Finnmarkshallen - tilbygg

Damelandslaget i håndball var gjester og spilte mot gutter 18 år fra Alta under åpningen. Da hadde hallen vært i bruk siden overtagelsen i slutten av mars.

– Vi kom i gang i januar 2016, noen måneder etter planen. Etter anbudsåpningen krevde en av entreprenørene - og fikk gjenn-omslag for - en midlertidig forføyning. Tingretten ga imidlertid Alta kommune medhold i å inngå kontrakt med den innstilte entreprenøren som var oss, forteller prosjektleder Ole Kristian Kivijervi i Ulf Kivijervi AS.

Forsinket byggestart

Byggestarten som opprinnelig var satt til oktober 2015 ble dermed forskjøvet til midt i kuldeperioden i januar 2016 med riving av et eksisterende kontorbygg. Etter fellesferien i fjor kunne Kivijervi starte med yttervegger og innredning av selve råbygget. Da hadde Jaro ferdigstilt den omfattende betong-elementmontasjen. Kun gulvet er plasstøpt.

Flerbrukshallen med en lengde på 45 meter og bredde på 25 meter har gulv med et kombi-elastisk dekke som har en dempende effekt, og som er spesielt godt egnet for barn og unge, samt flerbruk.

Flerbrukshallen er oppmerket for flere ulike idretter og er også mulig å dele i tre treningsflater med skillevegger. I hallen er det merket for håndball, tre minihåndballbaner, én basketballbane for kamp, to basketballbaner for trening, tre volleyballbaner for trening, én volleyballbane for kamp og sju badmintonbaner. I tillegg er det medtatt gulvfester for turn-apparater og takhengte turnringer.

Lokale entreprenører

Kivijervis egne håndverkere har satt opp råbygget, mens lokal-entreprenør 2tal har utført den store innredningsjobben med installasjon og montasje av dører, vinduer og benker og ikke minst sportsgulvet.

– Bortsett fra rørentreprisen utført av GK Rør, har mange lokale Altafirma vært involvert. Senere har GK etablert egen Alta-avdeling, sier Kivijervi.

Hele bygget med unntak av administrasjonsdelen har fått sportshimling både i garderober og korridorer og selve hallen. Taket har stålhimling med stålspiler og lyddempende isolasjon samt akustiske plater på veggene. De kraftige lysarmaturene og ventilene i himlingene er beregnet for haller. Hallen kan deles opp i tre separate soner med lydanlegg i hver sone, slik at man kan styre separat, hvis det er ønskelig.

Kjempebidrag til Alta

– Den nye flerbrukshallen er et kjempebidrag til Alta. En ting er at den er oppført av lokale entreprenører, og man sirkulerer pengene lokalt, men man har også brukt lokale firma til fremme av lokal idrettsglede. Bedrifter lokalt i Alta har på generell basis en sterk tradisjon for å støtte lag og foreninger. Hallbehovet er generelt stort i Norge, men det har det sannelig også vært i Alta, sier Kivijervi.

– På dagtid er det primært elever ved videregående skoler som bruker hallen, mens på ettermiddager og helger kan lag og foreninger benytte fasilitetene. Alta er en tilflyttingsby med økende folketall, og da må behovet for også fysiske aktiviteter dekkes, mener han.

Betongtak tåler mye snølast

Kivijervi trekker frem det flate betongtaket av STD-dekker som skal tåle mye snølast.

– Betongelementene er 33 meter lange og 2,40 meter brede og veier 33 tonn per element. De bæres av dragere og søyler på hver side som går gjennom hele hallkonstruksjonen. Montasjen ble utført av Alta-firmaet Odd Mathisen AS, sier Kivijervi.

Han understreker at kravet til snølast er vel ivaretatt.

– Taket skal tåle minst 14 kilonewton snølast per kvadratmeter mot normalt rundt fire kilonewton per kvadratmeter. Sannsynligheten for at det blir en slik snølast er vel mer diskutabel. Vi er i hvert fall forberedt, og taket raser ikke sammen av snølasten, understreker han.

– På den gamle hallen med buekonstruksjon blir ikke snøen liggende, men raser av taket. Langs gangveien ved hallen har kommunen tidligere utført rassikring nettopp på grunn av dette. Det viste seg å være påkrevd i vinter, da mye snø raste fra taket, sier Kivijeri.

Værbestandige materialer

Det er valgt materialer som er værbestandige, har stor slitestyrke og lite vedlikehold. Mange av løsningene er gjort i samråd med byggherren. I korridorer med høy belastning på veggene er det eksempelvis valgt Cembrit-plater.

I første etasje har man valgt en bokstavinndeling av garderober og en tallinndeling i andre etasje. Med tanke på at har man rene jentekamper og guttekamper eller turneringer kan man tildele garderober kun basert på tall eller bokstaver.

Hallstørrelse ga tilskudd

Kommunen har brukt mange år på å planlegge tilbygget. Det har tatt cirka fem til seks år fra plan til skisse til prosjekt med mange forslag på bordet. Når man velger å gå for denne hallstørrelsen, 25 x 45 meter med gitte funksjoner, kan kommunen søke om tilskudd til spillemidler på 10 millioner kroner.

Hallen driftes av Finnmarkhallen AS og leies av Fylkeskommunen på dagtid. Alta kommune kan tildele treningstimer i hallen på ettermiddag/kveldstid.

Dominerende landemerke

Med sitt omfang framstår Finnmarkshallen som en stor bygningsstruktur i Alta-sammenheng. Grunnet sin størrelse, plassering og materialitet er fjernvirkningen stor og hallen er et dominerende landemerke.

– Ved planlegging av et nytt tilbygg har det vært ønskelig å redusere følelsen av hallens omfang og gjøre den mindre dominerende. Ved å bryte det nye tilbygget opp i flere mindre bygningsvolumer sammen med et bevisst valg av hovedsakelig matte materialer i fasadene, har vi forsøkt å skape en mer håndgripelig skala. Innenfor Alta kommune finnes det mange idrettslag og Finnmarkshallen er en felles storstue for alle lagene. Vi ønsket å skape en hall som i sitt uttrykk er klubbnøytral. Dette har vært bakgrunn for valg av den oransje hovedfargen. Øvrig fargevalg i interiøret er ment å skape identitet i de ulike rommene og energi i dette idrettsbygget. Bygget er forventet å ha hard bruk og det er derfor lagt vekt på robuste materialer, forteller sivilarkitekt MNAL Terese Mannsverk i Haldde arkitekter AS.

Helleristningslignende ikoner

Det nye tilbygget huser idretts-arealer, undervisningsarealer og kontorarealer. Det består av noen store og mange små rom og har derfor relativt mye kommunikasjonsareal.

– Gjennom plassering av funksjoner og ved bruk av strategisk plasserte vinduer og identitetsskapende dekor på dørene har vi forsøkt å gjøre lesbarheten av bygget best mulig. Alta er kjent for sine helleristninger og den lokale identiteten i hallen skapes gjennom helleristningslignende ikoner, påpeker hun.

Ekstrovert idrettshall

– Idrettshaller kan i mange sammenhenger oppleves som introverte bygninger med fokus på idrettsfunksjonen. Hovedfokus i dette prosjektet er også byggets funksjoner, men gjennom store vindusflater mot både øst, vest og sør gis brukerne av bygget mulighet til kontakt med omkringliggende områder. Nærområdet preges av skoler og kulturtilbud og en mer ekstrovert idrettshall er ment å styrke områdets sammenheng og karakter, mener Mannsverk.