Buen

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Byggherre er Bara Eiendom. Holon Bergen har tegnet bygget. Constructa Entreprenør har ført det opp i en samspillsentreprise.

Bygget har to hoveddeler; en høyblokk på åtte etasjer og en lavblokk på fem etasjer. Samlet areal er på 14.000 kvadratmeter, medregnet tre underetasjer. Entreprisekostnaden er på 330 millioner kroner uten merverdiavgift. Målet er at bygget skal klassifiseres som Breeam Excellent. Byggestart var i september 2019 og det stod ferdig i april i år.

Krevende underetasjer

Prosjektleder Stian Alsaker i Constructa Entreprenør forteller at den største utfordringen i prosjektet var å bygge tre kjelleretasjer.

– Det gikk greit. Trinnvis ferdigstillelse av leietakers lokaler er også krevende. Alle fag brukte BIM i dette prosjektet, sier Alsaker.

Veldig godt fornøyd

Administrerende direktør Ingse Galtung Døsvig i Bara Eiendom sier at hun er veldig godt fornøyd med Buen.

– Jeg synes bygget er blitt utrolig bra. Vi hadde høye ambisjoner om å lage et bærekraftig og flott kontorbygg. Her er det som å komme inn i en hotellobby. Buen har atmosfære og identitet og er blitt et godt sted å komme til og et godt sted å være, sier Døsvig.

Hun sier at Buen er en videreføring av Vinkelbygget der enkelte elementer er dratt lenger.

– Vi har fokusert på det sosiale og har restauranten Støperiet og en kaffebar, shuffleboard med tribune og grønne vegger i lobbyen. Interessen for Buen har vært stor i byggetiden og er blitt enda større nå. De som leier lokaler i Buen får en svært god totalpakke i et bygg som skaper trivsel, som igjen gir fornøyde ansatte som trives på jobb, sier Døsvig.

Mattak

Døsvig sier at mattaket begynte med et ønske om bærekrafttiltak. Både grønt tak og solceller ble vurdert.

– Så lanserte Sigurd Boasson i Svein Boasson ideen om et mattak. Nå har vi fått et tak på 1.200 kvadratmeter som har tilført nærområdet en grønn oase. På sikt kan vi høste bær, grønnsaker, krydder og honning på taket og bruke det på Støperiet i Buen og i andre restauranter i Kronstadparken. Taket er trivselsskapende og leietakerne har tilgang og kan bruke bord og benker der, sier Døsvig.

Celler og landskap

Hos leietakerne er det en kombinasjon av cellekontorer og kontorlandskap. Restauranten Støperiet i første etasje har funksjon som kantine, men har mat og innredning som en restaurant. I U1 er det sykkelparkering og garderober.

Foreløpig har Ryger Advokat-firma, forvaltningsselskapet Borea Asset Management, rådgivningsfirmaet Inspirit365, servicefirmaet 4Service og blomsterbutikken Florentes Design flyttet inn, og flere kommer utover året. I juni åpner en ny high-end butikk for designmøbler som vil bidra til å aktivisere første etasje ytterligere.

Godt sted å oppholde seg

Interiørarkitekt Therese Lund i Interiørplan sier at Buen er det tredje prosjektet firmaet har tegnet for Bara Eiendom i Kronstadparken.

– Denne gang hentet vi inspirasjon fra støpeindustrien og interiøret gjenspeiler dette. Farger, materialer og formspråk er lett industrielt, samtidig som det er moderne og tilpasset dagens ønsker til funksjon og kvalitet, sier Lund.

Daglig leder Einar Salomonsen i Interiørplan forteller at de jobbet med å skape en funksjonell flyt, komfortable møteplasser og et trivelig miljø.

– Vi har formet ulike områder som skal fungere i hverdagen, samt for små og store sammenkomster. Vi har ønsket å skape en atmosfære man normalt finner på hotell og restauranter, med hyggelige områder, hvor det er godt å oppholde seg og møte mennesker, sier Salomonsen.

– Belysning, farger og materialer og design skaper varierte soner for ulik aktivitet. Her er det rom for arbeid, rekreasjon, selskap og lek i fellesarealer skapt for trivsel og glede, sier Lund.

Videreføring av helhetsplan

Landskapsarkitekt Torbjørn Bengtsson i Arkitektgruppen Cubus forteller at uteområdene ved Buen er oversiktlige, ryddige, enkle å orientere seg i og av høy arkitektonisk kvalitet.

– Materialiteten og formspråket er en direkte videreføring av helhetsplanen for Kronstadparken. Utearealene ved Buen gir derfor en god sammenheng til byrommene og byggene i området som helhet, sier Bengtsson.

Ved Buen er det etablert grønne plantearealer langs den sentrale gangaksen som forbinder den nordlige og sørlige delen av Kronstadparken. Plantekasser laget av stålkanter, perforert av gangveier og trapper, tar opp høydeforskjellen mellom gangaksen og det østlige gårdsrommet som leder deg til en av Buens to hovedinnganger. Det er festet benker i tre på stålkantene enkelte steder som inviterer til opphold i gårdsrommet, langs gangaksen og ved Buens hovedinngang mot vest.

– Belegningen rundt Buen er hovedsakelig granitthellermed noe innslag av asfalt. Granittbelegget har en slett overflate som sørger for god universell tilgjengelighet. Inngangene er markert med noen granittstaver i kontrasterende farge på granitten samt et eget mønster for å markere disse. Det er lagt opp til naturlige ledelinjer hvor vegger, kantstein og kanter på plantekassene kan benyttes som kjennemerker og ledende linjer mellom målpunktene rundt bygget. Dette prinsippet bidrar til å gjøre uterommene enkle å orientere seg i, sier Bengtsson.

Området er belyst med høye master med spotter plassert i grøntarealene. Denne belysningen bidrar til orienteringen samtidig som den gir en estetisk dimensjon til byrommene og plassene om kvelden. I tillegg er der lyslister festet under benkene som også vil hjelpe i orienteringen.

Leire og steiner

Buen ligger i Kronstadparken, et av Bergens største byutviklingsområder. Anleggsleder Trond Rutle i Constructa Entreprenør sier at tomten tidligere rommet en trikkehall og senere en parkeringsplass. Grunnen besto av hard leire og store steiner som måtte meisles bort. Totalt er det tatt ut 20.000 kubikkmeter masser. 6.000 kubikkmeter masser ble kjørt til deponi. Rundt byggegropen er det spuntet til fjell.

Stål og hulldekker

Buen består av en rektangulær høyblokk og en buet lavblokk. Bygget har tre underetasjer som er plasstøpt i vanntett betong. Fra plan 1 og oppover har bygget bærende konstruksjon av stålsøyler og hulldekker. Trappe- og heissjakter er plasstøpte. Takene bæres av hulldekker som er isolert og tekket. På lavblokken er det et mattak med beplanting, bikuber og sittegrupper. Fasadene har i stor grad glass og noe klimavegger med komposittplater av aluminium.

Det er fliser i fellesareal og teppeflis, noe vinylbelegg og litt parkett hos leietakerne.

Innervegger i fellesareal er i gips og stålstender. Hos leietakerne er det systemvegger. Det er perforert metallhimling i deler av første etasje og systemhimlinger fra andre etasje og oppover.

Det har gått med 4.753 kubikkmeter ferdigbetong, 1.038 tonn armering og 7.000 kvadratmeter hulldekker i prosjektet. Det er 25 centimeter isolasjon i yttervegger og i snitt 30 centimeter i takene.

U-verdi for glassfasadene er 0,8. Trykktesting viser en luftveksling på 0,4, som er godt under kravet. Både fasadematerialer og innvendige materialer er robuste og vedlikeholdsvennlige.

Bygget har to hovedinnganger, en mot øst og en mot vest, i skillet mellom høy- og lavblokkene. Innenfor hovedinngangene ligger heishus (bygget har tre heiser), et møteromssenteren kaffebar og adkomst til restauranten Støperiet. Med unntak av mattaket har hele bygget universell tilkomst. Teknisk rom ligger i U1.

For å dempe lyd er det akustiske flåter i trappehus og isolasjon oppå himling i første etasje.

Energiklasse B

Buen er prosjektert og ført opp etter Tek17. Oppvarming skjer med vannbåren gulvvarme i første etasje og i garderober og med radiatorer i etasjene videre opp, og er basert på fjernvarme. Solen dempes med screens mot vest, sør og øst. Bygget har balansert ventilasjon med fire aggregat og kjøling via ventilasjonsanleggene. Buen er i energiklasse B.

Buen er ført opp uten fraværsskader.