Ydalir skole og barnehage

I det som tidligere var et grustak et par kilometer unna Elverum sentrum, planlegges det en ny bydel i Elverum. Nå er ny skole og barnehage på plass, og i den nye bydelen kan det på sikt komme 700 boenheter.

Skole med flerbruk

Prosjektleder Heidi Erikstad i Elverum kommune opplyser at to av kommunes sentrumsskoler over lang tid har vært sprengt kapasitetsmessig.

– Kombinert med gradvis økning i innbyggertallet i kommunen og sentrum gjorde det at kommunen vedtok å etablere en ny skolekrets med en ny to-parallell skole i Ydalir bydel, opplyser hun.

Erikstad poengterer at Ydalir skole er planlagt på en slik måte at den til tilrettelegger for en flerbruk kommunen ikke er vant med på sentrumsskoler.

– Tanken har vært at man på sikt skal ha aktivitet i «utleiesonen» av skolen i uteanlegget store deler av døgnet og uka, gjennom hele året. Vi ønsker at Ydalir skole skal være hjertet i den nye bydelen, og fungere som samfunnshus og samfunnsskaper i Elverum kommune, sier hun.

Hittil største prosjekt for Betonmast Innlandet

Det er Betonmast Innlandet som har vært totalentreprenør for prosjektet Ydalir skole og barnehage. Prosjektet er hittil det største enkeltprosjektet til Betonmast Innlandet med en kontraktsum på 226 millioner kroner. Skolen og barnehagen er to separate bygg, men entreprenøren har organisert prosjektet som ett prosjekt.

Skolebygget er på cirka 6.600 kvadratmeter, mens barnehagen er på cirka 1.800 kvadratmeter. Det var aldri noen tvil om at prosjektet skulle bygges med utstrakt bruk av tre.

Erikstad i Elverum kommune opplyser at kommunen var tidlig ute med å utarbeide en veileder for økt bruk av tre i byggeprosjekter.

– Det grunnleggende formålet er å bidra til næringsutvikling og en bærekraftig byggebransje, basert på regionens eget «gull», nemlig skogen vår, sier hun.

– Dette har vært et skikkelig storprosjekt, fastslår avdelingsleder Dag Stenersen i Betonmast Innlandet til Byggeindustrien.

Prosjektet har vært en samspillsentreprise. Elverum kommune utlyste anbudet i slutten av 2016 der utvelgelseskriteriene var kompetanse, oppgaveforståelse og timepris med en påslagsprosent.

– I konkurransen mot fire andre entreprenører vant vi denne konkurransen og startet i april 2017 med prosjektutviklingsfasen, opplyser Stenersen.

Betonmast opplyser at entreprenøren tidlig i prosjektet hentet mye inspirasjon fra Lade skole Trondheim, som også er et massivtreprosjekt Betonmast har bygget.

– Det var i samspillsentreprisen et krav om utstrakt bruk av tre. Vi har hele tiden forholdt oss til at prosjektet skulle bygges med et bæresystem i massivtre og limtre, sier han.

Kort byggetid

Prosjektet ble utviklet sommeren og høsten 2017, og i slutten av 2017 ble entreprenøren enig med kommunen om en målpris for prosjektet. Første kvartal 2018 var det klart for byggestart.

– Vi startet med betongarbeidene i april 2018. I mai 2019 ble hele prosjektet med skole og barnehage overlevert, så det har vært en svært kort byggetid, sier Stenersen.

Han mener nøkkelen for at prosjektet har lykkes godt til tross for en svært stram tidsplan, er den gode prosjektutviklingsfasen med samspill hvor både entreprenør, byggherren, brukerne og rådgivere og arkitekter har vært involvert.

Begge byggene ligger på en tomt bestående av sand. Det er støpt såle og fundamenter rett på sanden. Deler av første etasje av skolebygget ligger under terrenget, og det er derfor støpt jordfyllingsvegger med lavkarbon betong. Gulvene i fellesarealene i skolen og barnehagen er stor grad støpt i betong.

To bygg med ulike prinsipper

Ellers er det utstrakt bruk av tre i bygget med massivtre som bærende element, men det er brukt ulike prinsipper i skolen og barnehagen.

– Skolen har massivtre som bæring i både innervegger, yttervegger og dekker og med prefabrikkerte påhengs fasadeelementer fra Optimera Byggsystemer. Barnehagen har massivtre som bæring i innvendige vegger, men har bærende yttervegger i reisverk, opplyser prosjektleder Henning Sørlie i Betonmast Innlandet.

Fasadeelementene for skolebygget ble levert ferdige med vinduer, isolasjon, føringsveier for elektro. De ble også levert ferdig med trekledning.

Totalt består prosjektet av 3.000 kubikkmeter massivtre. Massivtreet er levert og montert av Woodcon. Massivtreelementene er produsert i Østerrike.

Integrert i skolebygget er også en idrettshall. Dragerne i hallen er bygd opp i en fagverkskonstruksjon i krysslimt tre og har en lengde på hele 27 meter.

Det er ingen tvil om at bygget har en geometri som har vært krevende å løse med massivtre. Alle utsparinger er utført i fabrikken i Østerrike. Prosjektet er også i sin helhet prosjektert i BIM.

– Alle utsparinger i elementene stemte nær 100 prosent. Men vi måtte være veldig tidlig ute med prosjekteringen, spesielt for de tekniske fagene. Samtidig ser vi at det er en prosess vi har fått godt betalt for i etterkant når elementene var montert, sier Sørlie.

Soneinndeling en nøkkel til suksess

Entreprenøren fastslår at det er byggetiden som har vært den store utfordringen i prosjektet. Selve skolen ble overlevert til byggherren 2. mai. Entreprenøren mener at grepet om å dele prosjektet inn i fire soner har vært en nøkkel for å holde en stram fremdriftsplan.

– I hver sone har vi bygd opp hele råbygget og tekket taket før vi har gått videre. Dermed hadde vi mulighet til å angripe bygget innvendig tidlig, forklarer Sørlie.

Skolen har en spesiell arkitektur med flere oppstikkende «pyramider». Disse bidrar til å skape volum i klasserommene og bidrar også til mye dagslys. Selve skolebygget går over to plan, der 4.-7. klasse holder til i det nederste planet, mens 1.-3. klasse holder til i øverste plan og har sin egen del av skolegården. De tekniske rommene til selve skolen er plassert på taket.

I tillegg til klasserom består skolen blant annet av felles auditorium, musikkrom, bibliotek, sløydsal og personalrom. Barnehagen består av to baser og er delt inn i åtte avdelinger.

Kan redusere klimagassutslippene med 55 prosent

Prosjektet er Breeam NOR Very Good-sertifisert. Skolen er bygd etter passivhusstandarden, mens barnehagen er bygd etter TEK17. Begge byggene er koblet til det lokale fjernvarmeanlegget.

– For hele prosjektet har vi hatt som mål å redusere klimagassutslippene med 50 prosent sammenliknet med et referanseprosjekt bygd etter TEK17. Vi er nå på en reduksjon på 55 prosent takket være mye bruk av tre og Breeam NOR-sertifisering. Vi har også en gjenvinningsgrad på over 90 prosent av alt byggavfallet i prosjektet, sier prosjektlederen.

Det har også vært et mål om å ha mest mulig eksponert treverk i prosjektet.

– Dette har vi lykkes veldig godt med takket være en brannrådgiver som har bidratt til gode løsninger, spesielt er det mange rømningsveier og bygget er fullsprinklet. Dermed har vi unngått mye påforing med gips, sier Stenersen.

Ytterkledningen til begge byggene er malmfuru.

Utomhus blir det opparbeidet med lekeområder og lekeapparater både på skolen og barnehagen. I tillegg blir det etablert en fotballbane utenfor skolen. Uteområdene vil bli ferdigstilt i løpet av sommeren.

Entreprenøren opplyser om at prosjektet hadde et veldig godt arbeidsmiljø i byggeperioden.

– Det har vært lite støyende aktiviteter og utrolig godt å jobbe her kontra et stål og betongbygg, sier Stenersen.

Prosjektledelsen opplyser at de tidlig møtte skepsis fra de tekniske entreprenørene som trodde det kom til å bli veldig lite tid.

– Når vi kom i gang så de at det faktisk var mulig, det er morsomt å se at de har endret litt oppfatning, fastslår Sørlie.

Teamfølelse

Entreprenøren forteller om et godt samarbeid både med Elverum kommune og skolens brukergrupper.

– Det har vært tett og god dialog, vi har vært opptatt av at vi er ett felles team som har jobbet sammen i dette prosjektet, sier Stenersen.

Erikstad forklarer at årsaken til at Elverum kommune valgte samspill som kontraktsform er at kommunen ønsker best mulig beslutningsgrunnlag når den skal ta valg i prosjektene.

– Det tror vi at vi får hvis både brukere, FDV-personell, prosjekterende og utførende deler sin kompetanse, og der gjennomføringsmodellen legger til rette for dette i en gradvis tilnærming til endelig løsning, sier hun.

Hun mener at risiko i prosjekter tas ned hvis man øker graden av påvirkning for de aktører som har relevant kompetanse og fordeler ansvar/risiko tilsvarende.

– Samspillsentrepriser løser mye av dette og var et riktig valg for dette prosjektet, sier hun.

Erikstad er spesielt imponert av entreprenørens og samarbeidspartnernes engasjement knyttet til kommunens målsettinger.

– Vi har opplevd en yrkesstolthet og en vilje til å yte det lille ekstra som vi setter veldig stor pris på. Ellers var prosjektet berammet med en ekstremt kort byggetid, noe entreprenøren har løst på en utmerket måte. Personlig er jeg nok aller mest fornøyd med helheten i anlegget. At vi har klart å skape både bygg og uteområder som bygger opp under det bærekraftige livet som skal leves i Ydalir, sier hun.