Brøggers hus

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Museet bærer nå navnet til Waldemar Christopher Brøgger, som i tillegg til å være en anerkjent vitenskapsmann, også var universitets første rektor og initiativtaker til bygging av museet.

Geologisk museum ble bygget i årene 1911 til 1917, og var i sin tid svært moderne. Ikke minst byggeteknisk, og kunne by på store, luftige og fleksible utstillingsarealer. Fundamentering, søyler, etasjeskillere og dragere er utført i armert betong. Det monumentale uttrykket over fire fulle etasjer, har teglvegger med en forblending av grovhogde granittblokker.

– Museet var bygningsmessig nedslitt, med lite hensiktsmessige løsninger. Det var et sterkt behov fra oss om utbedringer. Utstillingene var heller ikke veldig spennende. Ønsket fra Naturhistorisk museum var å gjøre museet mer moderne. Selv om klimaskjermen ikke var så ille, var det problematikk spesielt knyttet til alunskifer og radongass i kjelleren, forteller prosjektsjef Erik Munthe-Kaas i Eiendomsavdelingen hos UiO.

To trinn

Forprosjektet tok til i 2013. Oppgraderingen av museet er delt i to trinn, men også i to prosjekter. Eiendomsavdelingen i UiO har ansvaret for rehabiliteringen av bygget, mens Naturhistorisk museum har vært ansvarlig for et betydelig utstillingsprosjekt. Trinn 1 begynte i 2017, og omfattet utbedring av kjellerarealene. I byggeperioden ble museets 6,5 millioner objekter forsiktig pakket ned og forsvarlig oppbevart i sikrede magasiner.

– Trinn 1 var en forutsetning før vi kunne ta resten av bygget. Kjellernivået hadde en helling på opptil 30 centimeter fra den ene siden til den andre. Vi gravde delvis ut, utbedret setningsskader, støpte gulvet opp på nytt og foretok radonsikring, sier Munthe-Kaas, som også påpeker at trinn 1 ga en risikoreduserende effekt.

– Det var en del usikkerhet knyttet til fundamenteringen og kjellergulvene. Vi valgte derfor å ta trinn 1 som en egen generalentreprise. Da dette trinnet var ferdig, hadde vi oversikt over hvor mye penger vi hadde å rutte med til resten av bygningen, sier han.

Seks utstillinger

Marianne Strøm har vært museets prosjektleder for utstillingsprosjektet, og forteller at det har vært et tett arbeid med byggeprosjektet. – Det har allikevel vært to ulike prosjekter, med ulik oppstart og fremdrift. Utstillingsprosjektet er i virkeligheten bestående av seks utstillinger. Faglig har vi hatt et godt internt team, med både pedagoger og forskere. I tillegg har vi fått den spisskompetanse vi selv ikke hadde, fra andre deler av universitetet, sier hun om oppgaven som ligger i rollen som kunnskapsformidler.

Inkludert biblioteket og formidlingsrom er 2.970 kvadratmeter rene utstillingsarealer, der over 2.500 objekter skal vises frem.

Thor Thomassen, innleid fra Insenti siden 2016, har vært Eiendomsavdelingens prosjektleder. Han forteller at man hadde noen få arkitekttegninger å gå etter. – Bortsett fra for en etasje, fant vi aldri de tekniske tegningene. Etter å ha skannet bygget, hadde vi i det minste dimensjonene. Vi brukte også dyktige rådgivere på eldre bygninger, spesielt fra Multiconsult, forklarer han.

Betongkvaliteten i bygget viste seg å være bra, men det skapte utfordringer at mange av museumsgjenstandene i det nye utstillingskonseptet skulle henge ned fra taket. – Når man i et gammelt bygg ikke er helt sikker på dimensjonene, blir konstruksjonene deretter. For å forvisse oss om at de henger trygt, ble de nok mer omfattende enn vi ville gjort det i et moderne bygg, understreker Thomassen.

Totalentreprisen for trinn 2 ble satt i gang med en detaljprosjekteringsfase, der Haga & Berg Entreprenør startet planleggingen med en samspillsfase i forkant. Haga & Berg Entreprenør har med egne ressurser utført tømrer-, mur- og flisarbeider, samt hatt prosjekteringsgruppeledelsen. Byggeledelsen har Stema Rådgivning hatt ansvaret for.

Nye skjulte føringer

– Utfordringen med fredede bygg er å få plass nye tekniske løsninger. Mye av samspillsfasen ble brukt til å få til gode føringsveier for teknikk, og få skjult dem i sjakter, skap og vegger, sier daglig leder Eskil Marius Ulimoen i Haga & Berg Entreprenør.

4B Arkitekter har vært arkitekter, der omprogrammeringen er foretatt i et nært samarbeid med brukerne.

Men nye tekniske anlegg skulle også på plass. Arkitektkontorets Per Härdmark bekrefter at det ikke var enkelt å skulle innpasse tekniske systemer inn i et fredet bygg.

– Å legge det skjult eller åpent, og få det pent, var krevende. Vi skulle også ha universell utforming, der det var mulig å få til. Det gikk egentlig greit; det er store dører, og vi har installert nye heiser og nye toaletter, så det har latt seg løse, sier Härdmark.

De gamle ventilasjonskanalene – der man nå måtte fire ned sonder for å finne føringsveiene igjen på utsiden av bygget – ble tatt i bruk. Nye luftekanaler måtte skjules. Riksantikvaren sa ja til forslaget om å legge inn enkelte føringsveier inni noen av de gamle skapene. De er dermed ikke synlig for publikum.

Det øverste av loftets to nivåer hadde tidligere ingen bruksverdi. I stedet for å etablere et nytt volum for ventilasjon på bakkenivå, ble de tre ventilasjonsanleggene flyttet opp dit. Det nest øverste loftet er bygget om til kontorarealer. Etter en takomlegging for noen år siden, ble det her installert åpningsbare takvinduer i det høye valmtaket. I denne runden ble det oppdaget til dels alvorlige råteskader rundt disse vinduene. Det var tvingende nødvendig å få satt i gang tid- og ressurskrevende tiltak for å utbedre råteskadene.

Nabobygget Klimahuset sto ferdig i 2020, og har solcellepaneler på store deler av takflatene. Disse bidrar med strøm til Brøggers hus, som til gjengjeld leverer kjøling tilbake til Klimahuset.

Tilbakeføring

Alle vinduer er rehabiliterte. For å holde varmen ute er det montert dukløsning på de mest solutsatte vinduene. De eksisterende og fredede vinduene tilfredsstilte ikke energikravene. I samarbeid med Riksantikvaren ble det enighet om å fortsette praksisen med å sette et nytt isolerglass utenpå, slik det var gjort tidligere. Vinduene fremstår dermed som originale i uttrykket.

Bygget har vært gjennom mange ombygginger og endringer opp gjennom årenes løp; ut i fra et ønske om å bevare det opprinnelige arkitektoniske uttrykket, har ikke alle vært like heldige. På et tidspunkt ble de opprinnelige åpningene mellom andre og tredje etasjes mesaniner og inntrukne gallerier tettet igjen og et nytt etasjeskille ble etablert. Åpningene er nå tilbakeført.

Der hvor nyere elementer er fjernet, er de gamle «sårene» i veggene fylt igjen ved å lage replikaer av paneler og fronter.

All overflatebehandling, også av de fredede utstillingsmontrene, skapene, og treinnredningen er utført etter antikvariske prinsipper.

Vern gjennom bruk

– Kravet fra Riksantikvaren var at andre etasje skulle beholdes og tilbakeføres til det opprinnelige. Publikum skulle kunne se hvordan det gamle interiøret og monterne var, sier Thomassen.

4b Arkitekter har også vært kulturminnekoordinator, og dermed også hatt dialogen med Riksantikvaren om arealene som er delvis bygget om og har fått nytt innhold. Også store deler av inventaret er fredet.

– Vi har hatt et godt samarbeid med Riksantikvaren, forteller Härdmark. – Noen ganger har vi vært uenige, men har kommet frem til løsninger sammen. Man kunne ha ulike synspunkter, men vi ble enige om å møtes på midten. De har en grunnsetning om «vern gjennom bruk». Brøggers hus er ikke bare konservert og bevart, det er utviklet for å kunne brukes videre.

De konstruksjonsmessige endringene i planløsningene i blant annet i kjelleren der hovedtrappen er forlenget helt ned. Det har gitt arealer til publikumsrettet virksomhet med et bibliotek, «Krystallgrotten», garderober og toaletter. Trappehallen i nord gikk opprinnelig kun fra første til andre etasje, men er forlenget fra andre til fjerde etasje.

På nordgavlen er det anlagt en ny vareheis samt et teknisk rom for kjølesystemet. Første til tredje etasje er forbeholdt utstillinger og kontorer, mens det for fjerde etasjes del nå er formidlingsrom, kontorer, møterom og garderober for de ansatte.

– Vi har jobbet mye med rehabilitering av gamle bygg, da må man være faglig dyktige. Da får man gjerne en 6. sans for hva som kan dukke opp. Vi pleier å si at man vet 50 prosent, antar 30 prosent og frykter 20 prosent, sier Ulimoen i Haga og Berg Entreprenør.

Godt forberedt

– Ut i fra erfaring visste vi som byggherrer at det ville dukke opp noe uforutsett. Derfor hadde vi et visst antall kroner i beredskap, sier Munthe-Kaas. – At vi har klart å gjennomføre et så komplisert prosjekt i et fredet bygg innenfor de kostnadsrammene vi hadde, er vi veldig stolte av. Det var det mange som ikke trodde vi skulle klare.

– Det er all grunn til å fremheve de integrerte tekniske løsningene og berømme den jobben som er gjort av arkitekter, rådgivere og håndverkere, avslutter Thomassen.