Det 4. Hjørnet

– Narvik Torv er et bygg som vil fungere som et

samfunnshus for Narvik. Bygget ligger på byens beste tomt i sentrum av Narvik, og vil fullføre romdannelsen i Torvet som det 4. hjørnet og være et viktig ledd i byutviklingen. Torvet vil da være omgitt av bymessig betydningsfulle bygg som rådhuset, sier sivilarkitekt Espen Krogdahl i Madsø Sveen Arkitek-ter.

Ansiktsløfting

Intensjonen er at nybygget med uteområdet skal bidra til en ansiktsløfting av sentrum. Hovedbygget er en tre etasjes høy bygning som danner skjerm mot jernbanen.

– Bak de store vindusflatene vil to mindre bygningsformer komme til syne ved hjelp av LED-belysning på innsiden av fasaden, sier han videre.

Tilpasset materialbruk

Bygningsform og fasade er tilpasset eksisterende bygningsmiljø rundt torvet med hensyn til materialbruk og dimensjoner. Fasaden har tegl som hovedmateriale i likhet med rådhuset og fiskehallen.

– Også de øvrige byggene på torvet har et muralt utrykk med sine pussfasader. Pussoverflaten i disse byggene får gjensvar i gesimser og synlige dekkeflater som er utført i prefabrikkert lys betong. Natursteinsmurer danner overgangen til terreng, påpeker han.

Fylkesbibliotek og bank deler hovedbygget

– Biblioteket vil dessuten markere seg gjennom et to etasjers høyt amfi som danner en visuell fortsettelse og et fondmotiv for nordre del av Kongens gate. Under dette amfiet ligger bibliotekets barneavdeling, felles hovedinngang for kulturetatene, samt museets mottakshall. Byggets interiør er tenkt som et åpent hus som man kan vandre fritt i innenfor åpningstidenes begrensninger. Dette gjelder også bankens luftige hovedrom som kan benyttes til utstillinger og mindre konserter. Tanken er at huset skal fungere som et kulturelt møterom for Narvikregionen, der en felles foajé skal betjene både bibliotek og museum. I tillegg vil det være arealer for kultur- og kunnskapsrelaterte aktiviteter som Destinasjon Narvik, Newtonrommet eventuelt også Narvik kunstforening. I foajéen vil det både være faste og flyttbare bord og sitteplasser for enkel servering, samt plass for temporære utstillinger, forteller Krogdahl.

Narvik Krigsmuseum

Museet markerer seg med en halvsirkelformet natursteinsvegg som skal omfavne en uteutstilling. Denne danner introduksjon til museets og bibliotekets lokaler og inneholder sitteplasser for enkel servering. På innsiden av natursteinsveggen er det overlys for museets utstillingslokaler under bakken. Utomhusarealet er ellers en del av romdannelsen i torvet og har en utforming med vegetasjon, sitteplasser, lekeareal og rekreasjonsområde.

Narviksenteret

Mottakshallen danner en rommessig fortsettelse av foajéen. Hallen er dimensjonert for å kunne motta større mengder besøkende, som her vil få informasjon om utstillingen. Et vesentlig utstillingsteknisk poeng er at man starter på bakkeplan og gradvis blir ledet nedover til en mørk «underverden» (krigen) for til slutt å komme ut i lyset på den andre siden på et lavere plan med utsikt mot jernbanen. Museet utnytter slik den to etasjers høye nivåforskjellen mellom torvplanet og dalsenkningen med jernbanen som deler sentrum i to deler. Man starter nedstigningen i en spalte mellom vegg og gulv i mottakshallen, og føres ned til to mellomnivåer av utstillingen via trapp og heis. Den videre utstillingen er knyttet til en slak rampe som etter hvert åpner seg til en stor utstillingshall og ender opp mot en høy glassvegg.

Biblioteket

Hoveddelen av byggets første etasje inneholder biblioteket. Biblioteket markerer seg gjennom sitt nordvendte amfi og gjennom den sirkulære plassdannelsen foran hovedinngangen. Hovedinngangen synliggjøres ved at den fire meter høye glassfasaden bukter seg inn og danner en del av sirkelbuen i forplassen.

Endringsforslag

– Arkitekten hadde lagt strenge føringer for fasadeuttrykket som skullevære i tråd med omkringliggende bygninger i sentrum av Narvik: Tegl, skifer og pusset overflate. Peab Bjørn Bygg la fram forslag til endring av oppbygging av fasader fra tradisjonell teglstein/skiferstein til plateprodukter med tilsvarende overflate for å fremstå slik det i utgangspunktet var tenkt, men nå som luftet kledning. Denne måten å utføre på er teknisk sett bedre enn en tradisjonell løsning. Utover disse endringene er arbeidene utført i henhold til de ønsker som lå til grunn, forteller prosjektleder Odd Helge Paulsen i Peab Bjørn Bygg.

– Det vil si, betongvegger ble endret fra plasstøpt til prefabrikkerte Con Form-elementer. To trapper er endret fra slipt overflate til fliser i samråd med byggherre og yttervegger i tre ble endret fra plassbygget til prefabrikkerte elementer Bygget består av to underetasjer og fire etasjer. 4. etasje er utelukkende teknisk rom, legger han til.

Komplisert bæresystem

I forkant av selve byggingen var det en stor rivejobb av eksisterende betongbygg som inneholdt tidligere kontor, lager og parkeringsarealer.

Bæresystemer er utført i betong og stål, og bygget står på peler. Dekker er av betong, i hovedsak hulldekker, men i tillegg et stort areal med et dekke som krever lite søyler og mindre betong, da dekket også består av plastkuler.

– Det strekker seg over store deler av utstillingslokalet til museet i U2 og uteareal som ender opp i utvendig bue med glasstak, forklarer han og beskriver det som et komplisert bæresystem som bød på utfordringer.

– De store arealene med slipte overflater på betonggulv var krevende i forhold til logistikk og øvrige aktørers muligheter til å gjennomføre sine arbeider og slipingen tok lengre tid enn planlagt, tilføyer han.

Glassfasader og

ulike nivåer på tak

Paulsen trekker frem de store glassarealene i fasader i tillegg til mange ulike nivåer på tak i forhold til tekking som skapte utfordringer i forhold til tett bygg, og oppstarten på innvendige arbeider. Det er to glasstak i fasaden. Det ene i annen etasje gir lys til fellesareal (museum og bibliotek) i første etasje. Gangbrua som binder sammen museets utstilling i U1 og U2 er støpt i bue. Det samme gjelder glasstaket over som gir lys til arealer under. Buen fremstår utvending som en del av utomhusarealet. Det er bygget ny nedgang til parkeringsanlegget fra utearealet i plan 1 i et sirkelrundt frittstående bygg.

Nærhet til jernbane

Av andre utfordringer som tidvis skapte problemer nevner Paulsen nærheten til jernbane og restriksjoner som ble pålagt ved bruk av blant annet kranutstyr. I tillegg ligger E6 like inntil tomten. Likeledes inntransport av spesielt store og tunge leveranser, logistikk og lagring av utstyr og materiell.

Utvendig amfi

Utvendig amfi for allmenheten er bygget opp av prefabrikkerte betongelementer. Bygget er koblet sammen med eksisterende bygg (Parkhallen). Det er opparbeidet nytt utomhusareal som også omfatter deler av eksisterende parkhalltak.