Høgskulebygget, Fosshaugane Campus

Både beliggenhet og utforming av det nye Høgskulebygget på Fosshaugane Campus i Sogndal bidrar til at bygget binder de ulike funksjonene ved skolen sammen.

Høgskulebygget har fem etasjer og er på 7.605 kvm. Det har en budsjettramme på 320 millioner 2011-kroner. Tiltaks-
haver er Statsbygg. Det er tegnet av Arkitektgruppen lille frøen AS og ført opp av Kleiven Sogn i hovedentreprise. Byggearbeidene startet i august 2010 og den bygningsmessige hovedentre-
prisen ble overlevert 22. juni i år. De tekniske anleggene skal ha et halvt års prøvedrift.

Fem etasjer
Byggets hovedinngang ligger i første etasje. I første etasje ligger et auditorium og et klasserom, samt avdeling for lærerutdanning og idrett. Andre etasje inneholder mange av de samme funksjonene som første etasje. I tredje etasje ligger studenttorg, resepsjon, seksjoner for utdanning, personal og FOU, varemottak og teknisk driftsavdeling. Fjerde etasje rommer bibliotek og læresenter. I femte etasje er det kantine, studentbokhandel og kontorer for studentorganisasjoner. Kontorene i første, andre og tredje etasje ligger i den østlige delen av bygget og er forbundet med en spiraltrapp. Midt i bygget ligger et stort atrium som går over fem etasjer. Det rommer trapp og heiser og er den sentrale transportåren i bygget.

Krevende grunn
Prosjekterings- og byggeleder Fredleiv Fosse fra Sogn Byggconsult forteller at tomten på Fosshaugane Campus er skrånende og har hatt krevende grunnforhold.

– Grunnen består av løsmasser og litt fjell i bunnen av byggegropa. Det er spuntet i løsmasser i ca 25 meters høyde og sprengt ut cirka 3.000 kubikkmeter fjell i bunnen av byggegropa. Høgskulebygget er bygget inn i bakken. Det er dels fundamentert direkte på fjell og står dels på 10 til 20 meter lange stålkjernepeler til fjell. Mellom bygget og skråningen bakenfor står det 25 meter med permanent spunt. Det er lagt radonsperre under bygget.

Vedlikeholdsvennlig bygg
Bygget har tilnærmet rektangulær form. Bakvegg mot spunt (plassert fritt fra spunten), heissjakter og avstivende skiver er bygget i plasstøpt betong. Bærende konstruksjon over bakken er i stålsøyler og ståldragere som bæring for prefabrikkerte betongelementer. Taket bæres av betongelementer som er isolert og tekket med takbelegg. Fasadene mot sør og øst har glass og platekledning av eloksert sink, i tillegg av partier med sedertre. I femte etasje på sørveggen er det et glasskarnapp.

Kontorer og grupperom har belegg på gulv. I biblioteket og læresenteret er det høykantparkett. I atriet og kantinen består gulvet av slipt epoksy. Bygget har stort sett faste vegger. Det er lettvegger mellom kontorene, med systemvegger i glass som kontorfronter. I femte etasje er det spilehimlinger i tre, mens resten av bygget har systemhimlinger.

De to store glassfasadene har et eget vaskesystem. Det er lagt stor vekt på å bruke vedlikeholdsvennlige materialer og løsninger. Hele bygget har universell utforming. Ifølge Fredleiv Fosse ligger man an til å overholde Statsbyggs krav på minimum 60 prosent sorteringsgrad på byggavfall. Det ble praktisert rent tørt bygg under oppføringen.

Energivennlig
Bygget har vannbåren oppvarming og kjøling med vann fra et felles fjernvarmeanlegg for Fosshaugane Campus. Det er basert på varmepumpe mot sjøvann. Beregnet energibruk per kvadratmeter per år er 120 kWh. Det er 20 + 5 cm isolasjon i veggene og i snitt 40 cm i taket. Bygget er lydtestet, trykktestet, termografert og kontrollert for fukt. Ventilasjonsanleggene er balanserte og har varmegjenvinning. Spesialrom (som datarom) har kjøling via ventilasjonsanlegget. Bygget har sentral driftskontroll og er fullsprinklet. Øst- og sørfasadene har solavskjerming med utvendige persienner, solduker og lameller.

Uteområdene består av benker i naturstein, gangveier og grøntanlegg med plener og busker. På nordsiden av bygget går det en terrengtrapp fra øverste til nederste nivå, kombinert med rømningsveier fra alle etasjene. Ved øverste inngangsparti i bygget ligger det et amfi i stein under ferdigstillelse.

Lærerikt
Fredleiv Fose sier at grunnforholdene og byggehøydene har vært de største utfordringene under oppføringen.

– Byggingen har gått greit, noe som skyldes godt organiserte prosesser. 140 bygningsarbeidere var her da aktiviteten var på topp. SHA har vært et fokusområde i byggeprosessen med gjennomføring av en rekke sikrer jobbanalyser og tilfredsstillende RUH-rapportering. For meg har dette vært et veldig interessant prosjekt. Den gode prosjekt- og gjennomføringsmodellen hos Statsbygg har også vært lærerik.

Helhetlig område
Sivilarkitekt Pål Andresen i Arkitektgruppen lille frøen forteller at Høgskulebygget skal gi Høgskulen Sogn og Fjordane en selvstendig identitet i Fosshaugane Campus.

– Det skal være naturlig å søke til bygget for gjester, studenter og ansatte når en kommer utenfra og inn i høgskoleområdet. Prosjektet har til hensikt å knytte sammen høgskolens forskjellige bygninger til ett velfungerende anlegg, slik at Fosshaugane Campus fremstår som et lettfattelig og helhetlig område med en klar identitet. Bygningsvolumet er plassert slik at kollen med vegetasjonen fortsatt blir det dominerende elementet sett fra omliggende områder. Fra inngangen på nederste nivå kommer man inn i et åpent rom som går i hele byggets høyde. Her ligger den vertikale kommunikasjonen, trapp og heis. Det åpne rommet gir god kontakt med de øvrige planene i bygget.

– Ved å gi bygget en monolittisk og rolig karakter ønsker man å underordne seg og knytte seg til den markante kollen og dens vegetasjon. De øvrige byggene gir området en relativt urolig karakter og det har vært viktig å ikke forsterke dette. Høgskulebygget danner en fjerde vegg i det sentrale uterom i campus og forsterker den sammenhengende grønnstrukturen mellom Stadionbygget og Fossbygget. Bygget fungerer som et bindeledd mellom de to områdene, og dette gir trafikk som bidrar til ytterligere liv ut over det som innholdet alene ville skape. I tilknytning til den sentralt plasserte vertikale kommunikasjonsåren i bygget er det felles vrimleareal på alle plan. Dette gir viktige rom for uformelle sosiale aktiviteter, og bidrar til å gjøre Sentralbygget til ett attraktivt sted.

Pål Andresen sier at bygget er kledd Anthra-Zink fra WMzinc som er forpatinerte mørke sinkplater.

– Det er benyttet liggende sinkkassetter i varierende bredder, kombinert med fast solavskjerming i formlameller i sink. Mørke plater gir bygget et rolig inntrykk, og knytter det til omkringliggende terreng og vegetasjon. Den mørke fasaden vil også skille seg ut fra eksisterende bebyggelse og gi Høgskulebygget en egen karakter.
Tekst og foto: Ole Harald Dale