Statoil Sandsli

Arbeidene er utført i totalentreprise av Skanska Norge, og da aktiviteten var på topp var så mange som 420 personer i arbeid på byggeplassen.

Niels Torp Arkitekter har tegnet nybygg og opp-
gradering av eksisterende bygg, mens Sweco Norge har vært totalrådgiver.

Grunnarbeidene startet i juli 2011, og byggearbeidene ble fullført i mai i år. I september startet den omfattende innflyttingsprosessen.

– Nå er 3.300 ansatte i Bergen samlet på Sandsli. 1.500 holder til i det nye kontorbygget, sier kommunikasjonsleder Eli Rye i Statoil i Bergen.

Niels Torp Arkitekter opplyser at bygningene er lagt omkring et samlende parkbehandlet gårdsinteriør, med avvekslende behandling av grønne flater for opphold, hvile, møter og fest.

– Resepsjon, visningsarealer, møtesenter, kantine og den utenforliggende parken danner et sammenhengende fellesareal, som både hver for seg og samlet gir mange bruksmuligheter både for interne arrangementer og for presentasjoner utad. En kan gå tørrskodd fra alle arbeids-enheter til resepsjon, møte-
senter og kantine. Hovedinngangen er klart markert som enden av alléen. Det er avsatt plass for shuttle-busser og taxi, opplyser Niels Torp Arkitekter.

Hovedaksen for kommu-nikasjon er rettet klart diagonalt gjennom anlegget, linjen fra entrépartiet fanges opp av brospennet mot Sandslihaugen. Anlegget får sin biadkomst herfra. Fellesarealene er samlet i et nybygg med inviterende paviljongpreg: Visnings-
senter, møteromspool, kaffebar og kantine. Alle rom har god kontakt med Storstuen.

– Kontorbygget er om-
fattende, og for at det skal være et så effektivt bygg som mulig er det lagt ekstra vekt på klarhet, enkelhet og oversiktlighet. Kommunikasjonslinjene er orientert mot dagslyset og har fondmotiv i landskapet utenfor. Klare, enkle kommunikasjonssoner gjør det lett å orientere seg. For å kunne møte de stadig skiftende behov for arealer og oppdeling i divisjoner og mer eller mindre selvstendige avdelinger er en reversibel oppdeling av det samlede anlegget fullt mulig, opplyser arkitekten.

Betong og glass
– Nybygget er avlangt og buet. Kjelleren er støpt vanntett og inneholder parkeringsanlegg for biler og sykler, flere store tekniske rom og flere trimrom. Det er prefabrikkerte dekker i parkeringsanlegget, mens resten av kjelleren er plasstøpt, forteller prosjektleder Dag Tore Fleischer i Skanska Norge.

Totalt har det gått med 25.000 kubikkmeter ferdigbetong, i hovedsak B35, kjørt til byggeplassen på cirka 4.200 billass. Under kjelleren er det et fordrøyningsbasseng for overvann.

Bærende konstruksjon over bakkeplan består av plasstøpt betong og stål. Taket er tilnærmet flatt. Glasstaket over glassgården er på drøye 2.000 kvadratmeter. Fasadene er tekket med fiberbetong og aluminium og har store glassfelt mot glassgården.

Det er naturstein på gulvet i glassgården, parkett i fellesarealer og tepper i kontorer og møterom. I kontoretasjene er det fleksible elementvegger og systemhimlinger som horisontalt lydskille.

Miljøvennlig bygg
– Vi var påpasselig med provisorisk tetting under oppføringen og at fuktmålinger ble gjort før bygget ble kledd igjen, sier Dag Tore Fleischer.

Det er 20 cm isolasjon i veggene og i snitt 30 cm i taket. Vinduer og glassfelt har en U-verdi på 0,8. Bygget er trykktestet og har en luftutskiftning på 0,5 per time. Materialene er robuste og har lang levetid. Alle vinduene er i aluminium. Bygget har desentraliserte renholdsstasjoner og er tilrettelagt med sentralstøvsuger. Nær bygget er det armert gressplen slik at det er god tilkomst med lift for å utføre renhold og arbeid på fasadene.

Hele bygget har universell utforming, og er ført opp etter Skanskas grønne prinsipper og Statoils krav til materialer. Det er støydemping med trespiler i fellesområder og med akustisk dempende puss i lobby/resepsjon.

110 kWh
Nybygget er prosjektert og ført opp etter TEK7. Oppvarming skjer med en kombinasjon av vannbåren gulvvarme og radiatorer og er basert på fjernvarme, varmegjenvinning fra egen datahall og luft til vann varmepumper. Kjøling skjer via ventilasjonsanlegget i form av kombibafler forsynt med isvann i tillegg til kjølt luft i aggre-gatene. Beregnet energibruk per kvadratmeter per år er 110 kWh, noe som plasserer det i energiklasse B. Bygget har fem reserve-kraftgeneratorer, 7.000 datapunkter og 1500 gridruter. Ventilasjonen er balansert og behovsstyrt (VAV).

Bygget har sentral driftskontroll og søppelanlegg for vanlig avfall og for våtorganisk avfall. Brannsikring er ivaretatt med full-
sprinkling og inergen slukkeanlegg i datahall og under instal-lasjonsgulv i kontorlokaler. Solavskjerming skjer med utvendige automatiske persienner og screenduk på glasstak.

I parkeringsanlegget er det plass til 940 biler, en økning på 400 i nytt anlegg. Kontorkomplekset har en innendørs sykkelparkering som rommer 400 sykler og har mulighet for spyling. Utenfor byggene er det stativer med plass til 340 sykler, de fleste under tak. I kjelleren er det også en spinningsal, en apparat- og aerobicsal og 1.278 ventilerte garderobeskap.

Utfordrende prosjekt
Prosjektleder Dag Tore Fleischer i Skanska Norge sier at han er stolt over å ha vært med på å føre opp og rehabilitere en bygningsmasse som er nesten like stort som Haukeland Universitetssykehus. Men han legger ikke skjul på at størrelsen på bygget har utfordret Skanska på mange områder.

– Dette er et kjempeprosjekt. Derfor knyttet vi tidlig til oss konsernets beste ressurser. Vi har brukt Skanska-selskapene Vassbakk & Stol, Skanska Tekniske Entrepriser, utleieselskapet UCO, innredningsselskapet Acusto, Skanska Tsjekkia og andre ressurser internt i konsernet. Dette er noe av det mest krevende jeg har vært med på. De største utfordringene var å realisere glassgården, å sprenge tett inntil eksisterende bygningsmasse og store og avanserte tekniske anlegg. Alle har stått på for å levere til riktig tid, med høy kvalitet og med et godt HMS-arbeid. Vi har tatt med oss nyttige og lærerike erfaringer som vi vil dra videre inn i andre prosjekter, sier han.

Sprengningsjobben pågikk et helt år og omfattet en kvart million kubikkmeter med forsiktig sprengning. Det innebar ifølge Fleischer en stor jobb med å transportere bort massene i et allerede belastet trafikksystem.

– De ansatte i Statoil opplevde nok dette som en krevende tid, men gjennom mye informasjon og at de så at sprengningen gikk på rekordfart så utviste de stor forståelse og interesse for dette arbeidet sier Trond Pettersen Valeur, som var Skanskas prosjekt-
leder i starten av byggingen.

Skanska Tekniske Entrepriser fikk ansvaret for den tekniske pakken i prosjektet og har sammen med den tekniske grup-
peringen FN-Gruppen levert et komplett teknisk anlegg.

Klimavegger og fasader er utviklet og gjennomført i nært samarbeid med Skanska Tsjekkia. Klimavegger er produsert som elementer i egen fabrikk i Tsjekkia. Her har det vært fokus på å få til løsninger med god kvalitet og effektivt på montasjetid. Tetthetsmålinger viser at man har lyktes med å få til gode og tette klimavegger. Skanska Tsjekkia hadde også ansvaret for glasstak og glassfasader.

– De mange underentreprenørene som har vært med i prosjektet har gjort en meget god jobb for å levere dette gigantprosjektet, ifølge Pettersen Valeur.

Skanska har som totalentreprenør også hatt ansvaret for et BIM-
prosjekt der felles kompetanse fra prosjekterende, arkitekt og entreprenør samlet har gitt meget gode resultater. Både Sweco og Niels Torp har sammen med Skanska bidratt til at dette prosjektet er et godt BIM-prosjekt. Prosjektet har brukt lesebrett og BIM til kvalitetsoppfølging, testing, HMS-styring og produksjon.

– Det har hjulpet oss mye. Med et så stort prosjekt er BIM definitivt et godt verktøy som bidrar til å holde alle aktørene informert og samkjørte, sier Pettersen Valeur.

BIM viktig
Sweco Norge har vært totalrådgiver og prosjektert bygg, VVS, elektro, geologi, brann, akustikk, samferdsel og VA og dessuten vært landskapsarkitekt. Tor Helge Indrebø, divisjonsdirektør for bygg i Sweco Norge, sier at Statoil Sandsli er et spennende prosjekt med mange tekniske utfordringer.

– Vi har brukt ekspertise fra hele Sweco og prosjektet har bidratt til å utvikle vår kompetanse, sier Indrebø.

Han sier at prosjektet har vært delt i et byggprosjekt som ivaretar prosjektering og planlegging av 55.000 kvm nybygg og noe om-
bygging av eksisterende bygningsmasse, inkludert landskaps-planlegging.

– Vi har også planlagt nytt veisystem som omfatter broer, kulverter, rundkjøringer og veier. Prosjektet er organisert med disiplinledere for hvert teknisk fag som er styrt og koordinert av prosjekteringskoordinator og BIM-koordinator. Flerfaglig helhetstenkning har vært nøkkelen til å få til et bygg som oppfyller kravet til fleksibilitet, generalitet og elastisitet. Vi ser at det har vært en stor fordel for prosjektet at Sweco har hatt alle fag-
områdene samlet under ett tak. Vi har i deler av prosjekterings-perioden samlet prosjekteringsteamet i eget prosjektkontor for å få til bedre koordinering og samhandling mellom fagene, sier Indrebø.

I de mest hektiske periodene av prosjektet har opp mot 40 personer fra Sweco vært med.

– Vi har brukt spisskompetanse fra hele Sweco-systemet, men hovedaktiviteten har blitt kjørt fra vårt kontor i Bergen, noe som har gjort oppfølging på byggeplass enklere. Det har vært stor entusiasme i prosjektgruppen og vi er meget stolt over å ha vært med å utvikle et fantastisk bygg for Statoil, sier han.

Hvor mye tid som er spart direkte i prosjektering ved bruk av BIM er ifølge Indrebø vanskelig å si.

– Vi hadde ikke klart å gjennomføre et så stort og komplekst prosjekt så raskt uten bruk av BIM. BIM er like mye prosess som modell. Vi får opp problemstillinger som blir visualisert i modellen på et tidlig tidspunkt slik at beslutningene for byggherre, brukere, entreprenør og oss som rådgivere kan tas på rett grunnlag og på et tidlig tidspunkt. BIM blir dermed brukt i hele prosjektgjennom-føringen både for prosjektering og bygging. Dette sparer tid og penger i prosjektet. Vi har også koblet modellen mot strukturelle analyser både på konstruksjonsfagene og tekniske fag, noe som også gir optimalisering av løsninger. I dag bruker vi BIM som en naturlig gjennomføringsprosess på alle prosjekter, sier Indrebø.

Indrebø forteller at prosjektets størrelse og kompleksitet har vært en utfordring.

– Det har vært krav til solide løsninger på alle plan. Ikke minst har det vært utfordrende at arbeid har pågått samtidig som det har vært full drift i eksisterende bygningsmasse. Koblingen til eksisterende infrastruktur og eksisterende bygningsmasse har vært krevende. Det har vært et svært godt samarbeid mellom alle aktørene i prosjektet. Statoil har som byggherre ledet prosjektet på en utmerket måte og bidratt til at det har vært godt samarbeid mellom arkitekt, rådgiver og entreprenør, sier Indrebø.

– Vi ser hvor viktig det er å ha kontinuitet på alle nøkkelpersoner gjennom alle faser i prosjektet og ikke minst ha stort fokus på ledelse, planlegging og kommunikasjon i prosjektet. Vi er stolt av å ha vært med på å ha vært med på å realisere et av de største og mest avanserte kontorkompleksene i Norge, sier Indrebø.

Atriumshage
Disiplinleder Karl Magnus Forberg for landskapsarbeider i Sweco forteller at uteområdene på Sandsli er på cirka 38 mål og at de rommer en stor atriumshage med tilkomst fra alle bygg. Hagen inneholder et stort amfi, fontene, samlingsplass, benker og store vegetasjonsfelt.

Uteområdene omfatter også adkomstområde med flott lindeallé, kunstverket Orangeriet og gjesteparkering. I tillegg til ny infrastruktur rundt byggene er det etablert en offentlig øst-vest gang- og sykkelvei gjennom anlegget med gangbro. Det er ny kulvert og avkjøring med rundkjøring fra Sandsliveien.

Forberg sier at særlig atriumshagen bød på utfordringer, siden den ligger på både nye og gamle parkeringskjellere.

– Det var nødvendig å jobbe veldig tett med de andre fagene for å sikre at vekten av hagen ikke ble for høy, at vannet rant rett vei og at terrengnivå var riktig i forhold til byggene. Dette løste vi gjennom gode diskusjoner med de andre fagene, og med utførende. Uteområdene har fått meget gode tilbakemeldinger fra byggherre og brukere, sier Forberg.