Klosterøya Vest

De sentrumsnære leilighetene med utsikt over vannspeilet på Hjellevannet har alltid vært populære. Som en hyllest til Skiens store sønn Henrik Ibsen har også de to byggene denne gangen fått navn fra hans verker. Denne gangen er det Gabler og Løvborg som har blitt valgt.

Gabler har blitt et bygg med 25 leiligheter i varierende størrelse fordelt på seks etasjer, mens Løvborg er litt mer spesielt. Det er to trappehus med 22 leiligheter, som knytter det nedre Klosterøya-platået sammen med Klostergata – som er hovedveien på vestsiden av Skienselva mellom Skien og Porsgrunn. Mellom dette bygget går det også en vei til de to første byggetrinnene

Hittil er det satt opp 149 leiligheter fordelt på tre trinn, og flere er på vei. Planen er 150 nye leiligheter på den delen av øya som ennå ikke er bebygget.

Samme aktører

I likhet med de to foregående trinnene er det Betonmast Telemark som har vært totalentreprenør, Børve Borchsenius som har tegnet bygget og selskapet Klosterøya Vest som har vært utbygger. Bak utbyggernavnet skjuler Conceptor Bolig, Skien Boligbyggelag, Betonmast Eiendom og Multifag seg, med forskjellige eierposter. Slik har det også vært i det foregående trinnene av den populære utbyggingen.

– Fra trinn en til trinn to var det mye av den samme prosjektorganisasjonen, og da var det en kontinuitet. Jeg var med siste året på trinn to, så jeg har vært kontinuitetsbæreren fra entreprenøren på dette trinnet, sier prosjektleder Torgeir Nilsen i Betonmast til Byggeindustrien.

Han understreker at man bygger med en stor grad av tillit når man har jobbet sammen lenge, og at man også får god forståelse for hva kundene er opptatt av.

– Det er korte kommunikasjonsveier. Jeg vet hva min kunde er opptatt av, og ofte hva kundens kunde er opptatt av også. Vi jobber med mennesker, og som skal bygge et bygg der det er mennesker som skal bo. Da er det viktig at man vet hva kundene er opptatt av, legger han til.

Nilsen forteller også at de har tatt med seg de gode løsningene fra de tidligere byggetrinnene til dette, men at utforming og grunnforhold har variert.

Snø og industrirester

Arbeidet med de nye byggene startet i juni 2017, mens det var innspurt på byggetrinn to. Det første som ble gjort var arbeid med infrastruktur, blant annet omlegging av trafo og grunnvarme. Betonmast startet utgraving av tomten noen måneder senere, og holdt på frem til oktober/november. 23.000 kubikkmeter masse ble tatt ut, fordelt på 15.000 kubikkmeter løse masser og 4.000 kubikkmeter fast fjell.

– Det som var spesielt med grunnforholdene i dette prosjektet er at de var veldig varierende. Det kan være tolv meter peler et sted, så tre meter lenger bort ligger bygget på fjell. Det ser man også på topografien i området. Dessuten bygger vi mellom Telemarks mest trafikkerte gang- og sykkelsti og eksistere bygningsmasse. Det var riktignok et adskilt område, men når vi gravde ut var det som å bygge midt i sentrumskjernen, forteller Nilsen.

Selve Klosterøya-området har en over tusen år lang historie. Det har vært både vikinggård, nonnekloster og myntpregeri der, men ingenting fra disse epokene dukket opp under grunnarbeidene. Derimot fant man ti 35 kubikkmeter store betongkonstruksjoner under bakken. Disse stammer trolig fra en taubane fra industriens spede begynnelse på øya rundt 1900.

Den første vinteren gjorde store snømengder også sitt til at arbeidet over den 2.750 meter store bunnplaten gikk trått. Nilsen forteller om en uke hvor funksjonærer og fagarbeidere var mer opptatt med måking enn bygging.

Han beskriver byggemetoden som tradisjonell med bruk av betong, stål, yttervegger av treverk og klimavegger. – Vi har brukt plattendekker, prefabrikkerte trapper og balkonger, mens resten er plasstøpt, sier Nilsen.

Komplisert bygg

Selv om byggemetoden er lik, så er det ganske mye som er forskjellig i de to byggene.

– Det er veldig stor forskjell på de to byggene. Løvborg er langstrakt og et veldig komplisert bygg. Det er et flott bygg å se på med mange gode leiligheter på en veldig krevende tomt. Gjennomføringsmessig er det konstruktivt veldig krevende. Komplisert i grunnen der hvor overgangen mellom bygget er sprengt ut, med et hull på ti meter. Oppover så har vi parkering i kjelleren, i første og i tredje etasje, mens det er leiligheter i andre etasje. Da får vi mange krevende bærelinjer, og krevende utfordringer med vanntetthet og kuldebroer. Gjennomkjøring under bygget for å komme til parkeringskjelleren i trinn to. Leiligheter i bru er jo spennende.

– Hva med Gabler?

– Det er enklere bygg å bygge. Samme grunnutfordring, men litt skilt fra de omliggende utfordringene. Vi har fem like etasjer, hvor hver av de fire etasjene har ganske forskjellige leiligheter. Noen gjennomgående leiligheter med balkong på hver side og andre kompakte, kvadratiske leiligheter med veldig store balkonger. Store flotte toppleiligheter, og den ene leiligheten har en takterrasse på 94 kvadrat pluss balkongen sin, svarer entreprenøren.

Rustet for flom

Utvendig er det en blanding av tegl og forskjellige fasadeplater. Fasadene binder også de forskjellige trinnene sammen. For eksempel fremstår byggene nå veldig enhetlige sett fra både Hjellen og Klostergata.

Et annet spesielt trekk ved bygget er at man har beliggenheten helt nede i vannskorpa. Bygget ligger i sone for elvenivå, og er prosjektert for å håndtere en 200-årsflom. Dermed har de gjort noen konstruktive tiltak i bygget og laget en flomplan. Akkurat det er ikke tilfeldig, for like etter at byggetrinn en var ferdig, gikk Skiensvassdraget over sine bredder. Den gang ble vannet stoppet av flomporter før vannet kom inn i parkeringsanlegget.

Selv om bygget ligger litt bortgjemt bak silobygget fra trinn en, så ser faktisk alle leilighetene vannspeilet i Hjellevannet fra en av terrassene sine. – Arkitekten var vært veldig flink på siktsoner, og det har vært et viktig parameter i prosjektet, avslutter Nilsen.