Kulturfabrikken Sortland

Produksjonen i Hermetikken as (Vesterålen fiskeforedling, med de grønne og hvite fiskebolleboksene) skulle flytte ut av sine gamle lokaler nede på kaia i Sortland. I en tilbudsrunde som kommunen utlyste for lokalisering av et Kulturhus og et nytt hotell, vant en grupperingen med fabrikktomta ved Kaia. Kulturfunksjonene skulle innpasses i det gamle industrianlegget og hotellet bygges på en fylling delvis ute i vannet. Begge prosjektene er en forut-setning for hverandres drift. Kommunen bygger Kultur-fabrikken og en privat gruppering hotellet.

– Byggingen av Kulturhuset og hotellet er med på å utvide sentrum i Sortland mot nord og etablerer også et sentralt torg ved Kai-
fronten. Kulturfabrikken ferdigstilles nå, og det antas oppstart av byggearbeidene for hotellet i løpet av året, forteller arkitekt Jan Knoop i LPO Arkitekter.

– Etter nærmere analyser av de eksisterende husene til industrianlegget Herme-tikken, måtte større deler av de gamle fabrikkbygningene rives. Enkelte deler står igjen inne i anlegget, men det nye prosjektet fyller ut kvartalet mellom tilstøtende gater og bygninger. Mot nord ligger Kystnæringssenteret, et næringsbygg i tre etasjer som hadde en delvis åpen etasje på bakkeplan, og mot vest Gårdsalleen 10 et næringsbygg i tre etasjer. Kommunen ervervet også en etasje i Gårdsalleen og andre etasje i Kystnæringssenteret for innpassing av funksjoner knyttet til Kulturfabrikken. Nærheten til sjøen og kaia for Hurtigruta gir prosjektet en klar eksponering også mot forbipasserende og tilreisende med båt. Det blir gangforbindelse fra Hurtigrutekaia direkte inn på det nye torget hvor forbindelsen mellom Kulturfabrikken og hotellet blir en «portal» mot sentrum, framhever han.

Fasader i tegl og metall
Ifølge Knoop er fasadene utformet med en base som skal knytte hele kvartalet sammen og eksponere bygningens indre. Her er hovedinngangen fra torget og åpninger/vinduer som speiler aktivitetene inne i huset. Inngangen skal være tydelig og enkel å finne. Basen løper rundt hele kvartalet også under det eksisterende Kystnæringssenteret.

– Den skal være robust, imøtekommende og holdbar og vakker over tid. Denne delen av fasaden er utført i tegl. Murveggen vil ha historisk forankring til de gamle produksjonslokalene til Hermetikken som måtte rives. Den er solid, vedlikeholdsvennlig og blir bare vakrere over tid. Vi ønsker at teglveggen skal ha en variasjon og refleksjon fra det helt spesielle lyset på Sortland gjennom året, og som også skal gi assosiasjoner til sildestimer og de varierte refleksene i havoverflaten. Over basen svever en øvre del av fasaden rundt vestibylen, den store salen og tekniske rom. Denne er lettere og er utført i metall med assosiasjoner til hermetikken og fiskebolleboksen, signaleffekt i byen, henvendelse og fjernvirkning.

– Fasaden har en enkel metallkledning som værhud på klimaveggen, og på denne er det utforet en perforert og lakkert metallplate i aluminium. Gjennom et samarbeid med kommunen er platene på den øvre delen av fasaden og et parti rundt hoved-inngangen farget blå innenfor Sortlandspaletten, sier Knoop.

Største prosjekt for Sortland Entreprenør

– Sortland Entreprenør er en stor lokalentreprenør, men regionalt og nasjonalt blir vi noe mindre, sier daglig leder Tor Halvard Gregersen i Sortland Entreprenør.

– Kulturfabrikken er vårt største prosjekt noen sinne. Vi har lagt mye ressurser i prosjektet for å løse det på en god måte, og har hatt en grei dialog med byggherren. Opprinnelig var kontrakten på 163 millioner men sluttsummen ligger tett opp til 200 millioner ekskl. mva.

– Byggherren bestilte en tredje etasje med Newtonrom, undervisningsrom til dans og drama ganske sent i prosjektet, blant måtte vi gjøre en del endringer på «det seismiske» og en gjennomgående trappesjakt måtte flyttes. Det har vært med skrekkblandet fryd vi har gått løs på byggesaken, men vi ville ikke vært foruten. Vi ble ISO9001-sertifisert allerede i 2010, men prosjektet har vært med å utvikle oss videre som organisasjon. Vi har gjort endringer internt på styringssystem, ansatt prosjekt-controller og har i samarbeid med Det Norske Veritas videre-utviklet kvalitetssikringssystemet, påpeker han.

Han sier det ble en rimelig kort planleggingsperiode før de startet rivingen av mellomliggende byggmasse plassert mellom to bygg som skulle bestå.

– Underveis ble det avdekket at enkelte vegger tilhørte bygg som skulle rives, og ikke de som sto igjen. Ett av byggene hadde en spesiell oppbygning av takbæring, så vi kunne ikke ta deler av taket, da ville hele bygget rase ukontrollert. Vi løste det fra eksisterende bygg, dro det fra med tre hjullastere. Det la seg veldig pent til rette, forteller prosjektleder Gunnar Einejord i Sortland Entreprenør.

Det nye bygget utgjør 5.600 kvadratmeter. Under halve første etasjen til eksisterende Kystnæringssenteret der det opprinnelig var parkeringsetasje, er det bygget lydtekniske rom til kultur-huset.

– Ifølge Eurocode er vi pålagt å dimensjonere byggene for jordskjelv. De meste utfordrende bygg å dimensjonere, og som gir størst konsekvens er lave, kompakte betongbygg, som Stor-
salen, kinoen og Blåboksen som ikke har fleksibilitet i forhold til bevegelse. Løsningen ble et sekundært bæresystem inn i dragersystemet, forklarer Einejord.

Varierende grunnforhold førte til at de endte opp med å skifte ut masser under alle bærende fundamenter. Byggeplassen ligger vegg i vegg med et kjøpesenter og måtte underveis tilpasses byggedriften.

– Ledelsen ble varslet noen dager på forhånd og tilpasset seg det som måtte komme. Det har vært noen julehandler med begrenset atkomst og innskrenket parkering. Vi valgte å etablere egen rigg innvendig i bygget en periode og rigget ikke utenfor bygget før i aller siste fase. Det har hele tiden pågått maskin-arbeid. Vi har hatt sterkt fokus på HMS i prosjektet, og har ikke hatt en alvorlig skade i det hele tatt, sier han fornøyd.

Værmessig utfordring
Noe som ble gjort veldig tidlig var å støpe gulv på grunn under åpen himmel.

– Uten tvil en værmessig utfordring. Grunnen til det var at forskalingssystemet som krevde et tilnærmet stabilt underlag for å bygge seg opp over. Fordelen var at arealforbruket blir mindre i forhold til stillaset på denne forskalingstypen, ved å henge opp stillaser på den øverste delen av forskalingen. Vi delte opp bygget, tok angrepspunktene og jobbet oss ut. For å lukke takflatene rimelig kjapt, valgte vi å bruke lett-tak, sier Eikejord og legger til at de har vært heldige med en nesten helt snøfri vinter.

I all hovedsak er det lokale underentreprenører som har utført de store entreprisene som utgjør ca. 30 prosent av avtale-summen.

I september feirer Sortland Entreprenør sitt 50 års jubileum. Feiringen med alle ansatte skal blant annet foregå i Kulturfabrikken Sortland.