Rosenlund, Lillehammer

Sommeren 2012 signerte NCC en totalentreprise på 295 millioner kroner med byggherre Rosenlund Kontorbygg. Etter opprinnelig framdriftsplan skulle kontorbygget i Lillehammer som skal huse Fylkesmannen i Oppland, Fylkesnemda og Statens vegvesen Region øst vært ferdigstilt sommeren 2014.

Uforutsette grunnforhold
Uforutsette grunnforhold og værgudene sørget for en forsinkelse på nærmere ett år og har stilt prosjekt-
administrasjon, under-
entreprenører og leverandører overfor store utfordringer.
− Byggets konstruksjon og selve utføringen har ikke vært de store utfordringene i dette prosjektet. Det som har stilt oss på prøve er uforutsette grunnforhold som forsinket utgraving av byggegropen høsten 2012 og setningsskadene vi fikk på fundamentet da stablingen av første plan av råbygget startet sommeren 2013. I tillegg opplevde vi en kraftig flom sommeren 2014, opplyser prosjektsjef Gisle Ranheimsæther til Bygge-
industrien.
Allerede under den omfattende gravejobben høsten 2012 ble det klart at prosjektet ville møte utfordringer med grunnforholdene. Det entreprenøren hadde forutsett var fjellgrunn i byggegropa, viste seg å være Mjøsmorene som måtte sprenges. Morenen ble til en suppe da den ble våt.

Setningsskader
På grunn av høyere grunnvannsnivå enn forutsatt, ble det klart at kjelleren over to etasjer måtte støpes vanntett. Det store spennet i gulvplata innebar at denne måtte forankres i fjell. Da stablingen av det første planet var i gang, ble det oppdaget setningsskader i fundamtet og det videre arbeidet ble umiddelbart stanset. Årsaken til setningsskadene, var at oppbløtte leirmasser delvis mistet bæreevnen på grunn av byggets vekt. For å refundamentere bygget ble det gjennomført jetinjisering. Høsten 2013 ble det boret hull gjennom fundamentet og dekke og installert betongpeler til fast grunn. Likevel hadde bygget sunket så mye at det senere oppstod grunnvannslekkasjer.

Sika-løsning for første gang i Skandinavia
For å bøte på disse utfordringene, inngikk NCC et samarbeid med Sika og Gjøvik Betongservice for å sikre en vanntett kjeller.
Løsningen ble Sikaproof A. Prosjektet i Rosenlund er det første prosjektet hvor denne løsningen er benyttet i Skandinavia. Sikaproof A er en vanntett membran bestående av en fiberduk med lim. Når det støpes et nytt betongdekke oppå fiberduken, limer membranen seg mot undersiden av betongen og danner et vanntett sjikt.
− Vi har i praksis støpt gulvet i kjelleren to ganger, sier Ranheimsæther.

Storflom skapte trøbbel for framdriften
Da bygget var refundamentert og prosjektet jobbet for en god løsning på grunnvannslekkasjene, åpnet i stedet himmelens sluser seg for fullt i Lillehammer juli 2014. Bekken Skurva som renner rett ved siden av bygget ble til en flomstor elv.
− Dette skjedde etter at vi hadde påbegynt innvendige vegger. Flommen var omfattende og forstyrret den videre framdriften i innredningen av bygget voldsomt. Vannet rant inn i første etasje på gateplan, men også gjennom taket i de provisoriske tettingene, opplyser Ranheimsæther.
Det innebar at alle våte konstruksjoner innvendig måtte rives og erstattes. I tillegg var hovedtavlen satt inn. Denne totalhavarerte og måtte skiftes i sin helhet.
− Det ble en svært omfattende jobb på det tidspunktet, kommenterer prosjektsjefen.
Nå er bygget ferdig og prosjektsjefen kan forsikre om at bygget er tørt.
− Grunnvannstanden vil øke når vårløsningen kommer. Vi vil følge grunnvannstanden tett og injisere der det eventuelt oppstår lekkasjer i kjelleren. Jeg er trygg på kvaliteten på bygget og Fylkesnemda som foreløpig har flyttet inn i en etasje i det østlige bygget opplyser at de er veldig godt fornøyd, sier han.

Største byggeprosjekt siden OL 1994
Link Arkitektur har vært arkitekt for prosjektet. Råbygget består av stålkonstruksjoner med hulldekker over bakkenivå.Bygget har en fasadeløsning med flere ulike typer materialer. Hoved-delen av fasaden består av utlektet platekledning. Ellers er det benyttet utlektet trepanel, skifer og glass.
I tillegg til cirka 600 cellekontorer og mindre åpne kontorlandskap, inneholder bygget en kantine og laboratorier. I de to kjelleretasjene er det parkering, datarom, arkivrom, garderober og trimrom. Fellesarealene er luftige og lyse. Rosenlund er et kontorbygg som vil tilby sine nye leietakere en helt ny og etterlengtet økning av standarden på kontor-
fasilitetene.
− Rosenlund er det største som er gjennomført i Lillehammer siden OL i 1994. På det meste har det vært 250 mann tilknyttet prosjektet og det har naturligvis krevd mye ressurser for NCC i Innlandet. Konsekvensen for oss når prosjekt har trukket ut i tid, er at vi ikke har kunnet påta oss nye oppdrag, sier prosjektsjefen.

Alle har stått på til tross for utsettelser
Til tross for utsettelser i prosjektet, melder entreprenøren om et godt samarbeid med underentreprenører og leverandører.
− Mange har måttet endre på sine planer og det har oppstått mye ekstraarbeid. Jeg synes likevel det har gått bra og ingen har kastet inn håndkleet. Her har alle stått på, forteller han.
Rosenlund er bygget etter TEK10 og energiklasse A. Bygget har vannbåren oppvarming fra varmepumper basert på bergvarme. Det er totalt boret cirka 55 energihull.
− I moderne kontorbygg er styring av de tekniske anleggene en komplisert øvelse. Det er mange funksjoner som skal virke sammen, sier han.
Som en del av utenomhusarbeidene blir bekken Skurva lagt i et nytt løp sør for bygget og det skal også opprettes et vannspeil i det som når det er ferdig blir et idyllisk uteområde for leietakerne. I tillegg skal det beplantes.

Verdifulle erfaringer
NCCs prosjektsjef presiserer at entreprenøren tar med seg verdifulle erfaringer fra Rosenlund og at utfordringene har åpnet øyne på enkelte områder.
− Vi har lært en ny metode med Sikas vanntette membran, som nok også vil bli aktuell for framtidige prosjekter med fuktige utfordringer i grunnen. Det er ingen tvil om at byggenæringen må regne med mer flom og kraftig regn i framtiden. Grunnvannproblematikken blir også større når man må ned i grunnen for å utnytte stadig trangere tomtearealer, sier han.
− Hvis dere visste alt dere vet nå før prosjektet startet. Hva hadde skjedd da?
− Da hadde vi pelet. Det er en operasjon som også er kostbar og som hadde tatt noen måneder. Vi hadde trolig likevel klart å ferdigstille bygget i løpet av 2014. Verden er slik at når en entreprenør engasjerer en geotekniker som skal gi råd for hvordan vi skal gjennomføre prosjektet trygt, er vi avhengig av å stole på rådene. Noen ganger går det ikke som forutsett, sier prosjektsjefen.