Verftsgata 1

– Stort sett en grei jobb, sier prosjektleder Mikal Storflor

Johnsen fra Trebetong AS, men legger til at det har vært et stort prosjekt for Trebetong AS.

Bedriften har hatt totalentreprisen for bygget, som er i seks etasjer og rommer totalt 26 leiligheter, samt parkeringskjeller og næringslokale i første etasje. Byggemetoden er en kombinasjon av Con-Form i vegger og dekke, med stålbæring.

Ingen store overraskelser
Johnsen forteller at kontrakten ble skrevet i august 2015, og jobben startet med spunting og graving utpå høsten og vinteren samme år.

Man skulle kanskje tro at et så vidt stort prosjekt som dette, lokalisert på et område som tidligere var parkeringsplass, og inneklemt mellom gateløp og andre bygg skulle være en utfordring.

Det har det også vært, sier prosjektlederen, men legger til at man ikke har hatt store overraskelser underveis.

– Med en liten tomt ble det en utfordring for eksempel når det gjelder rigging og transport, men vi klare å løse dette på en grei måte uten at vi fikk forsinkelser, forteller han. Noe av utfordringene man fikk hadde bakgrunn i at det var snakk om et område med dårlig bæreevne i grunnen, slik at man måtte legge inn legge inn en hel betongplate på 60 cm tykkelse under hele bygget. Grunnen besto for øvrig av lett forurenset masse, noe som var forventet og som ble tatt hånd om på en god måte. Men en annen utfordring var at det fantes mye infrastruktur i grunnen, blant annet høyspentkabler med strømforsyning til byen og en trafostasjon midt på tomten.

– Men stort sett gikk det hele veldig bra, sier Johnsen.

Etterspurt og prisrekord
Arbeidene var ferdig rett før jul, slik at leilighetene kunne overleveres, og ganske mange kunne feire jul og nyttår i sitt nye hjem. De siste leilighetene var planlagt klare i slutten av januar. I salgsprosessen viste det seg at det var et etterspurt område, blant annet ble det oppnådd prisrekord for en av leilighetene.

Til tross for at det i utgangspunktet var prosjektert også med en del større leiligheter, kom det underveis spørsmål både om spesialtilpasninger og utvidelser samt sammenslåinger av enkelte.

En av toppleilighetene satte for øvrig prisrekord i Trondheim. Den er på 133 kvadratmeter, med takterrasse på 60 kvadratmeter, og ble solgt for 14,2 millioner kroner, noe som gir en kvadratmeterpris på 106.766 kroner. Ifølge Adresseavisen ble den tidligere rekorden som ble satt av en leilighet på Tyholt klar slått. Leiligheten der hadde en kvadratmeterpris på 103.000 kroner.

Trafikkert område
Verftsgata 1E ligger i et sterkt trafikkert område, med Innherredsveien – en av hovedinnfartsårene inn til Trondheim sentrum – som nærmeste nabo. Det ga noen ekstra utfordringer når det gjelder å begrense støyen, men etter det vi opplevde da vi besøkte bygget har man lyktes godt med dette.

Fornøyd arkitekt
Per Knudsen i PKA Arkitekter AS har vært arkitekt for prosjektet, og han peker på noen av utfordringene med et bygg i et så «inneklemt» område.

– Tomta var opprinnelig eid av Trondheim Energiverk, men ble avhendet omkring 2008/2009, og regulert til bebyggelse med bolig og næringslokaler. Og mens vi ikke kunne bygge mot gavler på to sider, slik man vanligvis gjør i slike områder, har vi her en situasjon der bygget er frittliggende med fire, sier han.

Også støy ble en viktig føring i prosjektet.

– På den ene siden har vi fasade ut mot den sterkt trafikkerte Innherredsveien, mens Verftsgata på den motsatte siden er stille og har ettermiddagssol. Både for å ta hensyn til dette, og også imøtekomme kommunalt krav om at slike bygg skal ha minst 25 prosent uteareal, har vi derfor lagt vekt på å lage terrasser ut mot den rolige Verftsgata. I størst mulig grad gjelder det for de enkelte leiligheter. Det er også to store fellesterrasser som ligger fint til med kveldssol og god utsikt.

Per Knudsen sier også at han stort sett er fornøyd med det ferdige resultatet, selv om det som vanlig er detaljer som kunne vært gjort annerledes.

– Jeg har også registeret at det blir diskutert om seks etasjer er blitt for høyt, og at bygget er blitt for stort. Og kanskje kunne det vært mindre, men byggherren ville forståelig nok få mest mulig ut av det arealet han hadde betalt for, sier han – og forteller samtidig at han som nærmeste nabo selv, skal leve godt med bygget slik det til sist ble.