Telemark Museum

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Brekkeparken er noe av det Skiens-folk kanskje er mest stolt av, det er Telemarks svar på Maihaugen. I Parken har det knapt vært bygget noe som helst på en mannsalder, men i det nordlige hjørnet av parken har Veidekke nå satt opp et moderne bygg tegnet av de lokale arkitektene i Børve Borchsenius.

– Brekke gård og Brekkeparken er en frodig park som ligger oppe på en karakteristisk terrasse i byen, som er en del av en lang, nordsørligliggende åsrygg. Her har det vært ferdselsårer i uminnelige tider. Parken rommer et friluftsmuseum med en rekke flotte gamle laftede bygninger fra Telemark. Tomta som det nye museet skulle ligge på, var frodig og hadde store og høye trær. Bygget ble derfor formet med tanke på å beholde de mange store trærne og la bygget få en form og grep som understreket dette, forklarer sivilarkitekt Dag Haraldsen i Børve Borchsenius Arkitekter til Byggeindustrien.

– Dessverre var det ikke mulig å beholde trærne siden det var en fare for nedfall, de var syke eller at de hindret for mye av entreprenørens drift av byggeplassen. Men erstatningstrær er plantet og vil etter hvert gjenskape det flotte preget som tomta hadde. De gamle trærne har blitt saget opp, høvlet og tørket og gjenbrukt i fasadekledning og deler av interiør.

Børve Borchsenius vant konkurransen i 2016 med konseptet VEV - fortid møter fremtid. Navnet kommer fra fasaden som er satt sammen som et vevd håndverk. Men mye har forandret seg på prosjektet siden 2016. Byggherren Telemark Museum hadde ikke råd til å realisere bygget i den formen det opprinnelige var tenkt, men etter et forprosjekt med arkitekten, rådgivere og entreprenør Veidekke kunne prosjektet starte opp sent i 2019.

Stor kjeller

– Vi har tatt et hjørne av Brekkeparken hvor det ikke var noen annet enn skog, og bygget et tøft supermoderne bygg. I det nye bygget skal Telemark Museum vise frem alt de har lagret rundt omkring, og ikke har fått vist frem til folk, forklarer prosjektleder Sondre Thorsen i Veidekke til Byggeindustrien.

Men selv om det ikke var mye annet enn trær og kratt på denne siden av parken, så er det kort vei til den gamle villabebyggelsen. Kjelleren på 1.150 kvadratmeter medførte at det måtte fraktes ut 5.000 kubikkmeter masse gjennom de gamle gatene, men Thorsen forteller at dette gikk greit. De støtte også på noen underjordiske konstruksjoner som ikke lå helt der de var tegnet inn på kartet, men også dette ble løst på en god måte, forteller han.

Selve bygget er et betongbygg med en stor kjeller på rundt 1.150 kvadratmeter med utstillingsareal. Første etasje er på 660 kvadratmeter, og over der er det en etasje på 670 kvadratmeter. Bygget er et tradisjonelt betongbygg med betongstøyler og dekker. I tillegg er det mye glass i første etasje.

Veidekke ble ferdig med grunnarbeidene før koronaen, men hele byggeriet ble gjort i løpet av pandemien. – Det har gått overraskende greit. Vi brukt mye lokale krefter på utførelsen, og har hatt egne tømrere og betongarbeidere samt lokale underentreprenører. Smittevern har bestått av ekstra vask og munnbind, samt strengere adgangskontroll. Noen leveranser fra utlandet har vært litt vanskeligere. Både bestillinger av aluminium og glass har vært litt mer trøblete enn normalt, og det måtte vi bestille lenger i forveien enn vanlig. Ellers har det gått veldig greit, forklarer Thorsen.

Vev

Bygget var egentlig tegnet som et massivtrebygg, men i samråd med entreprenøren endret byggherren på de planene. Blant annet for å spare penger.

– I utgangspunktet hadde de tegnet et bygg de ikke hadde råd til, og som ikke egnet seg her. Vi gikk gjennom en prosess med byggherren, og endret bæresystem til noe mer effektivt og gjennomførbart. Vi sparte 15 millioner kroner blant annet på å bruke et bæresystem i betong i stedet for massivtre. Men vi har brukt en del treverk inne. I tillegg er noen eikestikker som var i parken gjenbrukt i fasaden, forteller Veidekke-mannen.

Han trekker frem massivtretrapp, synlig bordforskaling i betong, en del høye og glatte betongsøyler oget auditorium der du ser ut på Skien by, som noen av høydepunktene. Men det er en annen ting som ga entreprenøren den største utfordringen.

– Det er en spesiell fasade i andre etasje; en vev. Det er plater som er tredd eller lagt på skrå, for å se ut som en flettet kurv. Det har vært masse debatt rundt denne, og de hadde egentlig ikke råd til det. Da fant vi sammen med arkitekt, rådgivere og leverandører frem til en mellomting, forklarer Thorsen.

– Veven består av malmfuru-stendere og plater fra Spania. Vi har freset ut hull i stenderne, og tredd disse plateskivene på skrå mellom dem. Dette har vært et samarbeid med Optimera Byggsystemer. Platene kom nesten helt ferdige, og ble løftet på plass. Det er et godt eksempel på samarbeid mellom byggherre, arkitekt, konsulenter, entreprenør og leverandør. Det hjelper at vi har gode relasjoner til Optimera som turte å gjøre og hadde kompetanse på dette, legger en tydelig fornøyd prosjektleder til. At bygget i tillegg heter VEV, gjorde at dette var noe som var viktig å få til.

Thorsen mener også det gode samarbeidet innad i prosjektet gjorde det mulig å få til slike gode løsninger.

Tre etasjer og funksjoner

– Det nye museet har tre viktige funksjoner; det skal være en ny inngang til Brekkeparken, en portalbygning med publikumsarealer, det skal inneholde utstillinger og rom for formidling og være en etter-lengtet og samlet arbeidsplass for museets ansatte, sier Haraldsen.

Bygget kan også deles opp i de tre funksjonene. Det har inngang og ligger parallelt med gateplan. Store glassfasader gjør at man ser rett inn i parken. Første etasje består også av en publikumskafe, butikk, møterom og auditorium. På parksiden er det også en stor uteservering med god utsikt over både parken og Skien. Ved store arrangement er det ment at dette skal være inngangen til parken.

I etasjen over har de museumsansatte fått sine kontorer. Ryktene vil ha det til at de kom fra mørke kontorer i et annet bygg i den gamle parken, så her er lys en nøkkel. I tillegg legger man med en gang merke til at betongen er eksponert i denne og i de andre etasjene. Dette er ment å symbolisere tungindustrien i fylket.

– Kontorfløyen, som vi løfter opp en etasje, blant trekronene med utsyn ut over parken og Telemark. Kontorfløyen dekkes med flettverk eller vev av tre, nesten som en hytte oppe i trærne og en materialbruk med varm lød som gir assosiasjoner til de gamle stuenes vakre tømmervegger, forklarer arkitekten.

Et sted betongen virkelige kommer til syne er i kjelleren. En spektakulær massivtretrapp leder ned fra første etasje til kjelleren. Det er her utstillingslokalene er tenkt, og med tanke på lyssensitive utstillingsobjekter er det, i motsetning til i resten av bygget, ingen vinduer her. Store flyttbare trevegger på skinner gjør at man kan forandre layouten på lokalene.

– Utstillingsgalleriene legger vi ned under bakken, ned i historien. Utstillingsetasjen ligger skjermet for dagslys. Store åpninger i dekket mellom vestibyleetasjen og utstillingsetasjen, gir åpenhet og romlighet. Løsningen inviterer til kommunikasjon mellom etasjene, legger Haraldsen til.