NyhavnaEN

Nyhavna-området i Trondheim ble i 2016 omregulert, fra industri/havn til i stor grad å skulle inneholde sentrumsfunksjoner, og er på mange måter en del av det området der Trondheim skal ekspandere i årene fremover, både når det gjelder næringsarealer og boliger.

– Næringsbygget NyhavnaEN er et viktig bidrag til dette, sier adm. dir. Geir Halmøy i Dora Holdig til Byggeindustrien.

– Dette er en utvikling vi skal være med på, sier han, og ser frem til at bygget kan tas i bruk og leietakerne flytte inn. Det skjer som planlagt i januar 2018, og den største leietakeren vil bli Rambøll. Rambøll har for øvrig vært en viktig medspiller i arbeidet, med arkitekt- og ingeniørressurser i planleggings- og gjennomføringsfasen, og har dermed kunnet påvirke sine fremtidige arbeidsplasser i høy grad.

Spesielt naboskap

Det nye bygget, som for øvrig snart skal følges opp av et byggetrinn 2, er nærmeste nabo til den store ubåtbunkeren som står tilbake fra krigens dager. Byggetrinn 1, som nå er i ferd med å bli fullført blir på totalt 6.400 kvadratmeter, mens det neste blir på 8.500 kvadratmeter og er planlagt å stå ferdig en gang i 2019.

Også Dora 1 eies av selskapet Dora AS, som kjøpte den på 60-tallet av det som den gangen het «Direktoratet for fiendtlig eiendom». I tillegg til at bunkeren har stor historisk verdi har det også vist seg tilnærmet umulig å fjerne den, og i stedet er det gjennomført en omfattende rehabilitering slik at det i dag er en innholdsrik bygning med mange interessante leietakere.

– Totalt disponerer vi cirka 65.000 kvadratmeter på Nyhavna som vi eier og leier ut, sier Halmøy, og beskriver prosjektet man nå er i gang med som en utnyttelse av de tomteområdene selskapet har sør for Dora 1. Uten at man direkte kan si at det nye og det eksisterende henger sammen, får man likevel utnyttet nærheten.

– Blant annet skal vi utnytte overskuddsvarmen fra datahall-
ene i Dora 1 til oppvarming, og det er fordelaktig både for datahallene og for kontorbygget, sier han.

Geir Halmøy forteller også at det er helt bevisst at man har valgt å bygge med fasade i glass og aluminium, nært opptil de store betongflatene på Dora 1.

– Det skaper en fin kontrast mellom det nye og gamle, og vi synes dette har vært vellykket. Noe av hensikten har vært å finne en løsning som spiller på lag med det som finnes, uten å dominere, sier han.

To entrepriser

Det har primært vært to entrepriser underlagt byggherren i prosjektet, Skanska har hatt totalentreprise bortsett fra grunnarbeidene. Den entreprisen gikk til selskapet Anleggsmaskiner AS.

Skanskas prosjektleder Torgeir Tangvik sier det har vært et greit prosjekt, som man startet med da byggegropa var klar 8. august 2016.

– Som i alle byggeprosjekter har det naturligvis vært utfordringer underveis, men vi er kommet greit i mål, forteller han, og sier også at man har oppført et bygg der det blant annet er lagt stor vekt på det energimessige med gode miljøløsninger.

Bygget er oppført med plasstøpt betong med et system som heter CCL Deck. Det er etterspent betong med kabler, og det er brukt stålfiber i betongen i stedet for tradisjonell armering.

– Det er en metode som tidligere først og fremst er brukt på mindre bygg, og så vidt vi vet er det ingen som har bygget i seks etasjer med denne metoden, sier han.

Lokaliseringmessig har det også vært et greit bygg, selv om et bygg med over 100 arbeidsplasser ligger tett inntil, blant annet Arkivesenteret.

Geir Halmøy forteller at 85 prosent av arealet allerede er leid ut, og man har gode samtaler med interessenter om resten av arealet.

– Primærleietakeren blir altså trondheimsavdelingen av Rambøll Norge, som har hatt en aktiv rolle både i planleggingen og forberedelsene, og også underveis i byggeprosessen. Det var også en bevisst prosess som lå bak at Rambøll valgte å flytte hit fremfor andre områder i Trondheim som kunne vært aktuelle. En viktig del av begrunnelsen var at det er her mye av veksten i byen vil komme, og da ønsket de å være med på dette, sier han.

Vitalisering

Mye av den vitaliseringen som skjer i bydelen skyldes etter Halmøys mening ikke minst at det er blitt orden på veisystemet, blant annet ved at man fikk på plass Strindheimtunnelen.

– Det er som natt og dag når man snakker om før og etter tunnelen. Mens man tidligere delvis lå i en bakevje; man lå så å si bak byen, ligger man nå på mange måter foran byen. Vi får stadig tilbakemeldinger fra samarbeidspartnere og mulige leietakere at området er spesielt attraktivt på grunn av kommunikasjonene. Samtidig har vi også laget et bygg som ligger på et ambisiøst nivå. Vi har vært tøffe og satt høye krav, både til oss selv og til entreprenøren, slik at det er blitt et attraktivt og godt produkt. Dette er også noe som blir stadig viktigere, flere og flere utbyggere ser verdien av å stille høye krav til miljø og sertifisering av nye bygg som her resulterer i BREEAM NOR Excellent-sertifisering.