Erletunet og Snipetunet

– Storøya har vært en salgssuksess for OBOS hele veien, bekrefter prosjektsjef i OBOS Fornebu, William Bergh.

– Det er et svært attraktivt område som ligger flott til i nærheten av Storøyodden. Det er en lav og spredt tunbebyggelse som ligger fredelig og stille til, allikevel nær kjøpesenteret og Nansenparken, sier Bergh.

Ombyggingen til nærings- og bolig-områder etter at flyplassen ble nedlagt i 1998, gikk etter manges mening for sakte de første årene. Men det har etter hvert tatt seg opp, og ved utgangen av 2017 var det bygd cirka 2.400 boliger og etablert rundt 25.000 arbeidsplasser på Fornebu.

Erletunet og Snipetunet ligger etter hverandre i randsonen av bebyggelsen på Storøya, skjermet mot trafikk og med svært gode solforhold. Naturvernområdet Koksabukta med friområder er nærmeste nabo i sør, og er en garanti for at heller ikke disse to tunene vil bli innebygget i uoverskuelig fremtid.

14 tun i liten skala

Sammen med landskapsarkitekt Gullik Gulliksen utarbeidet Lund Hagem Arkitekter i 2004 frem masterplanen for hele det 121 dekar store området. Hovedgrepet er grønne bånd og korr-idorer som binder sammen Storøykilen og Koksa naturreservat. Det ga 14 mindre områder eller naboskap av varierende størrelse, der altså Erletunet og Snipetunet utgjør to av dem.

Med to separate kontrakter, totalt verdt 256 millioner kroner inkludert avgifter, har WK Entreprenør vært totalentre-prenør for de i alt 7.388 kvadratmeter (BRAS) store trinnene. Oppstarten på Erletunet i nordøst var i november 2016, mens oppstarten på Snipetunet var vårparten året etter. WK Entreprenør har hatt OBOS som byggherre på Fornebu tidligere, men dette var selskapets første på Storøya.

– Det er åtte bygg med to garasjekjellere. Det er mange, men relativt små bygg, som ga oss en utfordrende rigg-situasjon med drift i forskjellige faser i forskjellige bygg. Plassen vi hadde til rådighet skal vi ikke klage over, selv om mye forsvant i utgravinger for p-kjeller og graveskråninger. Lenger ut på Storøya var det et byggetrinn i gang, og med innflytting før vi overleverte. Det betød at veien måtte være åpen for trafikk hele tiden, forteller prosjektingeniør i WK Entreprenør, Erlend Wegger.

Siden nærmeste nabo tvers over veien er en barnehage, måtte prosjektet også ta hensyn til støy, støv og sikkerhet.

Våt høst

Hvert tun består altså av fire frittstående leilighetsbygg, med en p-kjeller liggende under to av byggene. Alle bygg er pelet. Det er plasstøpte vegger og dekker i p-kjellerne, med hulldekker med bærende skiver og prefabrikkerte trappe- og heishus. Klimaveggene er prefabrikkerte, mens selve utlekting og den royalimpregnerte kledningen er plassbygde.

– Perioden med mye nedbør på høsten i fjor, ga oss en del tekniske utfordringer ved montasjen av klimaveggene. Vi klarte allikevel å styre innenfor avtalt sluttfrist, selv om vi ble litt forsinket med tetting og sikring av tørt bygg, forklarer Wegger.

– Det er nokså rasjonelle leilighetsbygg i varierende størrelse. Som i resten av området er det generelt romslige leiligheter som spenner fra 69 til 130 kvadratmeter. I Snipetunet ble to leiligheter slått sammen til én, slik at denne er på 179 kvadratmeter, sier Einar Fuglesteg Syversen i Lund Hagem Arkitekter.

I tillegg til store balkonger og markterrasser har en leilighet i hvert av de åtte byggene en egen privat takterrasse. Høydene varierer fra to til fire etasjer. For å optimalisere dagslysforholdene i leilighetene har Lund Hagem Arkitekter konsekvent valgt vertikalformater fra gulv til tak på alle tunene.

Noe variasjon

– Det er mange felt i utbyggingen, derfor har det vært viktig å skape variasjon i uttrykket på boligene. Den største forskjellen i forhold til de øvrige tunene, er at balkongfasadene har veggskiver i tre som henger sammen med tak over øverste balkong. Disse er med på å underdele fasaden og bidrar til skjerming både til balkong og innsyn til oppholdsrom, forteller Syversen.

– For å redusere fasadelengdene er det sprang i fasadelivet som tar skalaen noe ned. Kommunen var også opptatt av det skulle være en avtrapping i bebyggelsen mot grøntområdet og naturvernområdet i sør, sier Syversen.

Mens det første trinnet hadde alle innganger direkte fra tunet, er de for Erletunet og Snipetunets del lagt mot øst på baksiden av byggene.

For at beboerne skal kunne foreta egne temperaturtilpasninger har begge tunene bodaggregater med balansert ventilasjon med høy gjenvinningsgrad.

– Fra de forrige byggetrinnene legger vi hele tiden inn kvalitetshevinger. Arkitekten har sammen med interiørarkitekt jobbet med å utvikle innbydende inngangspartier ved bruk av ulike materialer og lyssetting. I stedet for mer vanlige betonggulv er det i garasjedekkene her lagt inn Protandekker. Dører inn til leilighetene har vanlige nøkler, mens det til alle fellesdører er levert nøkkelbrikker, sier Bergh om noen av de kvalitetshevingene OBOS har lagt til.

– Men vi får også gode tilbakemeldinger på at beboerne setter stor pris på uteområdene og selve utformingen av prosjektene, avslutter Bergh.