Solbergveien 7

Eiendommen på 6,7 dekar har trolig vært en del av hagen til Lillehagen gård. Det senere ombygde våningshuset står der fremdeles, og var i sin tid Bærums første kommunale barnehjem da det åpnet i 1918.

Nesten 100 år etterpå er nabotomta ferdig bebygget og skal kunne huse flyktninger med oppfølgingsbehov eller andre sosialt vanskeligstilte som faller utenfor det ordinære boligmarkedet. Byggherre er Bærum kommune Eiendom, mens PABAS Arkitekter og Rådgivende Ingeniører har hatt arkitektansvaret.

Prosjektet består av fire bygg i to og tre etasjer, der leilighetsfordeling er to bygg med toroms-leiligheter, ett bygg med ett roms, og ett bygg med treroms-leiligheter. I to av byggene er det heis, men med en innvendig forbindelse mellom byggene.

– Ut i fra forutsetningene for tomta, så har dimensjonene, med høyder og volumer blitt veldig bra. Forutsetningen lå i forprosjektet der det var føringer på oppdeling av volumene, samtidig som det er en gjennomgang fra bygg til bygg, sier Espen Viksjø i PABAS Arkitekter og Rådgivende Ingeniører.

Den spydspissformede tomta inneholdt kun en flat gressplen med enkelte spredte frukttrær, da totalentreprenør JACO Enterprise & Management hadde fysisk oppstart der i juni 2016.

– Det er alltid knyttet en viss spenning til grunnforholdene, og også her kom det noen overraskelser. Det var foretatt noen prøve-
boringer for å se hvor fjellet gikk. Ut i fra prøvene forventet vi en fjellkurve, men det viste seg å være mer fjell og dermed mer utsprenging enn antatt på tomta, forteller prosjektleder i JACO, Leif-Roald Halvorsen.

Sektorbegrensninger

Tomta har et bratt fall mot nord der det ikke var mulig å etablere tilkomst fra. I sørvest går kraftledningen Sandvika-Blommenholm, som har et rydde- og forbudsfelt på 9,3 meter på hver side av senterledningene.

– Høyspentledningene til Hafslund har vært en utfordring gjennom hele prosjektfasen. Det var begrensninger på hvor vi kunne plassere kraner og hva vi kunne løfte. Hver gang vi skulle løfte noe høyere enn tre meter, har vi hatt sikkerhetsmøter med Hafslund, sikkert et tyvetalls møter totalt. I forhold til infrastruktur og bygging har denne høyspentledningen vært veldig ressurskrevende, understreker Halvorsen.

Konstruksjonen er plate på mark, stål og hulldekker. Alle klima-
veggene kom som ferdige prefabelementer med innsatte vinduer – ferdige til og med dampsperre – fra Estland.

– De ble heist inn og montert i løpet av tre uker. De passet på millimeteren overalt, det var ren LEGO-bygging, sier Halvorsen.

Byggene tilfredsstiller Energi-karakter B, er koblet til fjernvarme og har vannbåren gulvvarme i alle leiligheter, samt i alle felles-
arealer som korridorer og trappehus. Varmesentralen er i kjeller med ventilasjonsrom plassert på taket på et av byggene. Åtte ladestasjoner for rullestoler er plassert i kortveggene i låsbare uteboder, her kan også rullestolene parkeres når de ikke er i bruk.

Åtte leiligheter i første etasje er tilrettelagt for personer med redusert funksjonsevne. Men med to heiser, som er mer enn kravet tilsier, og tre trapperom med en innvendig forbindelse mellom byggene, er det små grep som skal til for å etablere 12 nye tilrettelagte leiligheter for funksjonshemmede.

Levetidskostnader

Det var fra kommunens side også vektlagt å bruke gode og så vedlikeholdsfrie materialer som mulig. Det er tatt spesielle hensyn til innemiljø og renhold når det gjelder valg av form, materialer og overflater. Ved overgang mellom materialer var det fokus på å ikke skape misforhold som kunne gi kjemiske reaksjoner. Løsninger eller materialer som ikke tåler hard mekanisk påvirkning har vært viktig å unngå, levetidskostnader spiller en stor rolle.

– Utvendig er det brukt komposittplater, i stedet for trepanel som må beises med årvisse mellomrom. Materialvalget inne er robust. Det er vinylbelegg i alle leiligheter og i fellesarealene. Under vinylen i leilighetene er det brukt vannfast spon, som et tiltak for å begrense skader ved eventuelt vannsøl. Videre er det knusesikre speil på alle baderom, robust gips i himlinger og OBS-plater i vegger. Dette er et bygg som over tid skal kunne tåle en del, understeker Halvorsen.

JACOs totalentreprise har en kontraktsverdi på 57,5 millioner kroner eksklusive avgifter. Selskapet overleverte på vårparten også 16 boliger i Vækerøveien til Boligbygg Oslo KF. – Jo, denne typen prosjekter har vi gode erfaringer med, og er godt skodd for, bekrefter daglig leder Petter Jacobsen i JACO.