Emblem skole

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

En interessant detalj ved nybygde Emblem skole er at prosjektet fikk 2,4 millioner kroner til klimagassreduserende tiltak fra Miljødirektoratets Klimasats-ordning. Målet var blant annet å redusere klimagassutslipp med 30 prosent i forhold til referansebygg.

Prosjektleder Jørn Johannesen hos byggherre Ålesund kommunale eigedom KF (ÅKE) og assisterende prosjektleder Stian Holden i Veidekke sier klimaregnskapet viser at de har oppnådd en reduksjon i klimagasser på 33 prosent sammenliknet med en ordinær utbygging.

– Vi har blant annet gjenbrukt betong fra tilfluktsrom med garderober og gymsal. Kanskje så mye som 3.000 tonn. Den er knust ned og brukt til oppfylling under idrettshallen. På grunn av kvikkleire i grunnen måtte vi skifte ut masse. Da var gjenbruk av betong et veldig bra miljøtiltak, siden vi slapp å kjøre det vekk, og vi slapp å knuse ny pukk. Vi slapp også støv- og støyproblematikk med kjøring rett ved en skole i full drift. Det var en vinn-vinn-situasjon, sier Johannesen.

– Det er benyttet lavkarbonbetong på alle plasstøpte og prefabrikkerte betongkonstruksjoner, supplerer Holden.

Tropisk tre gjenbrukes

– Overskytende jordmasser og matjord ble brukt til å fylle på jord og planere ut søkk i terrenget på gårder i nærområdet. Det var snakk om massetransport på et par hundre meter. Mye av materialet fra de gamle byggene blir resirkulert, som vinduer, dører, armatur, knagger, møblement, laminerte bjelker og gulv i gymsal. Noe er brukt i den nye skolen, noe kan brukes andre steder. Trær vi måtte ta ned ble fliset opp og brukes til bed og gangveier. Vi har vektlagt kort transport uten mellomlagring, forklarer Johannesen om klimaprosjektet.

Han forteller at gulvet i den gamle gymsalen er av tropiske tre. Det er trevirke som knapt nok er lovlig å ta ut i dag. Prosjektet har leid underetasjen på klubbhuset til Emblem IL på nabotomten, der to arbeidere fra Veidekke pusser opp det gamle gymsalgulvet og laminerte bjelker for gjenbruk. Tanken er å slå opp noe av det gamle gulvet på vegger i korridorene i idrettshallen. Dette vil styrke vegger i et område der man kan forvente slitasje.

– Samtidig vil det være dekorativt og ikke minst knytte det gamle bygget til det nye. Runde vinduer var karakteristisk for den gamle skolen. Noen av disse har vi satt inn i den nye. Tanken er å ta med seg noe av det gamle. Vi har gjennomført mange ulike prosjekter knyttet til klimareduksjon. I ettertid vil vi oppsummere hva som ble vellykket og hva som ikke ble det. Så kan erfaringer vi gjør oss bli kunnskap til andre.

14 klasserom

Skolen har kapasitet til 350 elever i to paralleller, og 35 ansatte.

Det er 14 såkalte primærrom (klasserom) i bygget, alle med tilhørende felles trinnrom. I praksis fungerer det slik at de to klassene på hvert trinn har klasserom ved siden av hverandre, med utgang til et felles trinnrom med tilhørende grupperom. På andre siden av gangen har et annet trinn tilsvarende løsning. Midt mellom er det garderobe med egen inngang for to klassetrinn. Materialene er nøye planlagt for å gi mest mulig slitestyrke og for å hindre at skitt kommer inn i bygget. Det er lagt absorbsjonsmatter både utenfor og innenfor inngangsdøren. Det er skitten og ren sone, slik at du tar av deg yttertøy og sko i garderoben, og går inn med rene sko. Det er lagt vekt på at det skal være enkelt å rengjøre innvendige overflater, blant annet er skohyller hevet opp fra gulvet, og ulike skap skråer nedover på toppen slik at det skal være enkelt å dra støvkosten over.

På vesentlige deler av gulv er det lagt vinyl som er brettet 10 centimeter opp langs veggen. I skolens gangareal på plan 1 er det slipt betong. I sløydsalen er det furugulv. Utsatte vegger er forsterket med veggvinyl. Ellers er det forsterket gips som dominerer. Her er også lagt trespiler på vegger flere steder, noe som både er dekorativt og demper støy. I tak er det gjennomgående systemhimling.

Totalentreprise i samspill

Holden i Veidekke Entreprenør sier prosjektet er gjennomført som en totalentreprise med samspill. Ifølge Holden begynte de samspillet i januar 2021, med fysisk oppstart i tomten i juni samme år. Skolebygget ble overlevert 18. november, idrettshallen 16. desember 2022. Da vi var og så på skolen midt i januar gjenstod arbeidet med utområder og riving av den gamle skolen som ble brukt helt til elevene kunne flytte inn i den nye rett etter nyttår. Alt skal være ferdigstilt til 15. mai.

– Med unntak av fundamentet som er plasstøpt, er bygget satt sammen av prefabrikerte elementer. Spenncon har levert betongelementvegger, betongsøyler og hulldekker til skolebygget, samt tilhørende stålkonstruksjoner. Utvendige vegger er prefabrikkerte klimavegger, det vil si veggelementer med bindingsverk og der vinduer og kledning var ferdig montert. Disse er levert av Kvatro. På nedre del av fasaden er det Formica Vivix-plater, mens det på den øvrige fasade er CU-impregnert trevirke, forklarer Holden.

– Idrettshallen er satt opp med bærende konstruksjoner av stål. Det er TRP-plater i den bærende takkonstruksjonen, og sandwich ytterveggselementer. Det er kombielastisk sportsgulv i hallen.

Frode Kleiva er prosjektleder for Veidekke.

Desentralisert ventilasjon

Byggene varmes av varmepumper luft-til-vann. Gulvene som ligger på grunn har gulvvarme, mens rommene oppover i etasjene har radiatorer. Bygget har desentralisert ventilasjon, med ti mindre sentraler rundt i bygget istedenfor en stor.

– Det gir bedre muligheter til styring og god kontroll på sonene, sier Johannesen.

Rektor Jorun Fugløy Sundklakk er fornøyd:

– Det kan ikke sammenliknes. Det er enormt stor forskjell fra det vi hadde. Det går både på inneklima, arbeidsmiljø og ikke minst lyd. Det var noe av det første vi merket at det var mye bedre lyd i det nye bygget. Vi ser mange muligheter for pedagogikken med trinnavdelinger, og fiber i både klasserom og utenfor.

Hjerterom

Hovedinngangen er lagt opp som et hjerterom med sosial sone, amfi og scene for større samlinger. Men det er lagt opp til at elevene i liten grad skal bruke denne hovedinngangen. Undervisningsfløyene har egne innganger, det samme gjelder for personalet og helsetjenesten.

I tilknytning til hjerterommet er det også skolekjøkken med tilhørende kioskrom med åpning ut til fellesarealet. Her er det også kort vei inn til idrettshallen. Dette grepet åpner for flerbruk. Her kan være både idretts- og kulturarrangement med gode oppholdsrom for publikum i og rundt amfiet.

Inne på scenen er det satt opp speil for dansetrening. Skolekorpset skal også benytte dette rommet til øving.

– I dag har skolen om lag 200 elever. Emblemsbygda med rundt 2.000 innbyggere er en bygd i vekst, sentralt i nye Ålesund kommune. Nå har vi en skole for å ta imot veksten. Det vi hadde var en trang skole der det første bygget var oppført i 1977. Det var utfordringer med den byggtekniske kvaliteten, sier Johannesen.

Det er bygd om lag 400 meter vei for å gi trygg skolevei, dette i en egen entreprise.

Skolebygget har tre etasjer, der første etasje er en halv etasje med bakvegg under terrengnivå. Undervisingsareal er i 2.- og 3.-etasje og ligger rundt det sentrale hjerterommet med bibliotek, oppholdsareal og amfi. I hjerterommet er det full takhøyde gjennom to etasjer.

Skaffet 6,5 mill. til idrettshall

Johannesen sier de måtte gjøre flere grep for å realisere utbyggingen på grunn av Ålesund kommunes pressede økonomi.

– Budsjettet var trangt, så vi måtte gjøre tiltak. Vi tok ned arealet og effektiviserte. I utgangspunktet var det tenkt 5.500 kvadratmeter, men vi fikk «knadd» det ned til cirka 5.000 inkludert idrettshall. Det er arealeffektivt, med en brutto-netto-faktor på 1,3, mot vanlig 1,4. Det vil si at for hver 1.000 kvadratmeter er 300 kvadratmeter støtteområder som ganger og liknende, sier prosjektlederen fra ÅKE.

Han forteller at de også måtte være kreative når det gjaldt idrettshallen, et bygg kommunen i utgangspunktet ikke hadde råd til.

– I budsjettet var det lagt opp til en hall på 400 kvadratmeter. Men vi hadde allerede tatt kostnaden med infrastruktur gjennom skoleutbyggingen, slik at vi fikk relativt sett mer spillemidler. For 6,5 millioner kroner mer ville vi få full idrettshall med håndballbane. Det medførte at bygdefolket hev seg rundt og skaffet sponsorer mot reklameplass i hallen, forteller Johannesen.

Hallen har fått navnet Renexhallen, etter rengjøringsfirmaet som har kjøpt navnet. I tillegg til 6 millioner kroner i sponsormidler bidrog 100 familier med 5.000 kroner hver.

– Det er spesielt. Tidligere var det en gymsal på 200 kvadratmeter her. Nå er det full håndballbane. Før måtte man til Blindheim for å få tilgang til hall. Men der var det jo fullt. Så dette blir en ny tid for idretten her også.