Ulstein Arena

Ulstein Arena inneholder svømmeanlegg med tre basseng der det største er 25 meter langt og med stupetårn opp til fem meter. Her er både barnebasseng, boblebad og vannsklie, samt et 12,5 meter terapibasseng med ekstra varme og tilgang for rullestolbrukere.

Arkitektonisk er bygget delt i to hovedvolum plassert i et landskap på tre nivåer. Både på inn- og utsiden er bygget krydret med en serie urbane plasser knyttet til det eksisterende nettet av gågater. Lund + Slaatto Arkitekter beskriver målet som «å skape en arkitektur som forener de store volumene med den eksisterende småhusbebyggelsen». Bygget åpnet 2. desember.

Limt inn i sentrum

Til forskjell fra friidrettshallen Ulsteinhallen og fotballarenaen nye Høddvoll som ble åpnet for tre-fire år siden, ligger Ulstein Arena limt inn i sentrum i området mellom barne- og ungdomsskole og kjøpesenteret Blåhuset. Arkitekturen med den enorme glassfasaden i svømmehallen og biblioteket under sørover mot fjorden gjør Ulstein Arena til et signalbygg. Spesielt om kvelden vil det lyse opp som en diamant i mørket.

Anlegget inneholder også flerbrukshall med internasjonale mål for handball, samt klatrehall. Samlet bruttoareal er 8.900 kvadratmeter, inkludert parkeringskjeller under idrettshallen.

Nå er ikke svømming, håndball og klatring det Ulsteinvik er mest kjent for sportslig. De stolteste øye-
blikkene er det friidrettskometen Karsten Warholm, verdensmester i prestisjeøvelsen 400 meter hekk, og fotballmiljøet i Hødd med profiler som Kjetil Hasund, Åge Hareide og Jan Åge Fjørtoft, som har stått for.

– Men Ulstein Arena vil frigjøre treningstid på de andre arena-
ene. All håndballaktivitet flytter nå eksempelvis til Ulstein Arena. En avgjørende grunn for at vi bygger dette anlegget, er at det skal brukes av skolene til undervisning. Her har vi slitt med gamle anlegg lenge, vi har blant annet hatt dispensasjon til bruk av den gamle svømmehallen i flere år. Ulstein Arena skal bli et anlegg som fremmer trivsel og som skal brukes av alle, sier Per Dimmen, prosjektleder for Ulstein Arena i Ulstein Eigedomsselskap KF. Selskapet er heleid av Ulstein kommune med ansvar for bygging og drift av kommunale bygninger. Prosjektlederen har selv 403 A-kamper for Hødd.

Ifølge Dimmen fikk Ulstein Eigedomsselskap bygget både Ulsteinhallen og nye Høddvoll for en samlet sum på cirka 150 millioner kroner eksklusiv merverdiavgift. Ulstein Arena alene blir dobbelt så dyr. Sluttsummen ser ut til å bli 300 millioner kroner eksklusiv merverdiavgift. Det er inkludert en budsjettoverskridelse på omkring 32 millioner kroner. Ifølge Dimmen er hovedgrunnen til overskridelsene uoversiktlige prosjekteringskostnader, ting som er uteglemt i prosjekteringsfasen og er kommet til underveis, pluss vanskelige grunnforhold.

– Ulsteinhallen og Høddvoll fikk vi etter forholdene bygget rimelig. Det som gjør Ulstein Arena dyrt er svømmeanlegget, det er noe av det dyreste du kan bygge. Når det er sagt, synes jeg vi får mye for pengene, sier han.

Dimmen forteller at planarbeidet starter allerede for 20 år siden. En krevende tomteprosess gjorde at ting tok tid. Bygget ligger delvis på et areal der det har stått kommunale bygg som nå er revet, og på restene av gården Vik som til slutt ble offer for sentrumsutviklingen.

Prosjektlederen peker på det han kaller trivselsplasser både på innsiden og utsiden som en stor kvalitet ved bygget. Her tror han det kan bli gode treffpunkt som vil gjøre det enda mer trivelig å være innbygger i Ulstein.

Svelleleire skapte vansker

Vidar Wåge Hansen er prosjektleder for hovedentreprenør K. Nordang, et selskap i Peab-konsernet. Han forteller at de ble møtt med svelleleire da de begynte grunnarbeidet.

– Det gikk et belte med svelle-
leire gjennom hele tomten, i området hvor fundamentene til svømmehallen er plassert. Faren med slik leire er at den kan løfte bygget når den får vann i seg. Vi måtte sende leiren til NTNU for testing. Resultatet var at vi måtte fjerne flere tusen kubikkmeter dårlig masse før vi kunne starte byggingen. Det var både fordyrende og førte til forsinkelser, sier Wåge Hansen.

Han forsikrer at bygget nå er solid fundamentert til fast fjell.

– Bygget er fundamentert med betong, direkte på fjell. Fundamentene med en diameter på 600 millimeter er pelearmert og fylt med betong. Noen går så langt ned som fire meter, forteller prosjektlederen i K. Nordang. Han har levd med bygget i nesten tre år.

– Jeg var med i prosjektet fra anbudsfasen i begynnelsen av 2015 og har vært med siden som prosjektleder. Ulstein Arena er et stort og viktig prosjekt for oss. På det meste har vi sysselsatt 35 personer fra eget firma på prosjektet.

Kontrakten til K. Nordang er på cirka 136 millioner eksklusiv merverdiavgift.

Enorme laminertbjelker

Det er to interessante hovedtrekk ved konstruksjonen i bygget. Det ene er at det består av 6.500 kubikkmeter plasstøpt betong. Det andre er de enorme laminerte bjelkene i massivtre i taket på idrettshallen.

– Ifølge Moelven har de aldri produsert så store massivdragere før. De lengste er 31 meter, 3,20 meter høye inkludert kiler, og 40 centimeter brede. De ble fraktet hit med bil om natten med politieskorte, forteller Dimmen.

Wåge Hansen forteller at de har produsert all plasstøpt betong med egen betongavdeling.

– Det meste av betongarbeidet er gjort med systemforskaling, men den utvendige fasadebetongen er forskalt med spesialforskaling. Forskaling til bassengene fikk vi spesiallaget hos Peri i Tyskland. Vi har ikke brukt et eneste betongelement, sier han.

I gangarealene er betongen slipt og pusset slik at det fremstår både vakkert og ekstremt slitesterkt.

Trespiler dominerer innendørs

I svømmehallen er det stålbjelker som holder taket på plass. Av materialer på innsiden av bygget er det flis og trespiler av furu som utmerker seg. Trepanelet er både dekorativt og bidrar til å dempe støy. For her kan det bli mye ståk og jubel. Spilesystemet fra produsenten Canvas er levert i moduler og møysommelig montert av Byggmontering Møre. Arbeidet var komplisert, for her er det mange buer og bølger.

Det omfattende flisarbeidet i bassengområdet og garderober er det bedriften Nime AS som har gjort. Den særpregede glassfasaden står Göteborg-firmaet Skandinaviska Glassystem for.

Det dominerende materialvalget på utsiden er ellers mørke sinkplater i kombinasjon med eksponerte konstruksjoner av plasstøpt betong. Ifølge beskrivelsen fra arkitekten har Ulsteinviks stolte industrihistorie gitt inspirasjon til det røffe materialvalget.

Ulsteinvik har et fjernvarmenett med fjordvarme som også skal varme opp det nye bygget.