Rykkinn Senter

Rykkinn i Bærum var i sin tid et testprosjekt innen byplanlegging, og består nå for en stor del av blokk- og småhusbebyggelse. Utbyg-gingen tok for alvor til tidlig på 1970-tallet, og den eldste delen av senteret er også oppført i denne perioden. Norsk Kjøpmannsinstitutt drev undervisning av fremtidige butikksjefer i bygget, før det ble gjort om til kjøpesenter i 1986.

NorgesGruppen Eiendom overtok som eiere i 1998 og har i alle år på Rykkinn hatt en meget høy omsetning i sin egen Meny-butikk. Men senteret har alltid hatt en trofast og stabil kundegruppe, som burde kunne økes i antall.

Var mer å hente
– I en radius på åtte minutter med bil har vi en kjøpesterk kundegruppe på 55.000 personer. Det er et potensial vi skal utnytte. Men først måtte vi gjøre senteret mer attraktivt; oppgradere, utvide tilbudet ved å få inn den rette sammensetningen av butikker, og å kunne tilby en vesentlig bedre parkering innendørs. Det var nok av utfordringer, siden mye av bygningsmassen er fra åttitallet, dog med en påbygging i 1997, forklarer prosjektsjef i NorgesGruppen Eiendom, Marte Vamnes.

– Vi måtte få til en maksimal utbygging, men uten å ødelegge kjøremønsteret inn fra Paal Bergs vei. Mot vest er det en kommunal tomt, den kunne ikke bebygges. Eneste mulighet var å legge til et volum mot øst, der vi kunne utnytte terrengfallet og legge parkeringshuset i to plan inn der høydeforskjellen mot sør er ganske stor. Samtidig hadde biblioteket og grendehuset et ønske om å knyttes nærmere senteret. Det har de nå fått med en egen inngang direkte fra sine lokaler, sier Ragnhild Torsteinsrud Smith fra Meinich Arkitekter. De har gjennom Meinich Inne også vært interiørarkitekter i prosjektet.

Største til nå
Håndverkskompaniet har en totalentreprise til en verdi av 115 millioner kroner. Det er den største enkeltkontrakten firmaet i sin 20-årige historie har hatt. Den fysiske oppstarten var med riving av et lite og mindre brukbart p-hus i juni 2013. Mens senteret var i full drift, ble det nye p-huset på 5.500 kvm og 3.800 kvm nye forretningslokaler bygget utenpå eksisterende senter.

Det nye tilbygget ble lagt inn til det eksisterende uten å fjerne grenseskillet. Da tilbygget stor ferdig i juni 2014, begynte arbeidet med å ta hull i de eksisterende fasadene for å koble sammen.

– Å sette opp og montere et prefab-bygg er ikke krevende. Det handler om tegninger og planer og kan gjøres av nesten hvem som helst. Å bygge om kjøpesentre i full drift er et eget fag, det handler om å være tilstede og ha nok av erfaring med seg i bagasjen. Det har vi fra mange tilsvarende prosjekter, blant annet fra Lillestrøm Torg og fra Metrosenteret, presiserer daglig leder i Håndverkskompaniet, Sivert Varvin.

– Kostnadsmessig utgjør ombyggingen en liten del, men er uten tvil det mest krevende. Nettopp derfor måtte vi engasjere noen som kunne vise til tilsvarende erfaring. De måtte være fleksible og kunne håndtere alle eventualiteter som fortløpende dukker opp, bekrefter Vamnes.

Nå ble også de nesten 8.000 eksisterende kvm modernisert og oppgradert. Det ble nye fronter, nye skjørt og himlinger, i tillegg til etablering av flere nye og flytting av mange av de eksisterende butikkene.

– For å unngå å skjære i dekkene valgte vi å legge rullebåndene i den nye delen, og plassert så sentralt som mulig. De ligger nå inntil den tidligere ytterveggen, og under det etablerte glasstaket, sier Torsteinsrud Smith.

Flisgulvet skulle opprinnelig beholdes, men NorgesGruppen valgte å oppgradere alle fellesarealer - nesten 2.000 kvm - med et nytt StenoTerrazzo gulv. Det ble gjort mens senteret var i full drift. Alle tekniske anlegg, inklusive varmepumper og kjøleanlegg er nye.

– Ombygginger mens full drift pågår er noe Håndverkskompaniet kan. Suksesskriteriet og fundamentet for å lykkes er våre funksjonærer og egne håndverkere som har mange års erfaring med slike jobber i Håndverkskompaniet. De vet hva som kreves for å koordinere alle fagene som kommer etter hvert i riktig rekkefølge, sier Varvin.

– Vi bygger mest for profesjonelle flergangsbyggherrer som NorgesGruppen Eiendom. Som byggherrer har de vært aktive gjennom hele byggeprosjektet og har selv fulgt opp prosjektet i detalj. Dette gode samarbeidet med en byggherre som kjenner til entreprenørens utfordringer i det daglige er en suksessfaktor, og et stort bidrag til entreprenørens arbeidsglede, avslutter Varvin.

Varm palett
Meinich Inne ville at de landlige omgivelsene på Rykkinn kunne anes i det nye senteret.

– Vi ville ha en varm palett der bruk av treverk også skulle gjøre det mykere i kombinasjon med et nordisk lys. Derfor er det brukt bambus på sentrale steder, blant annet på bakveggen ved rullebåndene. Senteret har nå fått en tiltalende atmosfære der sammensetningen av åpenhet, farger materialer og lyssetting er på et riktig nivå, sier Torsteinsrud Smith.

Lysportal
For å rette riktig fokus på inngangspartiet ved lokket uten å bygge ytterligere i høyden, måtte andre virkemidler tas i bruk. En lysportal som kan programmeres i mange millioner farger, rammer inn inngangen.

– Det er brukt Plexiglas Endlighten, den originale patenterte akrylen, som med kantbelysning gir en helt homogen lysflate, sier salgssjef Rolf H. Sørum hos Kreativ Plast. – Systemet består av tre lag, og bygger ikke mer enn ca. 40 millimeter. Det er plass-besparende, ikke krevende å bygge og er også lett å drifte ute i all slags vær, sier han.

NorgesGruppen Eiendom er faktisk en av landets ti største eiendomsaktører, og har et årlig investeringsbudsjett på mellom 500 og 600 millioner kroner innen detaljeiendom. For logistikk-
delen gjennom Asko er budsjettet like høyt eller mer. Antall leide kvadratmeter og i egen eie er på nesten 1.900 000 kvm (!).

– Rykkinn Senter er viktig for oss, og en kostnadsramme på 155 millioner kroner er en vesentlig investering. Så var det da også vesentlig mer komplisert enn å bygge en enkeltstående daglig-vareforretning, avslutter Vamnes i NorgesGruppen Eiendom.