Munkeby Mariakloster

Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

– Skjønnheten er også en vei til Gud. Det vakre løfter sjelen, sier bror Arnaud. Cisterciensermunken er tydelig stolt av den nye kirken og fullførelsen av klosteret.

For den gamle katolske munkeordenen handler ikke skjønnhet om masser av ornamentikk og rike utsmykninger.

– Idealene i cisterciensernes byggetradisjon er enkelhet, funksjonalitet, kvalitet og skjønnhet, forklarer munken, som var ingeniør før han gikk inn i klosterlivet.

Bror Arnaud har vært munkenes talsmann under byggingen av klosteret. Norconsult har ledet prosessen der Grande Entreprenør har hatt hovedentreprisen. Arnaud sier han er godt fornøyd med resultatet.

Prosjektleder Bjørn Tore Aksnes i Norconsult er full av lovord:

– Dette har vært et kjempeinteressant og artig prosjekt. Jeg tenker spesielt på snekker- og tømrerjobben. Dette har vært en «skikkelig trejobb». For de mange unge fagfolkene som har vært med er dette virkelig noe å ha på CV’en. Munkene har vært veldig dedikerte og ryddige byggherrer.

Samlet rundt et atrium

Det ferdige anlegget har den klassiske klosterformen, fire fløyer som danner en firkant rundt en åpen klosterhage i midten. Rundt hagen ligger klostergangen, en sentral del av munkelivet.

Den nye kirken ligger i front og møter besøkende som kommer til Munkehaugen. Den andre nye fløyen rommer kjøkken, spiserom, kontorer og bibliotek, mens den tredje er en sammenføying av en ny og en eksisterende del, og huser munkenes private rom. Den fjerde fløyen er ysteriet fra 2017 som er munkenes arbeidsplass. Utbyggingen av siste byggetrinn startet 1. november 2021 og anlegget ble overlevert i påsken i 2023.

Kirken viktigst

– Hovedfokuset vårt er kirken, som samtidig er en del av klosteret som helhet. En kirke er ikke hvilket som helst bygg. Det klosteret kan tilby er bønn og her kan de som kommer på besøk få et hellig rom å be i, sier bror Arnaud.

Kirkerommet er enkelt, luftig og slipper inn en masse lys. Vegger, tak og gulv er i lyse farger, mens de mørke eikebenkene og den grå gavlveggen i stein danner kontraster. Arkitekturen er lavmælt.

Teknisk er klosterkirken en langkirke der bæresystemet består av tolv limtresøyler som takåsene hviler på. Lyset faller inn fra tolv smale rektangulære vinduer høyt på veggene, og langveggen som vender mot gårdsplassen har seks høye og smale vinduer fra gulvhøyde. Et glassfelt danner overgangen mellom treveggene og gavlveggen som består av tørrmurt gneis fra Oppdal.

Betonggulvet er belagt med flis i kleberstein (Gascogne Blue), mens veggene og taket er kledd med granpanel. Gjennom et vindu med glassmaleri oppunder taket i vestenden kaster kveldssola fine farger på østfasaden med krusifikset og de tre vinduene som er tradisjonelle i cisterciensernes arkitektur.

Solid og enkelt

Kirken har benker for 40 besøkende. Foran i koret er det syv korstoler på hver side der munkene sitter når de møtes til tidebønn seks ganger daglig, første gang klokka 04.30 på morgenen og siste klokka 20.15. Kirkebenkene og korstolene i solid eik er laget i Polen. Det hvite høyalteret er i massiv kleberstein fra Frankrike.

Oppvarmingen av kirken og resten av klosteret er vannbåren gulvvarme, i hovedsak fra bergvarme. Solcelleanlegget på taket skal gi 17 000 kWt årlig.

Bæresystemet i det øvrige av klosterkomplekset er synlig limtre og massivtre.

Noe helt annet

Jan Morten Breidablik i Eggen Arkitekter har vært arkitekt for klosteret. Erfaring fra katolske bygg hadde han fra St. Olavs domkirke i Trondheim som sto ferdig i 2016.

– En arkitekt må sette seg inn i hva et bygg skal brukes til og et kloster er noe helt spesielt. En klosterkirke er også noe annet enn en menighetskirke.

– Hvordan fungerte det med å ha munker som byggherrer?

– Fantastisk. Unikt. Munkene er veldig dedikerte og bevisste byggherrer. Klosteret betyr så mye for dem, de tilbringer langt mer tid i samme hus enn det folk ellers gjør, sier Breidablik.

Et stille sted

Munkene bruker naturen i området, men holder seg stort sett for seg selv og deltar i liten grad i samfunnslivet i bygda. Munkeby er et trappistkloster, en streng orden som innebærer stillhet. Fra klokka halv frem til ni på morgenen skal ingen snakke. Så er det et møte der brødrene drøfter spørsmål som har dukket opp, både praktiske og åndelige. Arbeidsdagen starter ved nitiden og da kan det snakkes, men ikke mer enn nødvendig. Tre av munkene er franskmenn og en er irsk, men språket er norsk, både i den sparsomme kommunikasjonen og i tidebønnene.

– Munkenes hovedanliggende er bønn. Og bønn er ikke bare noe som foregår bare i kirken. Bønnen er til stede hele tiden, det er vår grunntone. Da hjelper det med stillhet. Når vi tar imot gjester snakker vi, forklarer bror Arnaud.

Selvforsynt

Ora et labora, bønn og arbeid, er et sentralt motto for cistercienserne. Munker og nonner skal «leve av sine henders arbeid». Flere av munkene som kom til Levanger hadde lang erfaring med osteproduksjon fra Frankrike, og satte i gang med å lage en Munkeby-ost. Den ble raskt en suksess. I 2017 åpnet de et nytt ysteri og salget går strykende. Munkeby-osten serveres blant annet ved Michelin-restaurantene Credo og Britannia i Trondheim, og har vunnet flere priser, sist i Oste-VM i Trondheim i november der osten kom i klassen Super Gull.

Bønn viktigst

Arbeidstiden er stort sett seks timer om dagen, men når man lager ost kan det variere. Bror Arnaud poengterer at det må være en balanse mellom bønn og arbeid. Produksjonen skal ikke gå utover bønnelivet. Ysteriet har ingen ansatte, de fire munkene gjør alt selv.

Klosterutbyggingen kostet 50 millioner kroner og er finansiert utelukkende av gaver. I hovedsak fra andre kloster i cistercienser-ordenen, den tyske katolske stiftelse Bonifatiuswerk og private givere i Norge og Frankrike. Til og med den protestantiske kirke i Norge har bidratt.

Katolsk come-back

At bygda heter Munkeby har en naturlig forklaring. Det første cistercienserklosteret her ble bygd på 1100-tallet, trolig i tidsrommet 1150 -1180. Sannsynligvis ble klosteret forlatt tidlig på 1200-tallet da munkene etablerte et nytt kloster på øya Tautra i Trondheimsfjorden, fem-seks mil unna Munkeby.

I 1999 ble kom en gruppe nonner fra USA og reetablerte et cistercienserkloster på Tautra i Frosta kommune. Kanskje inspirert av nonnene kjøpte cistercienserne et nedlagt gårdsbruk på Munkeby, og i 2009 kom fire munker fra Frankrike til Norge.

Bygd for tolve

Første byggetrinn var et bolighus for munkene, og andre trinn var ysteriet og en gjestedel. Etter ferdigstillelsen av trinn tre er munkenes første bolig tatt i bruk som gjestehus. Det nye klosteranlegget ligger én og en halv kilometer unna middelalderruinene etter det første klosteret.

Klosteret har nå plass til ni munker, og er beregnet for å huse tolv. Foreløpig er de bare fire. Bror Arnaud mener at kall til klosterliv ikke er noe en styrer selv.

– Det er noe helt annet enn rekruttering til en bedrift. Vi er kommet til Norge med en levende klostertradisjon som vi ønsker å gi videre. Dette er et anliggende som overskrider oss på mange måter. Å bygge et kloster på Munkeby er å så et frø i norsk jord. Veksten ligger i Guds hender.