Kronstad oppveksttun

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Byggherre er Etat for utbygging i Bergen kommune. Prosjektet er tegnet av LINK Arkitektur og utført av HENT i samspillsentreprise med åpen bok. Nybygg og rehabilitert areal er på 11.600 kvadratmeter. HENTs kontraktssum er på cirka 320 millioner kroner uten merverdiavgift. Total kostnadsramme er på 598,5 millioner kroner. Byggestart var i august 2020, og byggearbeidene ble fullført i juni i år.

Modne for rehabilitering

Kronstad skole ble bygget i 1953 og bygget ut i 1964. Fasadene har blitt oppgradert og er i god stand. Inne i bygget har det vært et stort etterslep på vedlikehold over mange år. Hunstad skole ble bygget i 1973 som en statlig døveskole (første til tiende klasetrinn) for elever fra Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane, samt for lokale barn i førskolealder. I 2011 ble det besluttet at skolen ikke skulle ta inn flere elever. Den ligger nordøst for Kronstad skole, skilt av Jonas Lies vei. Hunstad skole var i bedre stand enn Kronstad skole, men også den hadde behov for rehabilitering.

Mellombygget på Kronstad skole er revet og et nytt bygg i tre etasjer er ført opp. Den midtre fløyen på Hunstad skole vendt ut mot Jonas Lies vei er revet og erstattet med en ny fløy med tre etasjer. En fløy med gymnastikksal på Hunstad skole er revet og erstattet med en ny og større fløy med svømmebasseng og gymnastikksal.

På Hunstad skole er alle vinduene skiftet. På Kronstad skole ble vinduene skiftet for drøyt ti år siden. I begge bygg er all teknisk infrastruktur fornyet. I begge byggene er det gjort tilpasninger slik at de i størst mulig grad passer for personer med funksjonshemninger.

Byantikvaren i Bergen mener Kronstad skole har stor arkitekturhistorisk verdi og Etat for Utbygging har samarbeidet med Byantikvaren.

300 elever

Kronstad skole kan ha inntil 300 elever fra første til sjuende klassetrinn. Barnehagen har plass til 80 barn. Elevene holder til i hjemmeområder med undervisningsrom, garderober og toaletter. Skolen har spesialrom for musikk, dans og drama, sløyd, keramikk og håndarbeid, samt skolekjøkken, forskningsrom, gymnastikksal og svømmebasseng. Et amfi har plass til flere hundre elever. Uteområdene er omfattende og omfatter lekeapparater, sykkelbane, buldreskråning og en ballbinge som er gjenbrukt. Elevene kommer fra deler av Årstad bydel.

Dialog viktig

Prosjektsjef Simon Stevnebø i HENT forteller at Kronstad skole har vært et langvarig prosjekt, noe som har vært utfordrende.

– Bygningsmessig har vi hatt mange utfordringer, som store riveoperasjoner og spunting rundt fløyen med gymnastikksal og svømmebasseng. Vi har utført tungt byggeri i et trangt nabolag med mange barn. Derfor har det vært viktig med dialog med naboene. Vi har også hatt god dialog med og et godt forhold til en dagligvarebutikk nær skolen. Ved inn- og uttransport har HMS vært svært viktig og heldigvis har vi hatt flinke folk med oss, sier Stevnebø.

Han sier at store deler av byggene er gjenbrukt og at arkitekten har gjort en kjempejobb med å tilpasse gamle konstruksjoner.

– Rehabilitering i stedet for å rive og bygge nytt er et meget viktig klimatiltak. Fremover blir det viktig å ta vare på eldre bygg, sier Stevnebø.

Alle fag har brukt BIM.

– Byggearbeidene bygger på lean tankegang og vi har vært avhengig av god dag-til-dag dialog med basene. Vi har hatt daglige morgenmøter og en god tone hele veien. Jeg vil gjerne fremheve samspillsprosjektet og det gode samarbeidet med byggherren. Vi har hatt et lavt konfliktnivå og mye av grunnen kan tilskrives byggherren, som vi har snakket mye med underveis, sier Stevnebø.

Klimavennlig løsning

Prosjektleder Gerd Hole i Etat for utbygging sier hun er veldig godt fornøyd med nyer Kronstad oppveksttun.

– Vi har hatt et godt samarbeid med HENT i dette prosjektet, og har sammen klart å løse de utfordringene som blant annet korona har gitt. Opprinnelig hadde vi flere løsningsforslag og et av dem var å rive byggene og bygge nytt. Jeg tror rehabilitering av byggene var den beste løsningen, selv om vi i større grad er låst angående planløsninger. Rehabilitering er en klimavennlig løsning. Det er heller ikke sikkert at Byantikvar og Byarkitekt ville tillatt rivning, sier Hole.

Hole sier at det har vært gode brukerprosesser i prosjektet.

– De ansatte på skolen har vært rådspurt, spesielt i tidligfase. FAU har også vært sterkt inne i bildet, sier Hole

Videreført materialbruk

Arkitekt og gruppeleder team Stord Ingvild Polden Andersen i LINK arkitektur forteller at utvendig materialvalg følger eksisterende bygg både på Hunstad- og Kronstadsiden.

– Hunstadsiden har videreført materialbruk med teglstein som er mest mulig lik eksisterende. På bassengbygget og ny fløy på Kronstadsiden, var intensjonen å benytte enkle, slanke detaljer, som vil gi disse fløyene/volumene et mer elegant og tidstypisk uttrykk. Formspråket med valmtak og teglsteinsvegger med partier av vindusrekker med trepanel er videreført i den nye bygningsfløyen. Nybygg og rehabilitering av teglvegger har fått fasadetegl tilsvarende eksisterende teglsteinsvegger. Innvendige teglsteinsvegger er bevart så langt som mulig, sier Andersen.

Formspråket med pussfasader og tidstypisk rastegrid med synlige søyler er videreført i nybygg på Kronstad-siden.

– Nybygget har fått store vinduspartier mot Jonas Lies vei og mot uteområdene. Dette skaper gjennomsiktighet og kontakt på tvers av bygningen. Kronstad skole som tidligere fremstod som noe lukket mot Hunstad, vil på denne måten åpne seg på en positiv måte mot Hunstad.

Gangbrua knytter sammen de to skoleanleggene til ett oppveksttun og er med på å gi felles identitet. Fargevalgene i glasset binder de to byggenes fasader sammen, fra mørkerødt murverk i Hunstad-bygget til lysere gult der broen møter lys puss på Kronstadsiden. Brua er et landemerke i nærområdet, som gjør det lett å finne frem til skolen og hovedinngangen.

– Arkitekt og interiørarkitekt hadde gode prosesser sammen med brukere, byggherre og entreprenør i forprosjekt for å komme frem til gode pedagogiske og funksjonelle planløsninger, som dannet grunnlaget for videre brukerprosesser og arbeid i detaljprosjektet. Det at vi har hatt samspillsentrepriseform har vært svært positivt for prosjektet og samarbeidet, sier Andersen.

Rørspunt

Tomten på Kronstad har fjellgrunn der det er bygget nytt.

– På grunn av høydeforskjellen mellom bunnen byggegropen og omliggende terreng var det nødvendig å spunte for å unngå utglidning av masser. Vi brukte rørspunt fylt med betong og den står permanent, sier Stevnebø.

Det er en eksisterende kulvert under byggene og den er utnyttet som føringskanal for vann og avløp.

Plasstøpt, stål og hulldekker

Bygget tidligere Kronstad skole lå i har en C-form. Bygningskroppen til Hunstad skole er rektangulær med flere utbygg på langsidene. Byggene er nå bundet sammen med en buet glassbru som krysser Jonas Lies vei.

De nye bygningsdelene har bærende konstruksjon av plasstøpt betong og stål og hulldekker. Taket på fløyen som rommer gymnastikksal og svømmebasseng har q-dekker som bæres av stålfagverk og er isolert, tekket og har sedumplanter. Taket på fløyen med amfi og forskningsrom skrår og er tekket med takpanner av tegl.

Gymnastikksal-fløyen har liggende vedlikeholdsvennlig trepanel på fasadene, mens amfi-fløyen har forblending med rødlig tegl. Det er glassfasader ved de fleste inngangene. Det er sportsgulv i gymnastikksalen og vinylbelegg på de fleste andre gulv. Innervegger er av gips og stål. Mange himlinger har treullsplater for å dempe lyd. Det er også plater av treull på mange vegger. Musikkrommene er ekstra godt lyddempet.

Vedlikeholdsvennlig

I ytterveggene på de nye bygningdelene er det 350 millimeter isolasjon. I takene er det i snitt 400 millimeter. Vinduer og glassfasader har en U-verdi på 0,8. Trykktesting viser en luftveksling på 0,6, som er i henhold til kravet.

Byggene har tre nye heiser og to nye løftebord. Hele Kronstad skole har universell tilkomst, noe som alltid er krevende å få til i rehabiliteringsprosjekter. Skolen har flere sosiale soner, både for elever og personale.

Utenfor skolen ved Jonas Lies vei er det ti nedkast til liftomat. Skolebygget er fullsprinklet. Solavskjerming skjer med utvendige persienner og med screens. Ved den østre inngangen til gymnastikksal og svømmehall er det noen biloppstillingsplasser.

De nye bygningsdelene ved Kronstad skole er prosjektert og ført opp etter Tek17. I de eksisterende bygningsdelene er Tek17 tilstrebet. Oppvarming skjer med radiatorer og vannboren gulvvarme, basert på fjernvarme. Skolen har balansert ventilasjon med varmegjenvinning.

Da byggeaktiviteten var på topp var cirka 100 personer med. Kronstad oppveksttun er rehabilitert og bygget ut uten fraværsskader.