Politihuset i Tromsø

Så fort har det likevel ikke gått å bygge det nær 15.000 kvm store politihuset, som er et relativt komplisert bygg med alle de spesielle krav og innretninger et politisenter krever. Sannheten er den at da justisministeren var her sist, var bygget kommet under tak, og nedleggelse av grunnsteinen var langt fra det første som ble gjort.

Lang prosess
Entreprenørbedriften Econor AS – som er en forkortelse for Entrepenørcompaniet Nord AS – fra Tromsø hadde vært i sving på tomten et par kilometer nord for Tromsø sentrum et drøyt halvår da grunnsteinen ble
lagt ned. Planene om et nytt senter for Troms politidistrikt, hadde versert i mange år men i 2008 ble det endelig bestemt at Tromsø skulle få sitt nye politisenter. De lokalene man hadde fra før, tilfredsstilte ikke tidens krav. Mange ulike funksjoner var spredt rundt om i byen, og politiet manglet flere funksjoner som er nødvendige i dagens urolige verden. Året etter ble det vedtatt at det nye politihuset skulle ligge der bygget står i dag.
Våren 2011 var det endelig klart for å sende ut anbudspapirene der man samtidig inviterte til en arkitektkonkurranse. Fire entreprenører, to nord-norske og to sentrale, sendte inn anbud. Anbudene sprikte kolossalt. Fra 290 millioner som var det laveste, og som Econor stod bak sammen med samarbeidspartner på arkitektsiden, Filter arkitekter i Oslo. Det høyeste anbudet var på hele 419 millioner kroner. Sluttregningen har likevel blitt noe høyere, ikke minst som følge av at det ble gjort flere viktige endringer underveis i byggeprosessen.
For nøyaktig to år siden kunne Econor endelig starte arbeidet med det nye politihuset. Fra før lå det en nedlagt rekefabrikk og et gammelt kjølelager på tomten. Disse ble først revet. Under grunnen fantes det betydelige rester etter at byens befolkning gjennom mange år hadde brukt området som uoffisiell søppelplass. Ikke minst ga dette entreprenøren Econor mye ekstraarbeid, og 1.300 lastebillass måtte sendes til deponi. Så forurenset var grunnen.
– Vi var klar over at grunnen inneholdt så mye forurensinger. Det var da også en del av anbudsoppdraget, sier Stewart Berg, daglig leder i Econor til Byggeindustrien.

Innendørs skytebane
I mai 2013 var tomten utgravd ned til fire meter – bygningen har én etasje under jorden – og betongarbeidene kunne ta til utpå forsommeren i 2013. Fundamenteringen er stålpeler ned til fjell. Gulvet i underetasjen består av betong. Der finner man landets eneste innendørs skytebane på 50 meter. En skytebane setter sine spesielle krav til lydisolering og sikring mot rekyl. Det er sikret ved en spesiell type veggbekledning. I underetasjen er det også garasjer, blant annet for politiets utrykningskjøretøy.
Første etasje er der publikum møter politiet. I en hovedinngang mot nord kommer man inn i en relativt trang passasje der det er innredet en rekke båser, og der publikum kan møte politiet, det være seg anmeldelser eller spørsmål om pass som trolig er blant de mest arbeidskrevende deler av politiets møte med folks hverdag.
I første etasje finnes også det som man kanskje kan kalle politihusets festsal, en kombinert gymsal og auditorium med 150 sitteplasser når stolrekken trekkes ut. Et godt utstyrt treningsrom finner man i andre etasje, noe som manglet i det gamle politisentret.
I annen fløy i første etasje finnes også den delen av politihuset de fleste helst ikke vil stifte bekjentskap med. Her er det først en avdeling der nye arrestanter blir registrert. Innenfor er det 18 glattceller for umiddelbar bruk, rimelig spartansk innredet.
Går man én etasje opp, kommer man til de mange kontorene som politihuset består av. Her er det også egne avhørsrom, til sammen 17. Før måtte avhørene foregå på den enkelte etterforskers kontor. Det slipper man nå. I denne etasjen er det også kantine for de 245 personene som har sin arbeidsplass i bygget.
Videre opp i etasjene er det to laboratorier, og ikke minst kanskje politiets aller viktigste rom, operasjonssentralen der alle større politiaksjoner skal ledes fra. Det er et rom vi av sikkerhetsmessige grunner ikke fikk se.
Politiet har også hunder, som selvsagt også har fått sine egne rom der hundeburene står på rekke og rad.

Flere etater til stede
Politiet er ikke alene om dette nye praktbygget i Tromsø. Flere etater med nær tilknytning til politiet har også fått kontorer her. Det gjelder etater som Namsfogden, den kommunale barnevernvakten, Statens barnehus, konfliktrådet, kriminalomsorgen og Rådgivningskontoret for kriminalofre. Disse etatene har inngang på sørsiden av bygget, og de fleste av dem er plassert i øverste etasje.
Totalt er bygget på seks pluss tre etasjer. Bygget er arkitektonisk delt i tre deler som har fått en delvis ulik utforming. Den nederste etasjen har en utvendig fasadekledning med mørk, brannbehandlet, stående lektebekledning kombinert med sorte fibersementplater. Inne i bygget er det i stor grad brukt stenderverksvegger i stål som er kledd med gips- og robustplater. I publikumsdelen, kantine og gymsal er det brukt oljet, hvitpignert finérplater i ask. Det har også vært krav om at enkelte rom må være skuddsikre. Det har arkitektene løst ved å bruke herdede stålplater som er innebygd i veggene i rom der slike spesielle krav stilles.
For Econor i Tromsø har dette vært en stor oppgave. Den største og mest utfordrende så langt, skal vi tro daglig leder, Stewart Berg. Dette er et ungt firma som ble etablert så sent som i 2005, men har likevel en betydelig virksomhet med en omsetning på om lag 400 millioner kroner og 100 ansatte. Firmaet har hele Nord-Norge som marked, men har hittil hatt de aller fleste oppdrag innen Tromsø kommune.
Tømrer- og betongarbeid er det de helst driver med. Derfor var det nødvendig å skaffe seg en solid partner til all den tekniske finessen politihuset inneholder, og de gikk i kompaniskapet med Caverion. De har hatt underentreprisen på alt teknisk utstyr som elektro, VVS og ventilasjon.
Opp til 150 personer har vært i arbeid det drøye halvannet året byggeprosessen har pågått, og det har skjedd uten nevneverdige skader.
Naturlig nok gjenstår det meste av utearbeidene. Det skal skje til sommeren. Bygget grenser ut mot Tromsøsundet der det skal lages gangvei og tilplantes. Det samme gjelder arealene foran hovedinngangen. Tromsø kommune har også krevd at fortauene rundt bygget skal være isfrie, og varmekabler er installert.
For øvrig er det lagt stor vekt på miljøsiden. Mye av varmebehovet kommer fra varmepumper som henter varmen fra undergrunnen. Det er lagt stor vekt på resirkulering av varmen, og det er bygd en egen nettstasjon inne i bygget.