Marikollen Torg

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Det var i august i 2020 at Seby startet byggearbeidet, og til tross for pandemien har arbeidet gått overraskende bra, ifølge prosjektleder Stian Grymyr.

– Vi måtte tilpasse oss en ny måte å jobbe på med tanke på møtevirksomhet. Dessuten måtte vi være svært nøye med smittevern, og hyret inn vaskefirmaer til å sprite ned brakkeriggen regelmessig. Men til tross for nye rutiner, klarte vi å levere prosjektet til avtalt tid, sier Grymyr til Byggeindustrien.

Krevende planlegging

Han forteller også at det har vært mye krevende planleggingsarbeid med hensyn til leveranser underveis i prosjektet.

– For eksempel bestilte vi utvendige panel over et år før vi startet å legge denne på fasaden. Vi bestilte mye materialer før den verste prisstigningen, sier prosjektlederen, og legger til at det også var utfordrende grunnforhold å jobbe i.

– Det lå bløte masser i bunnen, så totalstabiliteten var en krevende jobb. Byggene er fundamentert til fjell med stålkjernepeler, sier Grymyr.

Som bærekonstruksjon er det brukt plasstøpt betong og konstruktivt stål, samt prefab elementer i dekker og vegger. Fasadene har til dels utenpå hengte balkonger.

P-kjeller

I garasjekjelleren er det 52 p-plasser tilhørende 60 leiligheter, og næringsdelen i komplekset har 40 p-plasser. I næringslokalene i første etasje finnes blant annet dagligvareforretning, apotek og kafe/restaurant. Fasadene er dekket med panel og tegl i boligdelen, mens kjøpesenterdelen har teglfasade. De ulike inngangspartiene i komplekset har forskjellige fargefelt.

– Boligkomplekset består av tre blokker over senteretasjen med henholdsvis tre, fire og fem etasjer rundt et atrium. Her er det grøntområder, lekeplasser og oppholdsplasser for beboerne, sier Grymyr.

– Veldig spennende prosjekt

Hele komplekset får oppvarming fra Rælingen kommune, som har egen brønnpark med energibrønner i parken tilhørende Marikollen ungdomsskole. Leilighetene har vannbåren gulvvarme i alle rom, mens senterdelen har radiatorvarme. Ventilasjonssystemet har både varme og kjøling.

– Det har vært et veldig spennende og utfordrende prosjekt, og det har vært et godt samspill med byggherren. Rælingen kommune har for øvrig levert mye av utearealene, samt en ombygging av Øvre Rælingsvei og torget mellom Marikollen Torg og kommunens nye kulturhus Ravinen som skal stå ferdig til sommeren, sier Grymyr.

Nytt vekstområde

Arkitekt Trine Thån i Lillestrøm Arkitekter, skriver i en e-post til Byggeindustrien at området rundt de eksisterende idrettsanleggene og skolene på Marikollen er utpekt av Rælingen kommune til nytt vekstområde med sentrumsbebyggelse for kultur, kunnskap og handel. Marikollen Torg er realisert som det første av prosjektene. Hele 1.etasje består av et kjøpesenter på cirka 3.000 kvadratmeter.

– Butikker og spisesteder vender seg ut mot de nye offentlige arealene rundt bygget, mot Øvre Rælingsvei og kommunens nye Torg, for å åpne og aktivisere. Hovedinngang til senteret er fra Torget. Over senteret reiser bygget seg opp i tre boligblokker i U-form rundt et privat «atrium» - uteareal for beboerne. Atriet er skjermet og privat, men åpner seg mot sydvest med Østmarka og skianleggene som bakteppe. Boligblokkene har varierende høyder fra 3-5 etasjer over atriet. Lavest mot Torget og høyest mot åsen i sydøst. Alle boligblokkene har innganger fra gateplan, men også fra Atrie-planet. Alle leiligheter har romslige balkonger eller terrasse på atrie-nivå. Generelt er leilighetene romslige og utformet med tanke på fleksibilitet i bruk, skriver Thån.

Materialbruk og fasadeutforming

Fasadene har naturmaterialer i en kombinasjon av lys beige, røff teglforblending og gyllent, «kokt» panel. Begge forutsettes å kreve lite vedlikehold. Dette gjelder også panelet hvis man godtar den naturlige overgangen til gråning, ifølge Thån.

– Fasadene mot offentlige rom og vei har i hovedsak teglkledning som gir et mer urbant preg, men også har lydskjermende egenskaper. De private sidene inn mot atriet har fått trepanel. Reguleringsbestemmelsene krevet minst 60 prosent tre i fasadene, slik at også mindre «offentlige» sider utvendige sider av bygget har fått panel. For artikulering og inndeling av fasadene, har teglveggene fått variasjon i balkong utforminger og innslag av trepanel. Panelte fasader har fått innslag av platefelt i farger rundt boliginnganger og enkelte vinduer. Det er lekt litt med disse fargefeltene på private sider, skriver Thån.