Nygårdstangen godsterminal

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Den oppgraderte godstermi-nalen på togstrekningen Nygårds-tangen-Bergen-Fløen (NBF) dekker 155 mål, er 1,3 kilometer lang og strekker seg fra Lungegårdskaien (som er en vei og ikke en kai), under brua på E39 og mot Fløen.

Byggherre er Bane Nor. Baneservice har utført oppgradering i en hovedentreprise mens COWI har vært totalrådgiver. Kontraktssummen er på 793 millioner kroner uten merverdiavgift, og gjelder hele NBF-prosjektet, ikke bare godsterminalen.

Anleggsarbeidene startet i januar 2022 og skal fullføres i mars 2024. NBF-prosjektet ligger an til å bli fullført under den økonomiske styringsrammen og før planlagt sluttdato. Dette beskrev samferdselsminister Jon-Ivar Nygård på åpningen som «musikk i mine ører». Prosjektet skal Breeam-sertifiseres.

Komplisert prosjekt

Prosjektleder Marek Kovalevskij i Baneservice forteller at oppgradering av godsterminalen var et komplisert prosjekt.

– Den største utfordringen var at vi gjennomførte det med godsterminal i tilnærmet normal drift. Det klarte vi ved hjelp av planlegging i tre faser og mye koordinering. Vi brukte VDC og BIM arbeidsmetodikk i prosjektet og langt færre tegninger, noe som var nytt for mange. Vi gjorde noen uventede funn i grunnen, som kabler som ikke lå der de skulle. Vi fant levninger av mennesker i grunnen på stasjonsområdet. En del av dette området har tidligere har vært en kirkegård. Vi kontaktet politi og regional kulturvernmyndighet, som håndterte det, sier Kovalevskij.

Grov opp 88.000 kubikkmeter

Hele prosjektet omfatter oppgraving av 88.000 kubikkmeter masser og rivning av gammel bygningsmasse plassert sentralt på tomten for godsterminalen. Etter sortering ble noe av massene gjenbrukt og noe kjørt til deponi. 66 mål er asfaltert og det er lagt 11 kilometer nye spor med tilhørende kontaktledninger og 39 sporvekslere, de fleste på stasjonsområdet. På godsterminalen er det satt opp lysmaster og 17 lystårn. I hele prosjektet er det montert totalt 220 lysarmaturer. To nye bygg er oppført på den vestlige delen av tomten; et administrasjonsbygg og en vaskehall.

40.000 færre trailere

Samferdselsminister Nygård sa på åpningen at den nye godsterminalen er viktig i et klimaperspektiv.

– Det viktigste med dette prosjektet er at det er en ombygging og modernisering som gjør dette til Norges nest største godsterminal, med doblet kapasitet. Fornyelsen av terminalen kan øke kapasitet og effektivitet såpass at det er potensial for å fjerne så mye som 40.000 trailere fra veien mellom Bergen og Oslo hvert år, sa Nygård.

Han uttalte at dette er bra for trafikksikkerhet, bra for fremkommelighet for de som må bruke veinettet og det er bra for klima og miljø.

Fossilfri terminaldrift

– Jernbanen står for kun 0,1 prosent av Norges klimagassutslipp. Når gods fraktes på elektrifisert jernbane så unngår vi CO2-utslipp, utslipp av mikroplast, av eksos og av svevestøv. Her på Nygårdstangen er det lagt til rette for helt fossilfri terminaldrift. Den nye terminalen bidrar til at en fra før veldig grønn transportform blir enda grønnere. Den fornyede terminalen bidrar til at inn- og utkjøring med lastebiler på terminalområdet reduseres, noe som gir økt trygghet for de som ferdes i området, sa Nygård.

Samhandling i fokus

Oppdragsleder Marius Ertshus Mathisen i COWI forteller at dette har vært et prosjekt der samhandling har vært i fokus, og prosjektet har virkelig lyktes med dette, men prosjektet har hatt høye mål og noe av dette har vært utfordrende å nå.

– Starter man på toppen har det å få fire spor på 600 meter på terminalen vært en stor utfordring samtidig med at man skal ha en funksjonell terminal med gode kjøreveier for de som håndterer godset. Elektrifiseringen av terminalen ble besluttet da prosjektet var godt i gang og med det komplekse sporarrangementet som er inn mot terminalen var det utfordrende å få plassert master til KL-anlegget og få god ledningsføring over sporvekslene, sier Mathisen.

For å bedre sikkerheten og effektiviteten på inn og utkjøring fra terminalen for togene er det prosjektert nytt signalanlegg. Med tanke på det begrensede arealet sett i sammenheng med spor og kontaktledning har det vært flere utfordringer.

– Under bakken har det vært utfordrende å få nok fall og drenere hele området på grunn av høyden over havet. Terminalen ligger lavt og det medfører at det har vært gjort en del vurderinger rundt overvann og dreneringsløsninger. Løsningene har vært knadd i flere omganger og har virkelig stilt store krav til samhandling og felles bruk av kloke hoder hos alle parter. For å få til den gode samhandling er VDC-metodikken tatt i bruk og man har gjort store utviklingssteg i bruken av BIM. Dette har vært veldig spennende prosjekt for COWI der vi virkelig har fått utfordret oss og tatt i bruk mye av den solide kompetansen vi sitter på, sier Mathisen.

Kunst i koordinering

Prosjektsjef for Nygårdstangen-Fløen, Eivind Farestveit Larsen, i Bane Nor sier han er godt fornøyd så langt.

– Vi har fortsatt mye å bygge. Det har vært en veldig spennende prosess å bygge godsterminalen på Nygårdstangen. En stor utfordring har vært de mange grensesnittene. Det har vært mange ønsker å ta hensyn til og det har vært trafikk samtidig med utbyggingen. Vi er veldig fornøyd med at det er funnet gode løsninger. Prosjektet har vært en kunst i koordinering. Vi har brukt store maskiner til å bygge og skal bruke store maskiner til å håndtere gods, sier Larsen.

Jobbet i togbrudd

Prosjektleder Pål Grinde i Vassbakk & Stol sier at en utfordring i prosjektet har vært opp- og nedbemanning alt etter når arbeidet skal utføres.

– Den største utfordringen var koordinering med andre fag, terminaldrift, togdrift og andre entrepriser. Vi hadde store togbrudd sommeren 2022 og i november 2022. Da var det full rulle i sporområder. Vi har brukt mye tid på å lage fremdriftsplaner ned på timenivå og på koordinering mot andre fag, både fag som er foran oss, sideordnede fag og fag som kommer etter oss. Vi har truffet ganske greit og har blitt bedre og bedre på dette, sier Grinde.

550 meter lange godstog

Den nye terminalen er den første godsterminalen i Norge som er tilrettelagt for hel-elektrisk drift, med helelektrisk løfte- og flytteutstyr. Terminalen oppnår en teoretisk kapasitetsøkning på mer enn 80.000 containere (TEU) i året. Det er kun elektrisk drevne godstog som skal trafikkere terminalen. De forlengede lastesporene har plass til godstog på 600 meter.

Kovalevskij sier at da anleggsaktiviteten var på topp var 200 personer og nærmere og 50 maskiner i sving per døgn.