Stormen teater, konserthus og bibliotek

Det var i 2009 Daniel Rosbottom og David Howard i det britiske arkitektfirmaet DRDH vant konkurransene for utbyggingen med konseptet «Urbane Figurer». Oslo-baserte Dark Arkitekter var ansvarlig søker og samarbeidspartner i Norge.

– Byggene er forskjellige i innhold og størrelse, men er i slektskap arkitektonisk. Hovedgrepet er å dele byggene opp i mindre volum slik at de tilpasses den skalaen som er i byen for øvrig. Selv om det i utgangspunktet er et stort volum på teater- og konserthuset fremstår det som mindre massivt, fordi det skjer en oppdeling i fasadelivet, sier prosjektleder Tore Vindenes i Rambøll.

– Fasadeelementene fra Overhalla Betongbygg fremstår i mange ulike varianter med forskjellig behandling. Noen er i slipt, noen er i børstet betong og behandlet med antitagging i nederste del. Vi har tatt forskjellige hensyn til at de står i et maritimt miljø med stor overdekning på armeringen for å unngå korrosjon. Overhalla monterte selv fasadeplatene i løpet et helt år. Selv om det kan se ut til at fasaden har mye glass, er det i sum ikke så mye. Persienner skal skjerme mot intenst lys og soloppvarming. Byggene er gode klasse B-bygg, påpeker han.

Lokal arbeidskraft
Han beskriver byggeprosessen som en formidabel oppgave som ble håndtert av landsdelens egne entreprenører og rådgivere innen flere fagområder. På grunn av prosjektets størrelse ble det delt opp i 25-30 rene byggentrepriser i tillegg til de mange innkjøpsentreprisene, og han anslår at de har forhandlet frem rundt 50 kontrakter.

– Vi var kanskje litt heldige med tidspunktet i markedet, og fikk bra konkurranse, samtidig som vi fikk inn mange lokale entrepre-nører. Det var også litt av strategien å få det lokale næringslivet til å delta. Likevel var noen av entreprisene så store at de var i grenseland for hva lokale entreprenører kunne håndtere også tidsmessig, sier han.

Av utenlandske entreprenører trekker Vindenes frem neder-landske Trekwerk, som er spesialist i sceneteknikk og tyske Funa som er spesialist på lyd samt spanske Frapont som hadde salsinnredning og la «raised floor», som underentreprenør for Gunv. Johansen Bygg.

To store kontrakter
De store kontraktene ble delt opp i kulturhus og bibliotek. Reinertsen hadde begge kontraktene på betongentreprisene. Det samme hadde Gunv. Johansen Bygg på tømrer- og snekker-entreprisen.

– Vi fikk en forsinkelse på den opprinnelige fremdriftsplanen, men ut i prosessen satte vi en ny sluttfrist som ble holdt. Det skyldes to ting. Vi kom litt sent i gang og under utgravingen av bibliotek-tomten ga spunten etter med påfølgende vannlekkasje i tomta i tre måneder. Det var en omfattende jobb midt i Bodø sentrum med sprenging, graving, støy, trafikk og bråk. Men det gikk utrolig godt. Vi la opp en plan, der vi informerte naboene om «hva skjer nu», som ble vel mottatt, forteller Vindenes.

Han legger ikke skjul på at det har vært en tøff prosess med delte entrepriser og en stor stab av fremdriftsplanleggere og bygge-ledere osv.

– De britiske arkitektene har vært jevnlig på byggeplassen og gått sine runder. De har hatt stor tilstedeværelse i forbindelse med byggingen, understreker han.

Biblioteket
Ifølge Vindenes er biblioteket et enklere og åpnere bygg og ikke så teknisk komplisert som kulturhuset. Det er et fleksibelt bygg med oppforet gulv, «raised floor». Alt av tekniske føringer ligger i gulvet. Bare ventilasjonsristene er synlige. I himlingen er det kun sprinkleranlegg, lys og akustisk demping. Bygget er møblert med reoler som kan flyttes og justeres for forskjellige arrangementer, der man over alt finner teknisk infrastruktur i gulvet som kan kobles til. Det er et lyst og åpent bygg med utsikt rett mot havet, i motsetning til kulturhuset med sine lukkede saler og med akustiske krav mellom de enkelte delene av bygget.

Bevegelige lydabsorberende paneler
I teater- og konserthusets storsal er veggene kledd med faste eikepaneler og bevegelige lydabsorberende paneler. Harde og myke overflater gir ulik etterklangstid.

– En vanlig symfonisk akustisk konsert skal ha lengre etter-klangstid enn for eksempel en forsterket konsert. Dette regulerer man ved å endre overflaten fra myke til harde overflater. De akustiske lydabsorberende panelene er skyvbare (motorisert) som også kan dekke til deler av de harde eikepanel-overflatene. Ønsker man et rom som gir lang etterklang skjules de lydabsorberende panelene, og man får en ren eikeoverflate. Slik kan man enten benytte de harde overflatene eller en blanding av harde og myke for å få ønsket etterklang i rommet. Rammeverket til de skyvbare elementene er produsert av det nederlandske firmaet Trekwerk bv, og Frapont produserer eikeelementene og leverer absorbentplatene som settes inn i rammene. Trekwerk bv lagde også skinnene som gjør at panelene kan skyves frem og tilbake. Innredning av saler med akustiske elementer er en entreprise Frapont har med Bodø kommune. Himlingen og balkongfrontene i storsalen består av kalsiumsulfatplater som er levert av Frapont. Råmaterialet ble produsert i Tyskland, fraktet til Barcelona og bearbeidet der før de ble levert i Bodø, forklarer prosjektansvarlig Dagfinn Nilsen i Bodø kommune.

Scenemodus
Scenen og salen framstår som et rom i konsertmodus, men sal og scene kan skilles med hengslede vegger og tepper i teatermodus.

– Det kan fungere som konserthus med eikekledning i tak og veggpanel, og blir et rom som henger sammen med og oppfattes som ett stort rom. Vi har også det motsatte, teatermodus, med svarte tepper og et tydelig skille mellom sal og scene. Det er en ombygging som gjøres hver gang det skifter fra teater til konsertmodus og som tar seks-sju timer for fire mann, forteller Johnny Skarstein, byggeleder Sceneteknikk i Bodø Kulturhus.

Lillesalen
Lillesalen er en bisal som tar 255 sittende tilskuere og er plassert i underetasjen. Den vil benyttes til arrangement som ikke fyller hovedsalen. Lillesalen vil få en lavere etterklang enn storsalen. Den vil få en etterklang på 1,4 sekunder for akustisk musikk, mens for forsterket musikk vil det være mulig å senke den til 1,0 sekunder.

– Det er en fleksibel sal med uttrekkbart amfi og flatt gulv og som har mulighet for små bord og stoler eller langbord. Det tekniske anlegget i taket er flyttbart i lengderetningen og kan snu hele rommet i alle retninger med samme gulv på scene og i sal, sier Skarstein.

Sinus
Tilleggsscenen Sinus er plassert i underetasjen på Stormen teater og konserthus. Sinus har en kapasitet på 460 personer. Den vil være et regionalt kompetansesenter for jazz, rock, pop og folke-musikk. Sinus skal være en scene for lokale musikere, hvor de kan spille konserter, øve og jobbe med andre musikere i utvikling av musikkmiljøet i Bodø. Det vil også være en scene til bruk under festivaler, som for eksempel Parkenfestivalen og Bodø Hardcore Festival. Sinus' etterklang vil være tilpasset forsterket musikk, med en etterklang på 0,6 til 0,8 sekunder. Begge salene vil være lydisolert for å unngå lydgjennomgang mellom salene.