E39 Lavik-Oppedal

Fergestrekningen Lavik-Oppedal på E39 er den mest trafikkerte i Sogn og Fjordane og behovet for oppgradering har vært stort både på Lavik og på Oppedal.
I 1960 ble 464 biler fraktet mellom Lavik på nordsiden og Instefjord på sørsiden av Sognefjorden.
I 1970 var fergeleiet flyttet til Brekke, noe som ga en kortere fergestrekning, og trafikken hadde vokst til 29.728 biler.
I 2000 ble 352.380 biler fraktet mellom Lavik og Oppedal (som ligger enda nærmere Lavik).
I 2014 hadde tallet på biler vokst til cirka 564.000.
Det går nå tre ferger på Lavik-Oppedal. En av dem er landets største batteridrevne ferge «Ampere». Den kan lades på både Lavik og Oppedal.

380 millioner kroner
Fergekaiene er oppgradert og utvidet i hovedentrepriser. NCC Construction har utført arbeidet på Lavik, mens Peab har hatt kontrakten på Oppedal. Tiltakshaver er Statens vegvesen. Arbeidene er prosjektert av Statens vegvesen, Asplan Viak, Multiconsult og Dr ing Aas-Jakobsen. Samlet kostnad er 380 millioner kroner. NCCs kontraktssum er på 212 millioner kroner, mens Peabs er på 42 millioner kroner. Anleggsarbeidene startet i 2013. På Oppedal ble arbeidene fullført i slutten av 2014. På Lavik pågikk arbeidene frem til åpning.

Lavik fergekai
Prosjektleder Tore Årberg i NCC forteller at NCC Construction har utvidet kaiområdet, bygget ny pir på 72 meter med to ferge-
lemmer, lagt om tilkomsten til kaiområdet, bygget servicebygg, bygget kai for hurtigbåter og oppgradert både vei og infra-
struktur gjennom Lavik sentrum. På piren er det ladesystem for batterifergen «Ampere».
Kaiområdet er nå på 5,7 mål og har ni felt for biler som tar totalt 135 biler som venter på ferge. Det er også en parkeringsplass for 27 biler mellom kaien og riksvei 607. Skråningen opp mot riksveien har fått murer av naturstein, en gangsti og beplantning med bergknapp.
Kaien har en dybde på minus åtte meter. Piren står på cirka 100 armerte betongpeler som er fra 700 til 1.200 mm i diameter. I enden av piren er det skråpeler og strekkstag. Årberg sier at grunnen har bestått av løsmasser.
Det har gått med 7.000 kubikkmeter betong (B45) til kai og pir. Dekket på Kvamsneset bru ble støpt på to dager og det gikk med 1.600 kubikkmeter betong. Drøyt 50 personer har vært med på arbeidene på Lavik.
Årberg sier at den største utfordringen på Lavik var bygging av piren.
– Det var en dybde på ned mot 50 meter, og det var krevende å oppnå god nok stabilitet under arbeidene. Vi hadde også regulær fergetrafikk med klemfare, sier Årberg.
Regionvegsjef Helge Eidsnes ga på åpningen ros til NCC og underentreprenører som har gjennomført et krevende arbeid uten alvorlige skader. Han takket også fergeselskapene Fjord1 og Norled for godt samarbeid.

Lavik sentrum
Veien gjennom Lavik sentrum er opprustet med veilys og rekk-
verk på ei bru og veilys på gang- og sykkelsti. Lavik har også fått nytt VA anlegg og nytt høydebasseng. Ny tilkomst til kaiområdet via strandsiden reduserer kjøring gjennom deler av Lavik sentrum.

Oppedal fergekai
På Oppedal har Peab forlenget kaiområdet, bygget ny pir på 100 meter med fergelem og ladesystem for batteriferge, og ny parkeringsplass med plass til 31 biler og ladestasjon for elbiler.
Prosjektleder Anders Diesen i Peab forteller at piren står på 3 til 16 meter dype pilarer av betong.
– Grunnen bestod av fjell og litt løsmasser. Vi har sprengt bort mellom 600 og 700 kubikkmeter fjellmasser. Det gikk med 3.000 kubikkmeter betong (B45) og 600 tonn armering. I snitt var 15 personer med på arbeidene. Arbeidene er utført uten noen skader, sier Diesen.
Den største utfordringen på Oppedal var ifølge Diesen en stor lomme med leirmasser i en stor fjellskjæring i bakkant av det forlengede kaiområdet.
– Vi måtte spunte for å unngå at leiren skulle skli ut. I tillegg til leire hadde fjellet skråsoner som gjorde at det kunne gli ut. Vi sikret det med fjellbolter og gysing. Det var dårlig vær da vi arbeidet med landkaret og vi måtte rive forskalingen flere ganger. Hele tiden under anleggsarbeidet hadde vi ferger i regulær trafikk og måtte tilpasse arbeidet i sjøen til trafikken, sier Diesen.