St. Joseph

Først litt historie. I 1893 bygget nonneordenen St. Josephssøstrene i Kristiansand et sykehus på tomta i Kongens gate. I 1930 ble sykehuset bygget ut til slik det fremstår i dag med 120 sengeplasser. Fra 1967 var bygget byens fødestue. Mang en kristiansander, rundt 36.000 inkludert denne artikkelens forfatter, er i tiden frem til 1990 født i det som i dag er blitt et populært nytt leilighetsbygg i Kvadraturen.

– Da kommunen la dette bygget ut for salg i 2013 måtte vi bare gripe sjansen og skape noe unikt i byen, sier salgs- og markedsan-
svarlig Kirsten Vik i HSH Utvikling AS.

Flere innbyggere i byen
HSH Utvikling kjøpte eiendommen, etter en heftig budrunde, for 35,5 millioner kroner og landet på et konsept som innebar flere og mindre leiligheter.

– Kristiansand kommune har mål om at antallet beboere i sentrum skal nær tredobles fra 6.600 til 15.000. Da trenger vi prosjekter som passer for unge mennesker, ikke bare seniorboliger ved vannkanten med priser de under 35 bare kan drømme om, sier Vik.

Delingsøkonomi
De som flytter inn i St. Josephs blir med i et fellesskap hvor man deler vaskeri, trimrom, sykkelverksted, storkjøkken, lobby, takterrasser, drivhus og spillrom med biljard og shuffle board. De fleste av rommene kan reserveres i sameiets eget intranett.

– Vi vet at flere og flere bor alene, og ikke har behov for store leiligheter. Samtidig er det attraktivt å ha tilgang på fasiliteter som treningsrom og terrasse. Fellesarealene oppfordrer også til samvær med naboene. For eksempel kan man gå sammen i en middagsklubb i felleskjøkkenet hvor man deler på matlagings-
ansvaret og spiser sammen, sier Vik.

Egne biler er også regnet som overflødig i St. Josephs.

– Dette er det første boligprosjektet hvor kommunen har fraviket kravet om parkeringsplasser. Behov for bil er relativt lite når man bor midt i sentrum. I St. Joseph tilbyr vi i stedet godt med sykkelparkering ute og inne, og medlemskap i bilpool bestående av 2 stk lett tilgjengelige biler, forteller Vik.

– Bilene bookes via en app, og så betaler man for bruken, fortsetter hun.

Ungt prosjekt
St. Josephs fremstår i dag som et hipt bygg med moderne gatekunst som preger flere av fellesarealene. Bygget er på totalt 5.200 kvadratmeter. Salgbart areal er imidlertid rundt halvparten.

– Og da har vi utnyttet hver krik og krok. Planløsningene er ikke optimale og det går mye bort i korridorer og kjeller, sier prosjektleder for byggherreselskapet, Frode Gundersen.

HSH har fått plass til 53 leiligheter, hvorav 41 er solgt. Størrelsene varierer fra 20 til 60 kvadratmeter, og prisene fra 1,2 til 3,5 millioner kroner. I tillegg er det et bygg i bakgården hvor det til sommeren vil stå klart 29 hybler når tusener av studenter kommer til byen for å studere ved Universitetet i Agder.

– Dette har vært et prosjekt som har vært gøy å jobbe med, og mottakelsen fra markedet har vært veldig bra. Vi ser at vi har truffet best blant unge voksne, men vi har også solgt til andre. Den eldste kjøperen så langt er 62 år gammel, og får et ungt bomiljø rundt seg, sier Vik.

Regulert og bygget om hverandre
For å få prosjektet realisert så kjapt som mulig, har utviklingsselskapet sendt inn en rekke ett-trinns søknader gjennom oppstarten, samtidig som reguleringsplanen ble utarbeidet og godkjent.

– Det var rimelig hektisk i starten, men kommunen har behandlet søknadene svært effektivt og spilt på lag hele veien, sier Gundersen.

Bevart mye av det gamle
Rivingsarbeidet startet i desember 2014. Et av miljøfokusene i dette prosjektet har vært sortering av avfall.

– Med både rivning og ombygging har vi totalt kjørt bort hele 600 tonn avfall. Selv med en trang byggeplass har vi klart å sortere 85 prosent, sier prosjektleder Steffen Homme for HSH Entreprenør.

St. Josephs har en fredet teglsteinsfasade. Den har entreprenøren gått over og skiftet ut dårlige fuger med nye. Taket mot gata er totalrenovert, mens mot bakgården er det skiftet med nytt, i tett dialog med byantikvaren. I det hele tatt er det mange elementer som er bevart.

– Alt av fasader, byggets bærelinjer og noen døråpninger i bakgården er bevart slik det var. Vi har fått lov til å sette inn noen dører og balkonger der det tidligere kun var vinduer inn mot bakgården. Innvendig kan man også kjenne igjen bue-
formede bygningselementer, sier prosjektleder for entreprenørselskapet, Steffen Homme.

Vanskelig å tette
I et såpass aldrende bygg, har det vært en utfordring å nå moderne krav på forskjellige områder. Ikke minst når det gjelder energieffektivitet.

– Vi har forsøkt å nå kravene i TEK10, men det er nærmest umulig på grunn av de gamle ytterveggene. Siden vi ikke kan påføre på yttersiden og det er begrenset hvordan vi kan isolere på innsiden, med fare for å flytte nullpunkt i veggen, har vi gjort det vi kan med vinduer og dører med tanke på utskiftings-
verdiene. Vi er meget fornøyde med sluttresultatet.

Oppvarming av bygget skjer via fjernvarme, og det er installert nytt ventilasjonsanlegg i hele bygget med en varmegjenvinningsgrad på 85 prosent. Bygget er en del av kommunens Murbyplan, og i den ligger det krav til trevinduer.

Lydtettingen mellom enhetene har også vært et interessant arbeid. Bjelkelag fylt med leire ga prosjekterende noe å tenke på.

– Vi har sammen med vår rådgiver på akustikk vært inne og gjort trinnlyd og luftlydsmålinger i ettertid for se om teorien av prosjekteringen har fungert i praksis, og også for å ha erfaringer til senere prosjekter av liknende art. Målingene viser at vi har endt opp godt innenfor kravene, men med den begrensede kunnskapen som var tilgjengelig og utfordrende bygningsmassen var vi spente på resultatet, sier Homme.

– Alt i alt er vi veldig fornøyd med dette prosjektet, legger prosjektleder Gundersen til.