Høyt Under Taket Skien

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

På et lite hjørne av tomten som en gang huset papirfabrikken Union, og med Klosterfossen som nærmeste nabo, har Betonmast Buskerud-Vestfold nå overlevert et unikt bygg til byggherre Bratsberg Gruppen og leietaker Høyt Under Taket. Det passer godt at det nye bygget har samme råvare som det som har preget industrien på øya i adskillige år, tre.

Klatresenteret har blitt til etter en ide fra de samme menneskene som står bak klatreparkene Høyt og Lavt, men denne gang innendørs, og første gang i et trebygg satt opp med dette som formål. Så nå kan store og små klatre i trærne inne.

Bygger løyper i veggene

– Litt av ideen med å bygge i massivtre kom fra vi bygget et tårn i massivtre i Lom, som var verdens første massivtretårn uten kledning på, og som vi laget klatreruter på, sier grunnlegger og forretningsutvikler i Høyt og Lavt og Høyt Under Taket, Hans Christian Wilson til Byggeindustrien.

– Og så hadde vi begynt å jobbe med disse klatresentrene. For eksempel var vi på Oslo klatresenter hvor vi prøvde å bygge en klatrepark inne i et bygg. De fleste bygg er jo designet for å tåle trykk på taket, snølast. Men det å lage horisontale spenn som tåler trykk, det er jo ikke bygget laget for. Så da begynte vi å leke med tanken på å kunne sette sammen skiver innendørs, der kreftene fanges opp i installasjonen. Så vi kan bygge løyper. Her kan vi bygge fire etasjer med løyper i elementene. Det har vi gjort i Tønsberg og også på et kjøpesenter, så det har vi testet og det fungerer meget bra. Det er lett å endre og et relativt billig materiale å bygge i sammenlignet med stål, legger han til.

Wilson og markedssjef Olav Tarjei Valebjørg forteller at de i Tønsberg testet å bygge klatrevegger rett på massivtrevegger. Med tradisjonelle klatrevegger så mister du en meter bare på at man må bygge ut med stålramme før du bygger veggene. Ved å bygge med massivtre kan man bygge rett på veggene.

– Så er det et bærekraftsfokus på dette her, men også enkelthet og kostnadsmessig i forhold til det som skal skje inne i bygget. Så har det med innemiljø, akustikk å gjøre. Bygget er diffusjonsåpent, så du får et godt innemiljø. Vi har mye naturlig ventilasjon, så energikostnadene skal være lavere. Det passer veldig bra akkurat nå. Så det er veldig mange av bieffektene av et massivtrebygg som gjør at investeringskostnaden blir lavere, og forhåpentligvis blir også da hele opplevelsen bedre. Vi tror at i fremtidens aktivitetsbygg, så må det også være gode møteplasser. Så folk har lyst til å være der, sier Wilson.

Høyt og Lavt/Høyt Under Taket har allerede sett på nye tomter, og ser på muligheten for nyetableringer både i Norge og Sverige.

Fant stor kjeller

Høyt og Lavt startet samtalene med Bratsberg Gruppen rett før pandemien slo inn i 2020. De har selv prosjektert bygget, og leid inn konsulenter som Degree of Freedom, Snøhetta, Firesafe, LINK Arkitekur og Sval Arkitektur.

Selv om bygget ligger i Telemark, så er det Betonmast Buskerud-Vestfold som bygger. Prosjektleder Hans-Asbjørn Gunnerød hos entreprenøren forteller at dette henger sammen med at de hadde ledig kapasitet når prosjektet skulle i gang, og nyttig erfaring fra blant annet massivtre-prosjektene Spor X i Drammen og Redningsselskapet i Horten. Underveis har de fått noen overraskelser på den gamle industritomta, og delen de bygger på har vært brukt som en søppelfylling.

– Det dukket mange kaniner opp av hatten bår vi holdt på med grunnarbeidene. Eksempelvis fant vi en kjeller fra en kraftstasjon som ikke kom frem på noen kart. Topplokket lå 30 centimeter under eksisterende asfalt, og den var fire meter dyp og cirka 350 kvadratmeter. I tillegg fant vi diverse andre grotter, ganger, betongkolosser og jernskrap. Det hang sammen med kraftutvinning for mange tiår siden, forteller entreprenøren.

Betonmast har pelet hele bygget ned til fjell. Kammerne de fant, ble fylt med lett forurensede masser. På denne måten fikk de en miljøgevinst ved å omdisponere massene på tomten. Gunnerød understreker at dette var tidkrevende med tanke på analyser av massene, venting på prøvesvar og omprosjektering av peler og fundamenter. Det forsinket fremdriften, og de fikk en travel høst frem til de støpte bunnplate rett før jul i 2021.

– Da støpte vi et selvbærende dekke mellom dragerne, som igjen ligger på pelehodene. Vi ble i utgangspunktet cirka en måned forsinket med oppstarten på massivtre, men fra bunnplaten var ferdig støpt har det gått på skinner. Vi har tatt inn det tapte med god planlegging, og riktig rekkefølge på produksjon. 3. januar hadde vi bare en bunnplate, og nå overleverer vi som planlagt, sier han.

– Hvordan var det å bygge med massivtre?

– Jeg skal ikke si det har vært lett, men det ser kanskje mer komplisert ut enn det er. Det stilles store krav til å holde seg innenfor toleransene på ferdig bunnplate. Produksjonstegningene ble sendt ned til fabrikken i Østerrike, og vi må innrømme at vi var spent på om alt passet da det kom på byggeplass. Det gikk veldig bra. Alt er plassert der det er tegnet inn på BIM-modellen. Vi gjorde en grundig kvalitetssikring før de første elementene ble satt i produksjon. Selve montasjen gikk unna på seks uker, og vi tekket yttertaket fortløpende. Vi fikk mer eller mindre tett bygg på syv uker etter at vi startet med massivtre, svarer Gunnerød.

Katedral

Bygget får en kombinasjon av mekanisk ventilasjon og naturlig utlufting i form av åpningsbare vinduer styrt av ute- temperaturen. I tillegg viser tester at de har fått til et veldig tett bygg. Resultatet av tetthetsmålingen ble 0,07 luftvekslinger pr. time, langt under kravet på 0,6. Oppvarmingskilden er fjernvarme som forsyner bygget med vannbåren gulvvarme, forbruksvann og ventilasjonsanlegget.

Ytterveggene er isolert med Paroc isolasjon (150 mm), og kledd med en vedlikeholdsfri, vertikal enkeltfalset kledning. I hver ende av bygget er det store glassfasader på over 100 kvadratmeter hver. Disse sørger for gjennomgående lys gjennom hele senteret.

Inne gir lyset, og høyden under taket, assosiasjoner til en katedral. Rammeverk hver sjette meter er med på å forsterke dette. Plassen er i all hovedsak brukt til klatring og aktivitet, og det er få rom satt av til administrasjon. I stedet er det blant annet et styrkerom, et lite kjøkken og flere bursdagsrom inne. Tanken er at dette er et senter som både skal appellere til de som er vant med et par nummer for små klatresko og nybegynnere i alle aldre.

Når Betonmast har overlevert bygget, venter en periode med innredning frem til åpning i begynnelsen av september.