Aquarama

I tillegg til å være et av Norges største og mest moderne bade- og svømmeanlegg, skal Aquarama også gi innbyggerne i Kristiansand en rekke nye brukeraktiviteter, treningsfasiliteter og nærings-
arealer.

Aquarama er på hele 42.600 kvm BTA, fordelt på svømme- og badeanlegg, treningssenter, en stor delbar idrettshall, SPA-avdeling, spisesteder, p-anlegg og næringsvirksomheter. Hotellet skal være ferdig til sommeren, og blir Sørlandets største med sine 229 familierom.

Ser man bort fra gigantprosjektene i veisektoren, blir Aquarama med sin totalkostnad på rundt en milliard kroner, Norges største OPS-prosjekt (Offentlig Privat Samarbeid). Aktørene er Kruse Smith Eiendom og BRG Eiendom som gjennom Aquarama Kristiansand AS har påtatt seg en ikke ubetydelig risiko. AF BRG/Kruse Smith DA er total-
entreprenører i prosjektet.

– Vi stilte Marinetomten til disposisjon og ville ha et idrettsbasseng, en idrettshall og muligheter for å legge inn næringsarealer. Aquarama Kristiansand AS har utviklet forprosjektet, prosjektert, bygget og skal drifte anlegget i 60 år, sier prosjektleder for kommunen, Arne Birkeland. Kristiansand kommune eier idretts- og badeanlegget, og kjøper drifttjenester av Aquarama Kristiansand. Aquarama eier resten av arealene, og har kommunen som leietaker på vel 16.000 kvm av kontorlokalene.

Vinn-vinn
– Måten vi bygget opp konkurranse-
grunnlaget på og lot private få utvikle prosjektet er en vinn-vinn-situasjon for oss. Den gamle svømmehallen vi hadde var fra 1964. Den var forfalt, og vi trengte større plass og vi ville også tilgodese flere idretter. Å bygge og å drive svømme- og badeanlegg er en risikosport. Man må knytte til seg noen med svært god kompetanse på både prosjekterings- og utførelsessiden. Den leverandørorganisasjon som har bidratt, har svært lang erfaring og kompetanse, fastslår Birkeland.

Asplan Viak har vært engasjert i prosjektet siden reguleringsarbeidet startet i 2008/2009. De har gjennom flere tiår bygget opp solid kompetanse på denne typen anlegg og bidrar med hele spekteret av rådgivningstjenester; arkitektur, landskapsarkitektur, interiør (dog ikke for det kommende hotellet), brannrådgivning, bygg, vannteknikk og -attraksjoner.

– Det har vært utfordrende og interessante oppgaver for oss, og totalt har vi på arkitektsiden vært 12 arkitekter, forteller fagansvarlig arkitekt, Cecilie Bjerke Skjømming i Asplan Viak.

– I starten var utfordringen å få økonomien på plass, det eneste vi visste var at det skulle inneholde et 50-meters svømmeanlegg og en idrettshall. Vi startet tidlig, da vi kom til forprosjektet hadde vi så godt som detaljkalkulert prosjektet. Men investeringene er en ting. Driftkostnadene en annen. De skal vi jo ha kontroll på i 60 år, det skal ikke mye feilkalkulering før det blir store kostnader på oss i ettertid, sier prosjektleder Geir Hille i BRG Entreprenør.

Maks levetid
OPS-avtalen mellom partene definerer en tilstandsgrad som anlegget skal ha. Her er tilstandsgraden 2, som er som nesten nytt å regne. Anlegget skal ha en totalgjennomgang med jevne mellomrom. Skulle noe begynne å ruste, tilfredstilles ikke tilstandgraden og tiltak må iverksettes. Kortsiktige løsninger kan derfor fort bli dyre; totalentreprenørene var avhengig av å velge absolutt høyeste korrosjonsklasse på materiell.

Vare i 60 år
– Et badeanlegg er et svært aggressivt miljø som utsetter også festemidler for store påkjenninger. Her måtte vi ta hensyn til de 60 årene vi skal drifte det. Vi måtte gå mange runder med leverandørene for å få dokumentasjon på slitesterke festemidler som holder god kvalitet over mange år, sier Ørjan Peersen, anleggsleder for svømme- og badeanlegget i Kruse Smith.

Lavenergi
Energikostnadene ved et badeanlegg er store. Fjernvarme og en kjøleveksler fra 110 meters dyp ute i fjorden gir lavenergiresultater.

– Under prosessen har Aquarama Kristiansand sett at det er fornuftig å legge inn ekstra energitiltak. De har bygget et lavenergi svømmeanlegg, det første i Norge. Disse merinvesteringene har Aquarama Kristiansand selv tatt, tilbakebetalingen kommer når det blir driftsoverskudd, sier Birkeland.

Fra første fase har fokuset vært på gode energivurderinger også hva varmegjenvinning av vann og luft angår. Gråvannet i badeanlegget, inklusivt spylevannet, danner grunnlag for forvarming av varmt tappevann fra 7 grader til 32 grader for hele Aquarama. Alle byggene har også varmegjenvinning av ventilasjonsluft med en virkningsgrad på 82 prosent i snitt for hele året.

Membraner
Trykktestene av badeanlegget ga et lekkasjetall på 0,36, noe som blant annet tilskrives løsningen med at alle ytre konstruksjoner er i vanntett betong og fungerer som en dampsperre.

– På taket er det hulldekker, med papp, isolasjon og tekking. Ved alle detaljer mellom glass, stålprofiler og betong er det også tettet omhyggelig. I visse soner over hulldekkene er det også lagt et par tusen kvadratmeter med karbonforsterking, sier Peersen. Både han og Hille er svært fornøyd med prosessen, og er taknemlig for å ha fått være med på å etablere et praktbygg midt i byen.

Det store bassenget på 25 x 50 meter ble støpt etter alle gode råd og forskrifter, med korrekte resepter på betong og tilstrekkelig armering. I teorien skulle det være tett, men den enorme konstruksjonen ga enkelte riss, og første prøvefylling avslørte lekkasjer. Dermed ble det valgt å legge membran også i hele bassenget.

Aquarama har fått en av byens flotteste beliggenheter, og ligger inntil den svært populære Bystranda. Aquarama er trukket litt tilbake fra sjøen, det påkostede utomhusanlegget skal også være ferdig i sommer. Herfra er det inngang også inn til den store vestibylen.

– En del av anlegget har vi delt i to. Ut mot sjøen og til parken er badeanlegget, som skal være et åpent og transparent volum. På den andre siden av vestibylen er det mer tradisjonell bygningsmasse, med et muralt preg. Her ligger kontorer, næring og hotellfunksjon. Vi har prøvd å synliggjøre de to hallvolumene med et spileverk som et lett kjennbart element. Fasadene er lange, opptil 150 meter, derfor har vi variert både uttrykk og høyden, sier Skjømming.

– At det er et OPS-prosjekt som skal driftes av entreprenørene merkes på kvalitet og løsninger som skal vare lenge. Det ser vi ved generelt på overflater ute og inne, også natursteinsfasader, samt på byggtekniske detaljer. Vanlige totalentrepriser har ikke det fokuset på kvalitet, her betyr driftskostnader mye, påpeker Skjømming.

– Jo, vi har sett at vi har fått flere levedyktige løsninger og bedre kvalitet på svømmeanlegget enn vi sannsynligvis hadde fått ved en ren totalentreprise uten noe fremtidig driftsansvar, bekrefter Birkeland.

– Vi ligger innenfor budsjettet og har hatt mindre enn en prosent endringer. Kristiansand har fått et utrolig bra anlegg, prosjektert og bygget på forholdsvis kort tid. Utgiftene for kommunen er forutsigbare i mange år fremover. Det styrker samholdet og kommunenes interesse at vi får 40 prosent ved et overskudd. Mens det ved et eventuelt underskudd ikke er noe risikodeling, avslutter Birkeland.

Tekst og foto: Trond Joelson