Havnegården

Havnegården

Denne artikkelen er over ti år gammel.

Havnegården

Sted: Tollbodkaia, Barbu, Arendal

Prosjekttype: Næringsbygg

Kontraktssum:
Ca 120 millioner kroner

Btoareal: 6.836 kvm

Byggherre: Havsjå Invest AS (Sand Bakke 60 prosent) og Industribygg Sør AS (Øyvind Lie 40 prosent)

Totalentreprenør:
Veidekke region Agder

Arkitekt: Asplan Viak

Interiørarkitekt: Asplan Viak

Rådgivere:
RIB/RIEn (forprosjekt)/ RIBr/RIA: Asplan Viak - RIG: Multiconsult

Underentreprenører/leverandører: Betongelementer: Block Berge Bygg - Fundamentering/dypkomprimering: Kynningsrud Fundamentering - Grunn-
arb.: Heldal Entreprnør - Himling/ systemvegger/innv. tømrerarb.: GHV Mon-tasje - Ventilasjon: Oras Agder - Elektro: Nedig - Gulvstøp: Leif Tore Seljåsen - Taktekking: Icopal Tak - Glassfasade/alu/ vinduer/dører: Aluminiumsfasader - Heis: HK Service - Betongskjæring: Betongskjæring Sør - Blikkenslager: YIT - Stålarb.: Evje Mek. Verksted - Rekkverk: Suntec - Malerarb.: Br. Jacobsen - Solav-
skjermign: Colt - Murerarb.: Lars W. Sørensen

Arendals nye bydel Barbu vokser fram i rekordfart. I løpet av kort tid er det oppført to moderne nærings-
bygg på Tollbodkaien og det tredje er påbegynt. Havnegården er utformet av arkitekt- og ingeniør-
kontoret Asplan Viak som er største leietaker, og eies av Havsjå Invest AS og Industribygg Sør as.

– Intensjonen med Havnegården var å bygge nytt moderne næringsbygg sentrumsnært i Arendal tilpasset dagens krav. De fleste næringsbyggene i Arendal er i dag umoderne og lite hensikts-
messige, og det er et udekket behov for nybygg. Vi kjøpte den gamle Tollbod-
kaien, den gamle Tollboden og kom i posisjon til å bygge her, forteller daglig leder Birger Sand Bakke i Havsjå Invest AS.

Påkostede fasader
– Motforestillingene har vært mange og på folkemunne ble bygget kalt Stalin-bunkersen. Opprinnelig ville vi hatt trekledning og en lett konstruksjon i stedet for betongelementer. Da Veidekke valgte betongelementer syntes betongboksen å bekrefte bunkersinn-
trykket. Men bygget forandret karakter under marsjen. Plutselig fikk fasaden en varm Accoya trekledning med møbelfinish og ikke den vanlige brunbeisede. Mot sjøen oppsto en kontrast. Colt solskjermingssystem gir en slørvirkning og gir fasaden mot sjøen dybde. Når systemet lukker seg gjør grønnskjærglasset at hele fasaden forandrer karakter. De to elementene har gjort alle forventingene til skamme, sier en engasjert arkitekt Olav Eikland i Asplan Viak.

– Intensjonen vår er at bygget skal ligge og sveve og dirre før det tar fart. Materialbruken i første etasje er grå og er en del av bakken, mens bygget begynner i annen etasje. Det svever over bakken og har en bevegelse i seg. En form for fremtidsrettet, fremoverlent dynamikk. Atriet blir fondmotivet når en kommer fra byen og fremstår fra utsiden som en inviterende gest, forklarer han.

Egentlig Energiklasse A
– Bygget har passivhusstandard og tilfredsstiller egentlig Energimerke A-kravene. På grunn av at Agder Energi har konsesjon i Arendal og her på Barbu, betyr det at selve sentralen må stå på utsiden i et eget separat bygg som gjør at vi ikke får A-merking på bygget. Hadde vi kunnet ta sentralen inn i bygget, hadde det vært et A-merket bygg. Vi har tilrettelagt for det, slik at nårkonsesjonstiden går ut, har vi mulighet til å bygge vår egen sentral, sier Sand Bakke. Glassfasaden på sjøsiden medvirket til redusert glassareal på trefasaden for å få energiregnskapet på totalt glassareal til å gå opp. Vinduene har en U-grad på 0,6. I stedet for et teknisk rom på taket er det to ventilasjonsanlegg i hver etasje. Den første trykktesten i øverste etasje lå langt innenfor kravene, sier en fornøyd Sand Bakke.

Lokale krefter
Byggherren har hele tiden hatt fokus på at totalentreprenør Veidekke bruker lokale bedrifter så langt det lar seg gjøre. Alle underentreprenører/ leverandører er lokale bortsett fra betongelementene som leveres av Veidekkes datterselskap Block Berge Bygg.

– Rekkverkene på utsiden og glasset langs trappen er levert av Suntec Tvedestrand, som er en stor leverandør til båtindustrien. De har forsøkt å omstille seg for å holde driften i gang, og vi har prøvd å bidra til det, sier Sand Bakke.

Kaibygging
– Det mest utfordrende rent teknisk var kaibyggingen – å bli kjent med grunnforholdene. Bygget er pelet gjennom to gamle kaier og en ny. Veidekke har bygget den nye delen, og kommunen har rehabilitert de gamle kaiene. De omfattende forberedende arbeider varte et halvt år. Søylene som var prosjektert i forprosjektet stemte ikke på millimeteren, og noen akser ble flyttet i forhold til gamle konstruksjoner. Vi dypkomprimerte og satte fyllingen før vi startet pelingen. Totalt en km fordelt på 74 peler, der den lengste pelen er 30 meter. Det var nytt for oss å bygge i sjøen, men det har gått veldig bra. Etter at betongkonstruksjonen var ferdigstilt, har det vært en strålende byggeprosess, sier anleggsleder Øystein Thorsen i Veidekke region Agder.

Skepsisen til betongelementene forsvant etter montasjen, vedgår Eikland. De inneholder så mye steininnslag og er slipt på en måte som er betydelig bedre og finere enn fryktet.

– Når valget først ble tatt, ble det gjort en betydelig jobb i forhold til å få optimal kvalitet på elementene, sier Thorsen.

Arealeffektivitet
Det kanskje viktigste lønnsomhetshensynet er arealeffektiviteten.

– Vi flytter fra et tradisjonelt kontorbygg på Longum Park, der vi leier mange «billige» kvadratmeter. Selv om det er nesten dobbelt så dyr husleie i Havnegården, får vi omtrent den samme husleia på grunn av arealeffektiviteten. De som har ønsket cellekontor har fått cellekontor. Kvadratmeterprisen er høy til å være Arendal, men det som teller er arealeffektiviteten. Da kan man tillate en høy standard både innvendig og i fasadekledningen, påpeker Eikland.

– Fleksible systemvegger gir oss mulighet til å gjøre endringer i utleieperiodene som strekker seg over 15 år. Vi har valgt å legge penger i kvaliteter i bygget. For eksempel Colt solskjerming i fasaden mot sjøen og Accoyatre (eddikimpregnert furu) som er garantert å beholde den varme fargen i 15-20 år. Trefasaden er lektet på betongytterveggen. Kommer man i en situasjon der fasaden skal skiftes ut, kan den bare demonteres, og man har en ny fasade, fastslår Sand Bakke.

Tekst og foto: Anne-Beth Jensen

Powered by Labrador CMS