Gartnerhagen 6

Når planleggingen av prosjektet startet, var det imidlertid ikke innlysende at Gartnerhagen 6 skulle bli et trebygg med høye klimaambisjoner.

– Da vi startet planleggingen av prosjektet i 2012, var prosjektet tenkt som et konvensjonelt bygg i stål og betong og vi var klare for å sende prosjektet ut på anbud. Kommunestyret i Lillehammer kom på den tiden med vedtak om at det fortrinnsvis skal bygges i tre, og vi ble bedt om å se på om det var mulig å bygge omsorgsboligene i massivtre, sier Tore Bakke, prosjektleder i Lillehammer kommune.

Dermed ble prosjektet satt på vent mens kommunen med bistand fra Treteknisk institutt og Sweco omprosjekterte og kvalitetssikret at massivtre kunne brukes som et bærende element i det 6.200 kvadratmeter store bygget. Det ble utarbeidet en konstruksjonsløsning som alle entreprenørene i den påfølgende konkurransen valgte å benytte seg av.

Kontrakten gikk til Tronrud Mjøsbygg, som etter at prosjektet ble igangsatt har blitt en del av BetonmastHæhre. Totalentreprisen har vært på 112 millioner kroner eks. mva.

47 like omsorgsleiligheter

Bygget består av 47 omsorgsleiligheter på 56 kvadratmeter. Alle leilighetene er tilnærmet like og defineres som heldøgns omsorgsboliger. Bygget inneholder også seks fellesrom og kjøkken, i tillegg til personalbaser, vaktrom, kontorer, lagerrom, medisinrom og rom for skittent og rent tøy. Også et tilbygg til kommunens naboeiendom i Gartnerhagen 1 har vært en del av prosjektet. Tilbygget består av en kafe, og i dette bygget har et stor-kjøkken blitt bygd om. Det er også bygd en innebygd gangbru i limtre for å knytte nytt og eksisterende kompleks sammen.

For Gartnerhagen 6 er alle bærende innervegger ført opp i massivtre-elementer. Massivtreet er prosjektert, levert og montert av Oslo Tre. Massivtreelementene er produsert i Latvia.

– Lillehammer kommune er veldig fornøyd med produktet vi har fått og har ikke blitt skremt av å bruke massivtre. På mange måter er dette et velegnet bygg for massivtre, siden alle leilig-hetene er like. Samtidig er bygget et risikoklasse 6-bygg. Det kreves derfor brannimpregnering i leilighetene og alle rømningsveier er kledd med gips, forklarer Bakke.

Prosjektleder Børge Taraldsen i BetonmastHæhre Innlandet forteller at det har kommet flere preaksepterte løsninger for massivtre etter at prosjektet startet, både når det gjelder brann og lyd.

– Spesielt for gulvkonstruksjoner har det kommet enklere løsninger. Løsningen vi først prøvde å få til i dette bygget, er nå på plass. Da vi prosjekterte var det ingen konsulenter som ville gå god for den, men det må testes og skapes erfaringer, forteller han.

Massivtreprosjektet er ett av de første som BetonmastHæhre har i sin portefølje og Taraldsen sier at det for entreprenøren har hatt en god erfaring med å bygge i massivtre.

– Massivtremontasjen har gått på skinner hele veien. Bygget er prosjektert i 3D, og vi har hatt mye igjen for detaljert planlegging i modell. Elementene har kommet ferdige med utsparringer. Det har ikke vært rom for feil i leveransene, sier han.

Hele massivtremontasjen ble gjennomført på 14 uker og frem til bygget var tett, var byggeplassen dekket av et mobilt tak som hindret nedbør på byggeplassen og massivtreelementene.

Det er under bakken prosjektet har støtt på sin største utfordring. Parkeringskjelleren er plasstøpt i betong. Grunnforholdene på tomta var mer utfordrende enn først forutsett.

– Vi møtte på leire og de ble tatt ut ekstra masser og kultet opp. Løsningen ble støping av en hel bunnplate, forteller Taraldsen.

Prosjektet tapte tidlig en måned i fremdriften på grunn av ekstraarbeidene i kjelleren, men tidstapet ble hentet inn igjen av entreprenøren.

Grønt tak krever vedlikehold

Bygget er koblet til Eidsivas fjernvarmeanlegg som leverer varme til både forbruksvann og oppvarming av bygget gjennom vannbåren varme i både gulv og radiatorer på soverommene i leilighetene. I tillegg er bygget utstyrt med vanntåkeanlegg. For de tekniske installasjonene er det kun automatisk styring av fellesarealene. Ytterveggene på bygget er tradisjonelt reisverk kledd med en vedlikeholdsfri fasade av sentvokst gran. Vinduene har aluminiumsbeslag.

– Det har vært viktig for Lillehammer kommune å bygge en tilnærmet vedlikeholdsfri fasade, poengterer Bakke.

Selv om det ikke er noen stor nyhet at det blir bygd et prosjekt i massivtre og etter passivhusstandarden i Norge i dag, har interessen for prosjektet på Lillehammer likevel vært formidabel.

– Mange er veldig interessert i erfaringer fra massivtreprosjekter, spesielt fra andre norske kommuner. Vi har hatt 3-400 personer på visning her i løpet av byggeperioden, sier Bakke.

Han fastslår har prosjektet har vært en behagelig byggesak for Lillehammer kommune.

– Vi er veldig fornøyd med entreprenørens arbeid og merker at det har vært et godt prosjekt for BetonmastHæhre Innlandet, sier han.

Det bekrefter også entreprenørens prosjektleder.

– Det har vært et gjensidig godt samarbeid og alle involverte i prosjektet har gjort en god jobb på det som har vært en svært god byggeplass. Vi har også opplevd stor interesse for prosjektet internt i BetonmastHæhre. Også internt er det mange som er nysgjerrige på våre erfaringer i dette massivtreprosjektet, sier Taraldsen.