Ulstein brannstasjon

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien.

I arbeidstilsynets veiledning til dokumentasjonskrav heter det at de fysiske forholdene ved brannstasjoner skal være lagt til rette for at brannfolk og feiere skal ha vern mot forurensing fra brannrøyk, helsefarlige kjemikalier og biologiske faktorer. Spesielt viktig er det å oppfylle kravet om rene og urene områder med dusj mellom.

De skjerpede kravene er kommet etter at det er dokumentert økt helserisiko i jobben som brannmannskap.

Disse kravene har nå Ulstein kommune tatt konsekvensen av. I månedsskiftet januar/februar ble den nye brannstasjonen i sentrumsnære Holsekerdalen tatt i bruk. HS Rise Bygg er totalentreprenør.

Totalarealet for bygget er på 1.450 kvadratmeter, fordelt på 940 i første etasje og 510 i andre. Sivilforsvaret blir leietaker i bygget, og hallen der de holder til har også en mesanin på cirka 80 kvadratmeter.

Deler av bygget er utført i to etasjer, der første etasje i hovedsak inneholder garderober og vaskerom. Andre etasje inneholder kontor, pauserom, trimrom og teknisk rom. Resterende bygningsmasse er i full høyde, fordelt på vognhall, vaskehall og lager for sivilforsvaret.

Budsjettet er på 36 millioner kroner, eksklusiv merverdiavgift.

Prosjektet startet med tilsyn

– Det startet med et tilsyn tilbake i 2016 da vi fikk det første pålegget om å gjøre noe. Nå har vi fått en brannstasjon vi er veldig fornøyd med og som vil vare i mange år. Den gamle brannstasjonen var et gammelt betongbygg uten ren og skitten sone. Bygget holdt ikke kravene, og tiden var moden for å modernisere, sier prosjektleder for Ulstein kommune Idar Ove Brekke.

Han forteller at de lyste ut en totalentreprise der entreprenøren både fikk ansvar for utforming og å finne passende tomt. Samtidig spilte kommunen inn noen egne arealer som kunne være aktuelle. Det var et av disse som til slutt ble valgt. Nærmeste nabo til brannstasjonen er kommunale omsorgsbygg.

– Tomten var utmark som kommunen disponerte, sier Brekke.

Brannstasjonen ligger noen steinkast nedenfor Høddvoll med ulike idrettsanlegg, og med Ulsteinvik sentrum like nedenfor. Det er kort vei til det meste av bebyggelse med brannrisiko. Dette brannvesenet har i hovedsak ansvar for kommunene Hareid og Ulstein, men det er heller ikke langt unna om det oppstår situasjoner der de trenger hjelp i nabokommunen Herøy. De har også oppgaver i tilknytning til den undersjøiske Eiksundtunnelen, som binder øya Hareidlandet til fastlandet.

Involvert fra anbudsfasen

Prosjektleder Ronny Nipen i HS Rise Bygg sier han har jobbet med brannstasjonen helt fra anbudsfasen, gjennom prosjektfase og byggefase, til bygget i dag står ferdig. HS Rise Bygg knyttet til seg lokale Sporstøl Arkitekter til selve utformingen.

– Halve bygget er bygget i to etasjer, der det er påstøpt hulldekke som etasjeskille i andre etasje. Etter grunnarbeid startet vi med å bygge vegger i stedstøpt betong. Vi støpte inn sveisefester for stål i betongen der vi festet stålreiseverket. På yttervegger monterte vi Tata Steel sandwichsystemer, med stålplater utvendig og innvendig, og med 24 centimeter tykk isolasjon i midten. På taket er stålplater med utvendig isolasjon og tekking. I hallene er det stålet og impregnert betongplate på gulv, mens det er vinyl gulvbelegg på kontor, i garderober og sosiale rom. I teknisk rom er det epoxy på gulv. På veggene i ganger og kontor er det sparklet og malt gips, mens det er våtromspanel på veggene i garderober, vaskerom og andre våte soner. I verkstedet har vi lagt gipsplatetak, mens det i delen med to etasjer er systemhimling i taket innvendig. I hallene går taket rett i stålplatetaket som dekker bygget, forklarer prosjektleder Nipen.

Han forteller at de startet byggearbeidet rett etter nyttår i 2021, slik at byggetiden er 12 måneder.

– Vi har vært sju-åtte arbeidere på prosjektet i egenregi, cirka 20 alle fag til sammen.

Fjordvarme

Nipen legger vekt på at bygget er blitt en topp moderne brannstasjon med gode branntekniske løsninger i henhold til moderne krav.

– Og ikke minst er det et bygg som er godt innenfor når det gjelder miljøkrav. Her er energisentral for fjernvarme knyttet til fjordvarmeanlegget til Ulstein Fjernvarme. Anlegget brukes både til varme og kjøl. Varmepumpene har en energieffektivitet på 35 kW. Bygget er veldig godt isolert, og vil i hovedsak være forsynt med energi fra fjordvarme gjennom gulvvarme i første etasje og radiatorer i andre etasje. Det er installert el-kjele slik at det også er en reserveløsning med elektrisk energi. Slik jeg forstår er dette det første anlegget til Øen Kuldeteknikk der de bruker propan som kjølemiddel, sier Nipen.

Ifølge representanten fra Øen Kuldeteknikk vi snakket med på byggeplassen, erstatter i dette anlegget naturgassen propan stoffet hydrofluorkarbon, et stoff som er skadelig for ozonlaget.

Det er lagt opp til at temperaturen blir 15 grader i hallene og 21 grader i andre deler av bygget.

Trykkluft

– Alt av belysning er led, og det er installert fotoceller, slik at lyset slår seg automatisk av når det ikke er folk i rommene, sier Nipen.

Han forteller at det er mye spesialutstyr i bygget.

– Her er blant annet en UPS batteri-«back up», som sikrer at dører, porter og belysning virker i 30 minutter selv om strømmen går. Her er i tillegg tilrettelagt for nødstrømsaggregat. Av teknisk utstyr er her trykkluft til utstyr og bil. Ved hjelp av kompressor kan man fylle på oksygenflaskene til røykdykkerne. Så har vi barrieremaskinene som brukes til å vaske utstyret rent, sier Nipen.

Av tilleggsutstyr i brannstasjonen finner man en såkalt logistikktilhenger. Denne skal brannkorpset ha med på utrykninger. Flere kasser står på tilhengeren, og her kan mannskapene hive skittent tøy og utstyr, slik at bilene ikke blir mer tilsmusset enn nødvendig. Med kassene blir prosessen mer handterlig når utstyret skal rengjøres etterpå.

Arbeidsflyt gjennom bygget

Leder for beredskap i Hareid og Ulstein brannvesen, Harald Øvereng, sier utformingen med flyt av arbeidsoppgaver gjennom hele brannstasjonen er noe av det de er fornøyd med.

– Mannskapene kommer inn i enden av bygget der de tar på seg klær i garderobe før de går inn i hallen med utrykningskjøretøyene. Etter utrykning er det inn i avkledningsrom i andre retningen der skitne klær går i de spesialkonstruerte barrieremaskiner for vask og klargjøring til neste utrykning. Mannskapene går i garderober med dusj og badstue, der de etterpå kan ta på seg rene klær. Prosessen går i en sirkel i første etasje. I den rene sonen er det trapp og heis opp til andre etasje, der det er kontor og sosiale rom. Vi håper å skape et samlingssted i lokalene der mannskapene kan stikke innom, trene og være sosiale på fritiden. Det håper vi kan være med å bygge samhold, sier Øvereng.

Han forklarer at det er dokumentert at badstue har god helseforebyggende effekt på brannmannskaper etter eksponering for røyk, siden de svetter ut forurensing fra huden.

– Ny tidsregning

Det er garderober for både menn og kvinner, selv om de foreløpig ikke har kvinner i brannkorpset. Det er noe Øvereng håper skal endre seg med bedre fasiliteter.

– Vi håper det vi nå kan tilby, med gode arbeidsforhold, skal gjøre det enda mer attraktivt å være brannmannskap hos oss. Og vi håper selvsagt å rekruttere kvinner, sier han.

Beredskapslederen forteller at brannsjefen, to feiere og en forebyggende stilling vil ha fast arbeidssted i bygget, i tillegg til ham selv som er i en 50 prosent stilling i brannvesenet.

– Jeg kommer til å ha noen arbeidsdager i uken med oppmøte her, sier han.

Brannkorpset teller ellers 32 personer i 1,68 prosent stilling. 16 av disse er tilknyttet den nye brannstasjonen, resten til eksisterende brannstasjon i Hareid.

– Tilbakemeldingen fra brannmannskapene er at de gleder seg veldig til å flytte inn i nytt bygg. For oss blir det en ny tidsregning – før og etter åpningen av ny brannstasjon. Det er ikke til å tro at vi kan flytte inn i dette når vi ser hva vi kommer fra, med et betongbygg fra 1965 uten garderobe, ventilasjon og avgrenset tilgang til varmt vann. Det har vært en lang prosess som startet 15 år tilbake i tid.