Ottestad svømmehall

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

– Selv om vi ikke hadde tidligere erfaring med bygging av store svømmeanlegg, mente vi at dette prosjektet var ideelt for oss. Det var et prosjekt med mye betongarbeider, som er et spesialområde for oss, og vi visste vi ville være konkurransedyktige da Stange kommune søkte etter entreprenører som satser på egne ansatte og lærlinger. For oss var det også spennende å få muligheten til å bygge et flott svømmeanlegg i eget nærområde, sier daglig leder Gustav Thorsrud i Multi-Bygg AS.

Prosjektleder Kristina Harildstad Fredriksen i Stange kommune, legger ikke skjul på at kommunen gjerne vil ha med lokale aktører i tilbudskonkurransene.

– Vi er opptatt av å gjøre lokale entreprenører konkurransedyktige og få de med i anskaffelsene våre, sier hun.

Byggherren mener sjansene for et godt samarbeid og et vellykket prosjekt øker hvis totalentreprenøren har lokal tilknytning

– Multi-Bygg er en lokal entreprenør som nesten utelukkende har tilknyttet seg lokale underentreprenører. Da får man et veldig samvittighetsfullt team som bygger, og vi mener aktører som bygger i eget nærmiljø får en sterkere eierskapsfølelse til prosjektet. Når vi i tillegg ser at også underentreprenørene i stor grad benytter seg av egne ansatte og de satser på lærlinger, så blir vi veldig fornøyde, sier Fredriksen.

Trivsel på arbeidsplassen

Prosjektleder Kristoffer Frengstad i Multi-Bygg fremhever det gode samarbeidet i prosjektet og kjemien på byggeplass. Han mener dette handler mye om at aktørene kjenner hverandre fra før.

– Vi har hatt stort fokus på trivsel på arbeidsplassen, og jeg synes det har vært et prosjekt hvor vi har hatt en god og spøkefull tone mellom aktørene. Det er selvsagt lettere å få til dette når vi har med lokale aktører som vi kjenner godt i fra tidligere prosjekter, sier han.

Stort behov for oppgradering

Det er ASAS Arkitektur som er arkitekt for Ottestad svømmehall. Prosjektet har Ottestadhallen som nærmeste nabo og ligger også i direkte tilknytning til Ottestad ungdomsskole, som huser det gamle og utdaterte svømmebassenget som nå er erstattet.

– Det var stort behov for oppgradering av eksisterende svømmeanlegg på Ottestad ungdomsskole. Det ble satt i gang en utredning hvor det ble vurdert ulike alternativer. I 2019 vedtok kommunepolitikerne et forprosjekt med et svømmeanlegg som skulle plasseres mellom Ottestadhallen og Ottestad ungdomsskole, og som både skulle brukes til skoleundervisning og være et tilbud til hele befolkningen, forteller Fredriksen.

Nøyaktig beskrivelse

Det nesten 3.000 kvadratmeter store bygget huser et hovedbasseng på 25 x 12,5 meter og et opplærings/terapibasseng på 12,5 x 8,5 meter med hev-senk-bunn og rullestolrampe. I tillegg kommer to sett med garderobeanlegg for gutter og jenter og egne garderober for trenere/lærere, og to ekstra tilpassede handicapgarderober. Anlegget har også store arealer under bakkenivå som gjør plass til bassenger og tilhørende tekniske installasjoner.

– Sammen med arkitekt har vi vært opptatt av å få frem arealeffektive løsninger og universell utforming som ivaretar mange brukergrupper. Det har også vært fokus på å få til rasjonell drift, blant annet gjennom effektivt renhold. For å ivareta alle ønsker ble prosjektet beskrevet ganske nøyaktig da vi lyste det ut i markedet, sier Fredriksen.

Hun legger til at Stange kommune har en tradisjon for å lage detaljerte forprosjekter.

– På den måten er vi trygge på hva vi får, og dette har vi god erfaring med, sier hun.

Gustav Thorsrud i Multi-Bygg bekrefter at prosjektet har hatt en totalentreprise som har vært mer detaljert enn normalt.

– Stange kommune hadde gjort et veldig godt forarbeid med kravspesifikasjonen, sier han.

Stålbasseng

En av løsningene som var beskrevet på forhånd var bruk av stålbasseng fremfor fliser. Ifølge Gustav Thorsrud hadde ikke selskapet regnet på prosjektet hvis byggherren hadde beskrevet bassengene med fliser.

– Erfaringen fra denne typen anlegg er at det kan bli en del reklamasjonsarbeid der det bygges med fliser. Det var vi ikke interessert i, kommenterer han.

Kristina Harildstad Fredriksen sier kommunen valgte stålbasseng nettopp for å unngå problematikken med løse fliser.

– Det er mange årsaker til at bassengfliser løsner, så det å sikre seg mot denne problematikken gjorde at vi valgte stålbasseng. Det var en tryggere løsning, sier hun.

Ottestad svømmehall har fasader med en miks av store glassflater, betong og trepanel. Innvendig legger man blant annet merke til den kraftige limtredrageren i taket på svømmehallen.

– Innvendige løsninger er et resultat av klimaet i svømmehallene og limtre fungerer veldig godt når det er fuktig. Når det gjelder det utvendige utrykket så har arkitekt blant annet vært opptatt av at det skal være et felles uttrykk med nabohallen. Det har blitt et stilig bygg som ligger godt i terrenget og som har en god materialmiks, sier Kristoffer Frengstad.

Alunskifer i grunnen

Kristina Harildstad Fredriksen er godt fornøyd med både gjennomføringen og det ferdige resultatet, men påpeker også at det har vært et prosjekt som har inneholdt noen tekniske utfordringer.

– Det er et prosjekt med mye tekniske installasjoner og mange tekniske grensesnitt. Det har også vært mye og til dels kompliserte betongarbeider og ikke minst ble det noen ekstra utfordringer og uforutsette arbeider da det ble avdekket alunskifer i grunnen. Utfordringene har blitt løst på en bra måte og vi har klart å holde den planlagte fremdriften i prosjektet, sier hun.

Stange kommunes kostnadsramme for svømmehallen er på 180 millioner kroner, og ifølge Fredriksen ligger prosjektet foreløpig an til å havne godt under rammen.

Energieffektive løsninger

Byggherres prosjektleder trekker også frem at svømmehallen har flere energieffektive løsninger som skal redusere anleggets energibruk til oppvarming.

– Vi har 216 solcellepaneler på taket, som vil ta en del av effekttoppene. Vi har også bassengvannskondensator som gjenvinner varmen fra avfuktingsprosessen i ventilasjonsaggregatene og forvarmer bassengvannet. I tillegg har vi en gråvann-gjenvinner som gjenvinner varme fra dusjanlegget og forvarmer tappevann, opplyser Fredriksen.