Dyrøy Næringspark

Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Næringsområdet inngår i porteføljen til Florvaag Bruk Holding AS med kontoradresse i Solheimsgaten i Bergen. Byggherre er selskapet Brødrene Dyrøy AS. I tillegg til de fire nye byggene som er satt opp i løpet av de siste fire-fem årene, er det også mye eksisterende bygningsmasse på området. Dette er et næringsområde der flere store leverandører til byggeindustrien holder til.

Byggevareleverandøren Optimera holder til med utsalg for proffmarkedet i eksisterende lokaler vegg i vegg med det siste bygget som ble overlevert i sommer. I bygg 1 og 2 som stod ferdig i 2021, holder HauCon og Motek til. Førstnevnte er leverandør av spesialprodukter til betongentreprenører, mens Motek leverer verktøy og festemidler. Det er på området mellom disse aktørene at bygg 3 og 4 er satt opp i perioden etter byggestart mai 2023.

Prosjektsjef Vegard Grønstad i Peab K. Nordang sier beliggenheten til byggeplassen midt mellom leverandører har forenklet logistikken.

– Leveransene av byggevarer er gjort med truck inne på området. Det har vært enkelt.

HauCon er også leietager i bygg 3, mens leietager i bygg 4 er Anda-Olsen, en leverandør av UPS, batterier og strømløsninger med maritime næringer som et stort marked.

Videre planer

Daglig leder Svein Gjerland Anderssen og styreleder Bjart Andreas Rieber Nygaard i Florvaag Bruk Holding AS forteller at bergensbedriften ble involvert på området rundt 2001 i forbindelse med en konkurs hos en samarbeidspartner.

– Anslagsvis har vi investert i overkant av 200 millioner kroner her. Og vi har videre planer. I løpet av de nærmeste 10-15 årene kommer det til å skje mye. Det mest nærliggende er utvikling av området der det såkalte Dimmenhuset står. Dette er et næringsbygg fra 1970-tallet. Ifølge arkitekten kan vi bygge 8.000 kvadratmeter her i henhold til reguleringsplanen. På området der Optimera holder til vil det sannsynligvis bli rehabilitering, sier Rieber Nygaard.

Anderssen sier de prøver å skape en byggevareklynge.

– Det som skjer er spennende. Det begynner å bli en klynge med flere aktører innen samme bransje på området. Det er det vi prøver å få til. Det er mange muligheter videre. Det vi har gjort så langt er blitt veldig bra. Vi er veldig fornøyd med jobben Peab K. Nordang har gjort.

Ifølge en sak i Sunnmørsposten fra prosjektfasen er utbyggingsområdet et areal på om lag 7,4 mål. Totalt næringsareal er nærmere 25 mål.

Tillitsentreprise i samspill

Arkitekt ART arkitekter og ingeniører utviklet området i samarbeid med byggherre først.

– Etter at byggherre og arkitekt hadde jobbet frem en skisse kom vi inn i prosjektet i en tidligfase. Det har vært en tillitsentreprise i samspill med byggherre, arkitekt og leietaker. Det er en måte å jobbe på vi har brukt på flere prosjekter. Det er effektivt og fører til et godt sluttprodukt når både byggherre, leietager og entreprenør er involvert i utviklingen av arealene, sier Grønstad.

Tomtens beskaffenhet gjør at utformingen av det 4.200 kvadratmeter store nærinsgbygget - satt opp i to byggetrinn – skiller seg noe fra et næringsbygg på en flat tomt. Det går en vei gjennom dette næringsområdet i Breivika like nord for kjøpesenteret Moa, og denne veien går et nivå opp i terrenget. I forbindelse med utbyggingen er det støpt en høy betongvegg mot terrenget og veien, så er det bygget en førsteetasje på tomteområdet mot sjøen, og et plan på samme nivå som veien. Fra veien er det lagt betongelementer med påstøp i en bro slik at det er parkeringsarealer for bygget mot veien, med videre inngang til kontorområdene der Anda-Olsen har flyttet inn. Produksjons- og lagerområder er på plan 1 ved sjøen. For å komme seg mellom terrengnivåene er det bygget en utvendig innebygget trappesjakt.

Det er tre etasjer i kontordelen av bygget, med produksjons- og utviklingsområde i to etasjer med kontor. I lagerområdet er det høyhall over to plan.

Anderssen gir styreleder Rieber Nygaard æren for løsningen.

– Denne løsningen var noe styreleder, som også er arkitekt, skisserte på et papir på et tidlig stadium i prosessen. Og den ble stående.

– Vi måtte ha en støttevegg mot veien. Da kunne vi like godt bruke den veggen i utbyggingen, supplerer Rieber Nygaard.

Rev betongstasjon

Ifølge Grønstad stod det en betongstasjon på tomta. Denne ble revet for å gi plass til nybygget.

Kontraktssummen på bygg 3 og 4 for Peab K. Nordang er cirka 90 millioner kroner før moms. Ifølge Grønstad var byggetrinn 1 og 2 en noe mindre kontrakt. I tillegg til noen andre prosjekter på området anslår han har entreprenøren har hatt kontrakter for 150-200 millioner kroner her siste årene.

Sondre Aarseth er prosjektleder for Peab K. Nordang for byggetrinn 3 og 4.

– Bygget står på fastland og eksisterende fylling. Tomten var gjort klar i tidligere byggefase. Det er fem-seks meter på utsiden av bygget, så rett i sjøen. På grunn av nye kommunale retningslinjer med hensyn til fremtidig havnivå, er dette bygget hevet 30 cm i forhold til forrige byggetrinn, sier Aarseth.

– Bygget har bærende konstruksjoner i betong. Spenncon har levert bæring med prefabrikkerte søyler, bjelker og hulldekker, mens Elementpartner har levert kompaktvegger og sandwichvegger. Cementprodukt har levert prefabrikkerte trapper. Vi har stått for kraning og montasje av betongelementene selv.

Sjøkollektor

På det øverste planet er det bygd klimavegger med treverk mellom bærende betongsøyler. Mot inngangspartiet er fasaden kledd med Steni-plater i to ulike farger, mens fasaden mot sjøen er malte betongelementer. Straumsheim glass og fasade har levert glassfasade og aluminiumsvinduer.

Innvendig er det en kombinasjon av systemvegger med glass fra Moelven Modus og stedbygde vegger med stålstenderverk og sparklet og malt gips på overflater. Gulvene har vinyl, mens innvendig tak i kontorområdene er systemhimling.

Gulvene i næringslokalene er eksponert betong påført støvbindende middel fra Ashford.

– Betongelementene er sandwichelementer med bæresjikt på innsiden, isolasjon, og et nytt sjikt utenpå som ikke er bærende, såkalt værhud, sier Grønstad.

Han sier bygget har mye ny teknologi, og trekker spesielt frem energisystemet med fjordvarme.

– En sjøkollektor er plassert i sjøen utenfor. Sjøvarmen forsyner energi til en varmepumpe i teknisk rom. Varmen går via ventilasjonssystemet og varmer opp bygget gjennom ventiler i taket. På grunnplan er det lagt sløyfer for vannbåren varme i gulv, mens det i hallen er vannbåren varme gjennom en såkalt «fan coil», en vifte i taket. Rørleggersentralen har levert varmepumpe og sjøkollektor, mens EL 24 og GK har sydd systemene sammen med elektro og automasjon. Dette er en ny, miljøvennlig og fremtidsrettet måte å sikre energi til bygg på.