Øyer Helsehus

Etter ferdigstillelsen av Øyer Helsehus, har Øyer

kommune fått 66 nye rom og et helsehus spekket med moderne teknologi. Totalt har Øyer kommune investert 173 millioner kroner i det nye helsehuset.

– Prosjektet er en stor investering i eldreomsorg og helse for Øyer kommune. Bygget er et bygg for framtiden og gir en helt ny hverdag for både pasienter og ansatte, sier prosjektleder Odd Magne Tuterud i Øyer kommune.

Velferdsteknologi

Fredag 2. september kom helseminister Bernt Høie selv til Tretten for å markere åpningen av nye Øyer helsehus. Det som virkelig skiller Øyer helsehus fra andre tilsvarende bygg er satsingen på såkalt velferdsteknologi. Beboerne er utrustet med elektroniske brikker og på skjermet avdeling låser dørene seg automatisk hvis beboere som ikke skal passere spesifikke dører, forsøker seg på dette. Alle dørene i helsehuset er forberedt for denne muligheten.

̶ Med den moderne velferdsteknologien er det mye enklere for de ansatte å holde oversikt og det finnes ikke lenger alarmer som står og uler. Det har blitt en mye roligere arbeidshverdag. I første driftsmåned for nybygget har sykefraværet gått ned, sier Tuterud.

32 nye rom

Prosjektet Øyer Helsehus har bestått av nybygg på cirka 5.500 kvm i form av et nytt legesenter og nybygg til sykehjemmet med totalt 32 nye rom. I tillegg er cirka 2.500 kvm av eksisterende sykehjem rehabilitert. Backe Oppland (tidligere Miljøbygg) har hatt en hovedentreprise for Øyer kommune på 62 millioner kroner eks. mva.

Entreprenøren startet arbeidene i desember 2014 med omlegging av eksisterende vei. Deretter startet arbeidene med det nye legesenteret før entreprenøren satt i gang med nybygget for sykehjemmet.

– Dette har vært et prosjekt uten hvileskjær der de ulike delene av prosjektet har gått ved siden av hverandre, sier Per Norodd Harstad, prosjektleder i Backe Oppland.

Legesenteret med vaskeri i underetasjen, ble tatt i bruk i februar 2016, mens den nye delen til sykehjemmet var klart i mai 2016. Så raskt dette nybygget var klart, satte entreprenøren i gang med rehabiliteringsarbeidene i eksisterende del for fullt. Det har vært omfattende arbeider. Tre eksisterende bygg av ulik alder har blitt rehabilitert i ulikt omfang.

– Tidsrammen i prosjektet har vært stram og det har også kommet på en del ekstra tilleggsarbeider som har gjort at det har blitt litt utsettelser av frister i rehabiliteringsdelen av prosjektet, sier Harstad.

Nybyggene i prosjektet er bygd opp med plasstøpt betong opp til terreng og bærende konstruksjoner av stål og hulldekker. Heissjakter er plassbygd og trapper er prefabrikkerte betongtrapper. Ytterveggene er bindingsverk kledd med Cembrit-plater. Innvendige vegger består av stålstenderverk med gips. Taket er Lett-Tak-konstruksjon.

Tok grep i prosjekteringen

– Oppføringen av nybyggene i prosjektet har vært uproblematisk, men for eksisterende bygningsmasse har de prosjekterende vært på etterskudd, spesielt innen VVS. Det har vært en stor utfordring for oss. Det er ingen tvil om at en viktig årsak til at prosjektet har landet trygt er at kommunen har vært på hugget og styrt prosessen, sier Harstad.

Det er islandske Arkis og Verkis som har vært henholdsvis arkitekt og rådgivere i prosjektet.

Tuterud i Øyer kommune bekrefter at byggherren har måttet ta grep i prosjekteringen av Øyer Helsehus.

– Selv kom jeg sent inn i prosjektet, men det har vært mangelfull kommunikasjon i tidlig fase og det har blitt prosjektert litt gammeldags. Vi var avhengig av å gå ut og kvalitetssikre og bruke enkelte leverandører som kontrollerende for å få et optimalt teknisk anlegg, sier han.

Har dere fått det dere har betalt for?

– Ja, vi har fått det vi ble enige om til slutt, men ikke etter det opprinnelige kravet i beskrivelsen. Det ble endringer ut fra opprinnelig beskrivelse. Dette har likevel ikke fordyret prosjektet, men det er ingen tvil om at det totalt sett hadde lønt seg for kommunen å bruke rådgivere vi har rammeavtaler med. Denne saken viser at lov om offentlig anskaffelser ikke er med på å sikre at vi kan bruke lokale og gode bedrifter som samfunnsøkonomisk blir et mye rimeligere resultat, sier han.

Høy energistandard

Det er høy energistandard på prosjektet, selv om nybygget er prosjektert etter TEK10. Bygget får 84 prosent av energibehovet fra fornybar energi basert på 13 jordbrønner det er totalt 91 kvm med solfangere på taket.

– Vi har en ambisjon om at solfangeranlegget skal varme opp alt forbruksvann om sommeren og at restenergi går tilbake til jordbrønnene for å øke utnyttelsesgraden for disse i vintersesongen, sier Tuterud.

Det er også lagt ned en formidabel jobb utomhus i prosjektet. Blant annet er det opparbeidet et inngjerdet hageområde for beboerne med en skigard og i den nye delen av sykehjemmet er det innvendig atrium. Det er opparbeidet ny veg med støttemur av stein og ny parkeringsplass.

Landet trygt med gode støttespillere

Per Norodd Harstad sier at entreprenøren i dette prosjektet har hatt god bruk for tidligere erfaring fra Lillehammer Helsehus.

– I et slikt prosjekt hvor det er daglig drift, er det helt avgjørende med løpende og god dialog med byggherre og brukerne. Byggherren har vært flink til å ta fortløpende avklaringer i prosjektet, sier han.

Tuterud berømmer Backe Oppland, GK Inneklima, Knut Malmberg og Moelven Elektro for innsatsen i et totalt sett krevende prosjekt.

Alle som har bidratt i prosjektet, har gjort en kjempejobb. De har hjulpet oss med løsninger med ting som har vært uklart på tegninger og vært gode støttespillere, sier han.