Bystasjonen nordre terminal

Svein Boasson AS har oppgradert Bystasjonen nordre terminal i Bergen sentrum.

Oppgraderingen omfatter et nytt terminalbygg, omlegging av infra-
struktur, ny vareleveransetilkomst til Bergen Storsenter og nytt perrong-
system. Svein Boasson har også korrosjonsbehandlet de store stål-
dragerne som bærer parkeringshuset Bygarasjen.

65 millioner kroner
Tiltakshaver er Bystasjonen AS. Prosjekteringsarbeidet for Bystasjonen nordre terminal ble ledet av Smidt & Ingebrigtsen AS. Paal J Kahrs Arkitekter AS har tegnet terminalbygget og Asplan Viak AS har hatt ansvar for trafikkplanlegging og landskaps-
arkitektur. Svein Boasson har utført arbeidene i hovedentreprise. Boassons entreprisekostnad er på 65 millioner kroner eks mva. Byggearbeidene startet i november i 2011. Terminalen ble åpnet 1. februar i år. Prosjektleder Kjell Arne Johnsen i Svein Boasson AS forteller at terminalområdet er 8.000 kvadratmeter og terminalbygget 600 kvadratmeter.

På bakkeplan
Tidligere gikk passasjerene gjenn-om en stor kulvert og til de enkelte perrongene via trapper. Tilkomst til de nye perrongene er nå på bakkeplan, med godt merkede gangfelt og ledelinjer.

Det nye terminalbygget ligger midt Bergen nordre terminal. Det lå forurensede masser på deler av området der terminalbygget er ført opp (betong med farlig maling og asbest). Disse massene er lagt i deponi. Bygget står dels på den gamle passasjerkulverten og dels på ti 18 meter lange stålkjernepeler.

Stål, glass og eik
Bygget er tilnærmet rektangulært. Bygget har eget bæresystemer i stål, fritt fra Bygarasjens stålsøyler som er bygget inn bak panel av eik. Taket flatt. Under dette ligger en bølgende himling av eikespiler. Fasadene er av glass, slik at publikum kan se når bussene kommer til perrongene rundt bygget. Bygget består av en stort åpen ventehall med benker av eikespiler og veggfelt kledd med paneler av eik, en Narvesen kiosk og toaletter. I ventehallen er det en stor informasjonsskjerm, tre mindre informasjonsskjermer publikum kan betjene selv og tre billettautomater. Søylene i bygget er smykket ut. Det går trapp og heis ned til den gamle passasjerkulverten (som inntil videre er stengt for publikum). Rundt bygget er det tydelige ledelinjer. Fra utsiden av bygget har bussjåfører tilgang til egne toaletter.

Bygget har en oppvarmet del med kiosk, toaletter og teknisk rom. Publikumshallen får overskuddsvarmen av ventilasjon fra oppvarmet del. Bygget har SD-anlegg og er fullsprinklet. Ventehallen tilføres frisk luft via søylene langs langveggene.

Stefan Törner har utsmykket ventehallen med intarsiaarbeider på søyler og en lysende skulptur som endrer farge (en vridd toveis pil plassert over trappen). Lars Morell har utsmykket de tette feltene i glassfasadene.

Bedre på prosjektstyring
Kjell Arne Johnsen sier at den lave takhøyden under Bygarasjen begrenset størrelsen på maskinene som kunne brukes.

– I tillegg måtte vi ta hensyn til busspassasjerer og fotgjengere og vareleveranser til butikkene i Bergen Storsenter. Stort sett har byggearbeidene gått ganske greit. Vi har hatt mellom 20 - 30 personer i aktivitet her. Gjennom dette prosjektet har vi blitt enda bedre på å styre underentreprenører, sier Kjell Arne Johnsen.

En øy med identitet
Sivilarkitekt Paal Kahrs i Paal J Kahrs Arkitekter forteller at området under Bygarasjen preges av grove dimensjoner med stålkonstruksjoner, et stort betongdekke, busstrafikk og Bybanen. Rundt Bygarasjen er det sterkt trafikkerte veier og store veggflater.

– Området manglet det meste av det vi ønsker oss av et godt og trivelig byrom. Terminalbygget og området rundt det skal være et sted for passasjerene, et sted som har en identitet som skiller den fra trafikkområdene. Derfor er det valgt mye bruk av eik med varm fargetone. Terminalbygget og øyen bygget ligger på har fått et lyst skiferdekke til forskjell fra de asfalterte kjørearealene, sier Kahrs.

– Himlingen av trespiler i varm fargetone er lagt som en lett bølgende flate som passasjerene kan gå under. Dette gir opplevelse av å komme til et mindre rom i det ellers så store terminalområdet. Veggene i bygget er trukket innenfor trehimlingen slik at områder rundt bygget favnes inn i lavere romsoner. Det føles bedre å sitte her under en overdekning enn i det store åpne rommet. Tre er brukt for å innføre et varmere materiale som er godt å ta og sitte på, sier Kahrs.

– Glassveggene bidrar sammen med gjennomgående gulvmateriale og himling til å gi visuell sammenheng mellom rom inne og ute. Ytterveggene i ventehallen er bygget med glass slik at det blir god visuell kontakt mellom perrongene og venteområdet, ifølge Paal Kahrs.

Tekst og foto: Ole Harald Dale