedisjonssalen i første etasje, kalt Enkesalen, som har en rik detaljering. Mye av de gamle elementene fantes, men var godt skjult under nyere lag med maling eller ikke autentiske materialer. Det forseggjorte flislagte gulvet ble avdekket under et asfaltbelegg (!), som det har tatt tid å få fjernet.

– Taket var malt hvitt over det gamle mønsteret. Malingen ble fjernet i tilstrekkelig omfang i hjørner og på midten til at man kunne danne seg en oppfatning av mønsteret som var under. Det ble laget maler og malt opp på ny. Det vi nå ser er altså ikke en original, men en nøyaktig kopi, men det er isolert sett kanskje den største delen av restaureringsjobben, sier Fjørtoft.

Ådring
Arbeidet har vært fulgt tett opp av både Riksantikvaren og ressurser fra kulturminneavdelingen i Statsbygg. Prosjektet har i dette arbeidet også knyttet til seg ekspertise fra NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) som blant annet har analysert og funnet frem til tidstypiske farger. Også gamle teknikker er på ny tatt i bruk.

Et eksempel er maleteknikken ådring, som går ut på å male mønster på vanlige treslag som furu og gran, slik at det likner langt edlere treslag. I K8 er denne teknikken brukt for å «fremstille» både eik og mahogny. Det er også laget kopier av fotlister, gerikter og taklister. Gipsmakere har også vært engasjert for å reparere det som har vært av ødelagte gipstaklister.

De gamle eikevinduene er ikke byttet ut, men en del av dem er skrapt og malt opp på ny. Nå er nye varevinduer med stålrammer og karm satt inn på innsiden. Hadde man benyttet treverk, ville disse blitt langt kraftigere og mer synlige.

Energitiltak
– Energibruk og -tiltak har vært et tema i flere faser den gangen rammene ble lagt. Det var relativt sett et ambisiøst mål som ble trukket opp, men fra 2010 har man oppgradert mange av tiltakene ytterligere, blant annet med ventilasjon, isolering av fasader, u-verdier i vinduer og nyere styringssystemer. Vi har oppnådd ett ganske godt B-klasse bygg for nybygget og for det ombygde K6. Men selv om mange tiltak i alle ledd er utført de siste to-tre årene, får vi ikke løftet hele R6 til A-klasse på grunn av den gamle bygningsmassen, sier Støre.

De beregnede verdiene viser at netto energibehov for Teatergata 9 og Keysers gate 6 ligger på 120 kWh/kvm, mens det for Keysers gate 8 vil ligge på ca. 179 kWh/kvm.

Fasader
I fasadene mot Teatergata har nybygget glass og aluminium, mens fasadene mot Munchsgate er belagt med grå granitt. Bygget har mye lys, synlig betong i alt av dekker, søyler og vegger.

– Dette har vi brukt før, enten i vegger, eller i søyler eller dekker, men sjelden i det omfanget som vi ser her nå. Det er ingen steder vi kan «slappe av» på, alle flater må få ekstrem fokus. Her må jeg berømme våre betongfolk for en kjempegodt utført jobb, sier Haugen.

Arbeid i høyden
Både Veidekke og Statsbygg stilte store krav til sikkerhetstiltak i forbindelse med arbeidene i det 13 etasjer høye nybygget. For første gang i Norden har Veidekke tatt i bruk Rail Climbing System (RCS) fasadesikring fra PERI. Hvert system er unikt og dette er spesialdesignet av PERI for bruk på R6. Fasadesikringen er en plattform utenfor dekkene, det gjør at man også kan jobbe direkte med dekkeforkantene. Hevingen av sikringen skjer med hjelp av hydraulikk.

– Høyder kan være vind- og værutsatt. Skjermen ga en god beskyttelse, også for de to etasjene under siden skjermen er så høy. Dessuten kan de som utfører arbeider i etasjene under jobbe trygt, uten risiko for at fallende gjenstander fra arbeidene over. Fasadesikringen ga også gunstige ergonomiske effekter, sier Haugen.

Glasstak
Bygningskroppene danner to innvendige og klimatiserte gårdsrom. Det ene omsluttes av K8 på to sider. Her er det lagt vekt på å beholde det typiske bakgårdsuttrykket, fasadene er behandlet slik at de fremstår som typiske for epoken. Riksantikvaren hadde også et ønske om at den gamle takformen skulle beholdes – og være synlig. Et glassoverbygget tak holdt oppe av stålkonstruksjoner ligger som en beskyttende mantel over kobbertaket. Fra

balkonger er det anledning til å beundre et dyktig utført fagarbeide på nært hold og fra vinkler som vanligvis ikke er praktisk mulig.

Dessuten oppfyller takkonstruksjonene et annet viktige element i prosjektet, en strukturering og opprydning i taklandskapet.

SikkerhetAnsatte i R6 skal vite at omfattende sikkerhetstiltak er implementert på de fleste områder for å høyne trygghetsfølelsen.

– Selv om verden ser litt annerledes nå enn før 22.7 så er dette et bygg som er bra sikret. Det er en god del synlige tiltak, som pullerter langs fortauer på alle sider. Dessuten er det mange ikke-synlige tiltak som gjør prosjektet oppdatert, forsikrer Støre. R6 har i liket med de andre regjeringsbyggene intern forbindelse under bakkenivå. I en kulvert i Teatergata er det en passasje til Sentrum P-hus og til R5.

Tekst og foto: Trond Joelson