TrønderEnergi nytt hovedkontor

Det nye hovedkontoret til TrønderEnergi på Lerkendal i Trondheim tilfredsstiller kravene til Energiklasse A. Det var et absolutt krav til utleier Byggteknikk AS. Det er inngått en leieavtale på ti år, men TrønderEnergi har opsjon på å kjøpe bygget etter fem år.

For totalentreprenør Reinertsen er bygget det første i denne energiklassen som firmaet oppfører, samtidig som det er ett av de første kontorbyggene i landet med Energiklasse A.

– Et energiklasse A-bygg bruker en viss mengde energi i løpet av et visst tidsrom og innenfor et visst volum. Energimerkekravet er et teoretisk krav. Bygget skal ha en energieffektivitet på 84 kilowattimer pr. kvadratmeter (kWh/kvm), forteller prosjektleder Veronica Lyså Knutsen i Reinertsen. Reinertsen har overlevert et bygg som ligger på ca 80 kWh/kvm.

Tetthet
– Det stiller krav til at man fokuserer på tetthet generelt og er oppmerksom på overganger mellom for eksempel plass-
bygde stendervegger og de prefabrik-
kerte betongelementene. Det er be-
nyttet tre-lags vinduer med en u-verdi på 0,80. Det er utført luftlekkasje-
målinger av bygget som viser en luftlekkasje på 0,4 For å få energi-
regnskapet i balanse er det installert 200 kvm solcellepaneler i fasaden. Det er også høy temperaturvirkningsgrad på varmegjennvinner samt tilknytning til fjernvarme til oppvarming, fortsetter hun.

– Forskjellen på å bygge et vanlig bygg i en lavere energiklasse og dette er at det tar lengre tid å bygge ytterveggene som er tykkere og tettere enn det vi normalt bygger (250 mm stenderverk med isolasjon) På innsiden er det montert plast og 13 mm gips. På yttersiden er det montert 9 mm GU, Isola Tyvek vindtettpapp, som er klemt og teipet i alle skjøter. Det viktigste har vært å hensynta overganger, slik at de er tettest mulig. Det har vi gjort med Tyvek, en duk som blir lagt på utsiden av veggene før bygget lukkes og fungerer som en vindsperre. Det er gjennomført lekkasjemålinger i den ene fløyen gjennom hele byggetiden og vi har gjort korrektive tiltak, alt etter hva målingene har vist for å innfri kravet til tetthet på 0,4, forklarer Lyså Knutsen.

– SINTEF/Byggforsk har bistått og kontrollert prosjekteringen som er gjort og verifisert tegningene som er produsert i løpet av byggetiden. Hadde vi ikke klart å tilfredsstille tetthetskravet, hadde det heller ikke blitt et energiklasse A-bygg, fastslår hun.

Grønn glassfasade
70 prosent av fasaden består av prefabrikkerte lyse betongelementer med et tilslag av marmor. Fasaden i sjette etasje og hjørnet nord/vest er dekket med mørk Iris-flis. Den grønne glassboksen i fasaden symboliserer fargen i logoen til TrønderEnergi og henger utenpå en vanlig trebindingsvegg. Glassboksen henger på nordsiden og utgjør totalt ca. 400 kvm.

Innvendig har vestibylen grønnskjær med grønt glass i trappeåpningen, samt noen av de viktigste møterommene som styrerommet i fjerde etasje. I etasjene er det en blanding av cellekontor og landskap. Cellekontor på sørsiden og landskap på nordsiden basert på avstanden fra midtkjernen ut til nordveggen kontra avstanden fra midtkjernen ut til sørveggen. Kontorene har systemvegger. De to nederste kjelleretasjene er plasstøpt. En glassgård i midten går gjennom alle de seks etasjer over bakken.

Bygget ble overlevert 1. oktober. – For Reinertsen og også for meg personlig har denne byggetiden vært en meget interessant erfaring, smiler en fornøyd Lyså Knutsen.

Energiregnskapet
Sweco Norge AS er rådgivende ingeniører for både elektro (RIE) og ventilasjon, varme og sanitæranlegg (RIV) og har energirådgiver på bygget, som tilfredsstiller Energiklasse A.

– Bygningskroppen er selvfølgelig en vesentlig faktor, med gode U-verdier og fokus på å bygge tett, har vi fått et lekkasjetall på 0,40. Det er langt under kravet på 1,5 i henhold til byggeforskriften. Det er ikke et spesielt tiltak, men summen av alle tiltakene som kvalifiserer for A-merke, forklarer Elin Randli i Sweco. De viktigste tiltakene er tett bygg, gode U-verdier og høy varmegjenvinning på ventilasjon. Ventilasjonsaggregatene har varmegjenvinning med 85 prosents virkningsgrad. Det er også varmepume innbygd i aggregatene. Dette ga en ytterliggere reduksjon på beregnet energiforbruk, påpeker hun.

– I tillegg har vi lagt vekt på god behovstyring av belysning med bevegelsesfølere og styring av lysnivå etter behov i alle rom. Det er VAV på ventilasjon (Variable Air Volum) – dvs variable luftmengder som varierer med belastningene i rommene. Store rom har inneklimafølere. I mindre rom som enkeltmannskontor er det behovstyring med tilstedeværelsesføler, sier Odd Arne Stokseth, Sweco.

Elektrisk solcellepanel
– Det som til slutt fikk regnskapet til å gå opp var implementeringen av de elektriske solcellepanelene på sørfasaden, som gjør at man bruker mindre levert elektrisk energi. De har ingen oppvarmingsfunksjon, men går direkte inn i strømnettet til bygget, og skal etter beregningene tilføre ca 18.000 kilowattimer i året.

SFP-faktor
Forkortelsen står for SFP-faktor – Spesific Fan Power og beskriver viftens effektforbruk i forhold til levert luftmengde (kW/(m3/s)) Denne er prosjektert til 1,5 i energiregnskapet.

– En annen viktig faktor er utvendig solavskjerming. Dette er med på å redusere behovet til kjøling, som også virker gunstig inn på energiforbruket, sier Elin Randli.

– Leietaker TrønderEnergi har vært delaktige i planleggingen og spesielt viktig er deres nettverkssentral for drift og strømnett som er døgnbemannet.

SIMIEN-beregninger
– Vi hadde noen detaljerte runder med SIMIEN beregninger, beregningsprogrammet som er benyttet for Energimerket, for å få regnskapet under 84 kWh/kvm. Vi har gått veldig grundig til verks på beregningene, og hatt kvalitetssikring både internt og eksternt av Enova, sier Elin Randli avslutningsvis.

Tekst og foto: Anne-Beth Jensen