Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien
Fakta
Sted: Universitetet i Stavanger, Kjell
Arholmsgate 3
Prosjekttype: Energisentral
Bruttoareal: Ca 2.500 kvadratmeter
Byggherre: Statsbygg
Totalentreprenør: Backe Rogaland
Kontraktssum: 151 millioner kroner ekskl.
mva.
Arkitekt: Link Arkitektur
LARK: Link Landskap
Byggherreombud, SHA-koordinator,
byggeleder lokale ombygninger: Novaform
Rådgiver: Norconsult
Underentreprenører og leverandører:
Brannisolering og -tetting: Lilleland l Taktekking: Rogaland Tak l
Totalteknisk entreprenør: Teqva l Betongarbeid: Moment Betong l
Grunnarbeid: Risa l Brønner: Rototec l Stillas: Isonor l
Byggrenhold: Weda l Stålkonstruksjoner: Stålteknikk l
Betongelementer: Spenncon l Bjelker: Peikko l Tømrerarbeid: TS
Byggtjenester l Glassfasader, solskjerming, blikk: Rubicon Nordan l
Takluke: Tangen RVA l Trapperekkverk: Trappeteknikk l Maler: T.
Lund l Gulv: Vikeså Golv l Gulvbehandling: Gulv og Tak l
Kjerneboring: Leikvoll Kjerneboring l Skilt og foliering: Rumag l
Heis: TK Elevator l Stikking, landmåling: Anko
På oppdrag av Statsbygg har
totalentreprenør Backe Rogaland hatt ansvar for de endelige løsningene og
byggingen av energisentralen med tilbehør. Den skal levere varme og kjøling til
110.000 kvadratmeter på universitetet. Sentralen er bygget for fremtidige
utvidelser, for å kunne levere energi til ytterligere 22.000 kvadratmeter.
Energien hentes fra 120 energibrønner, som er 300 meter dype, samt to som er
hele 650 meter dype. Energibrønnene ligger spredt over store deler av campus.
På universitetsområdet er det også etablert en ringledning, dimensjonert for å
kunne levere 10.000 kilowatt varme og 5.000 kilowatt kjøling.
Brønnparken fungerer som et batteri hvor
energi hentes til oppvarming om vinteren og kjøling om sommeren. I praksis
dumpes varme i brønnene i sommerhalvåret, når det ikke er behov for den, så
hentes energien opp igjen når det er kaldt.
Reduserer energibruk og avlaster nettet
Energisentralen benytter geotermisk energi
som grunnlast, med biogass og strøm som topplast. To varmepumper, basert på
energien fra grunnen, har ammoniakk som medium, og en samlet effekt på 2.650
kilowatt. I bygget er det tre biokjeler, som bruker biogass. De har en samlet
effekt på 3.300 kilowatt, mens sentralenes to elkjeler samlet kan levere 1.400
kilowatt.
Det er beregnet at løsningen vil redusere
universitetets termiske energibehov fra 8 GWh til 3 GWh årlig. Det utgjør en
årlig besparelse på cirka 5.000.000 kilowattime til varme og kjøling. I tillegg
til å spare energi og å redusere energikostnadene, er målet å gjøre
underkapasitet innen varme og kjøling om til overkapasitet. Geotermisk energi
har dessuten betydelig samfunnsmessige fordeler, fordi den avlaster
høyspentnettet for energi og effektbelastninger.
Energiforskning og grønn omstilling
Energisentralen ligger ved en hovedvei på
universitetsområdet, like ved et buss-stopp og lett synlig for studentene. Mot
universitetsområdet i sør, åpner bygget seg med en glassfasade over to etasjer,
som gir innsyn rett inn i sentralen. Denne skal i tillegg til å levere gode
energiløsninger til universitetet, benyttes til forskning og undervisning.
Energisentralen blir et studieobjekt for geotermisk energi, hvor teknisk-
naturvitenskaplig fakultet ved UiS bidrar med måleutstyr og instrumentering.
Ny, spennende fase
Miljøhensyn og innsats mot en grønn
omstilling er, i tillegg til universitetets ambisjon om å bli selvforsynt med
energi, grunnlaget for hele prosjektet. Nå er det over i en prøvedriftsfase på
to år, før den formelle overleveringen. Tiden frem til overlevering skal
benyttes til å optimalisere leveransen av varme og kjøling til hele
universitetsområdet.
– For å få mest mulig ut av sentralen og
tilhørende infrastruktur, er det vesentlig å teste og drifte energisentralen
gjennom alle fire årstidene, beskriver Backes prosjektleder Runar Torgersen
Sørheim.
Tre med fra start
Backe fikk endelig bekreftelsen på
oppdraget i januar 2023. Kontrakten ble de tildelt tidligere, men
finansieringen ble først avklart da, og med det var det bare å gå i gang med
detaljprosjektering og innkjøp. Underentreprenørene er i all hovedsak firma Backe
har samarbeidet med før, og de tre viktigste var med allerede før Backe gav inn
tilbudet.
Grunnentreprenøren Risa, entreprenøren for
grunnboringen Rototec og Teqva for totalteknisk entreprise, var med helt fra
utformingen av løsningene. I sum utgjorde deres bidrag 2/3 av pristilbudet.
– I dette prosjektet var det helt
avgjørende å ha dem med fra start, for å utforme de optimale løsningene og
riktig pristilbud til Statsbygg, beskriver Backes prosjektleder.
Utstillingsvindu
Energisentralen er cirka 2.100
kvadratmeter, fordelt over fire etasjer. De to nederste etasjene rommer varme-
og kjølesentralen. I annenetasje er en lett tilgjengelig mesanin, som er åpen
ut mot de sentrale elementene i energisentralen. Varme- og kjøleanlegget kan
utvides med flere varmepumper og kjeler ved kommende utvidelser av
universitetet. I tredje etasje etableres felles driftshub for Statsbyggs
driftsorganisasjon, samt universitetets avdeling for drift og eiendom. I fjerde
etasje er det kontor og undervisningsrom. Kontoretasjene lå inne som en opsjon,
som Statsbygg valgte å gå for ganske tidlig i prosessen.
Bygget er plassert på fjellgrunn. I
praksis ligger alt over bakken, bortsett fra alle ledningene og energibrønnene.
Energisentralen står i en bratt skråning. På oppsiden, mot nord, er masse
tilbakefylt halvveis opp på veggen i første etasje, for å reetablere det
opprinnelige nivået. Mot øst og vest skrår uteområdet ned, mot det laveste
arealet på forsiden, mot sør. Der åpner deler av bygget seg med den toetasjes
vindusfasaden.
Materialbruk og utforming
Det var opp til totalentreprenøren å tegne
bygget som de ønsket, men på bakgrunn av strenge kriterier fra Statsbygg. Blant
disse var de store glassfasadene, som gir innsikt til selve energisentralen.
Bygget er i hovedsak bygget av plasstøpt
betong. Søylene og dragerne er prefabrikkert, og hulldekker utgjør
etasjeskillerne. I bygget har Backe valgt å benytte grønne deltabjelker,
Deltabeam Green. Disse er produsert med minimum 90 prosent resirkulert stål, og
gir et vesentlig lavere klimaavtrykk enn ordinære bjelker. Ytterveggene er
reist med tradisjonelt stenderverk, utvendig kledd med aluminiumplater. I de øverste etasjene oppfyller bygget
passivhusstandard, de øvrige er utformet i henhold til kravene i TEK17.
Fra
kravspekket
Statsbygg stilte strenge krav til
utforming, materialvalg og gjennomføring. Følgende er hentet fra beskrivelsen:
«Bygget skal prosjekteres og bygges slik
at det oppfyller gjeldende definisjon av nesten nullenergi. Prosjektet skal
kun benytte trevirke fra dokumentert bærekraftig skogsdrift. Alle treholdige
produkter skal være sertifisert etter FSC eller PEFC. Alle produkter som brukes
på overflater innendørs i bygget, inkludert konstruksjoner fra
dampsperresjiktet og innover (inkl. dampsperre), skal oppfylle kravene til lavt
forurensende produkter. I prosjekteringen skal det identifiseres minst 3
produkttyper som skal inneholde mer enn 80 prosent resirkulerte råvarer.
Innkjøpte fasadeplater av aluminium skal bestå av minimum 75 % resirkulert
aluminium. Plass-støpt betong skal minst være lavkarbonklasse A i henhold til
betongforeningens veileder PB37 (2020). Betong i bedre utslippsklasser skal
vurderes, men alltid i sammenheng med utslipp knyttet til livssyklusfase A4
(transport) og A5 (byggeplass). Prosjektet skal oppnå minimum 90 prosent
kildesortering på vektbasis.»
Etappevis ferdigstilling
– Statsbygg stiller strenge krav til
miljø, dokumentasjon og oppfølging, men gir samtidig tydelige føringer. Med et
godt samarbeid og samspill undervegs har det vært lærerikt og inspirerende. Vi
har opplevd en god prosess og utvikling og har klart å innfri målene, sier
Runar Torgersen Sørheim.
En faktor som har vært spesielt for
prosjektet og gjort det mer krevende, er at de ikke bare har bygget et bygg. De
har også etablert ledningsinfrastruktur og energibrønner over hele campus, på
et universitet i full drift, med omtrent 12.000 studenter og rundt 1.800
ansatte.
– Arbeidet har påvirket hele området, og
vi har lagt stor vekt på å koordinere graving og arbeid best mulig, for å
ivareta studentenes og universitetets interesser. Det var en liten seier da
alle grøftene kunne lukkes, forteller prosjektlederen fra Backe med et smil.
Krevende og godt
– Hvordan vil du beskrive prosessen?
– Samarbeidet har gått bra, med en god
dialog. Anlegget er svært komplekst, og det ble gjerne mer omfattende rent
teknisk, enn det en så for seg før start. I sum har prosjektet vært krevende
fra grunnarbeidene, men vi er kommet i mål til riktig tid. I dette har vi vært
helt avhengige av gode entreprenører, som virkelig har stått på. Det er også
imponerende å se hva Teqva gruppen har fått til. De har levert de tekniske
fagene rør, ventilasjon og el., og også prosjektert og bygget varmesentralen.
Når vi nå begynner å koble opp anlegget og ser at det fungerer er det virkelig
gøy. De har vært gode.
Energi og overvann
Energiløsningene er selvfølgelig
optimaliserte i energisentralen, som er universitetets utstillingsvindu for
bedre energiløsninger. Bygget varmes og kjøles med vannbåren varme. Utvendig
tak er flatt og tekket. Der står fire tørrkjølere, mens det resterende ledige
arealet er dekket av solceller.
Nedbøren som lander på tomten håndteres
via tretrinnsstrategien for overvannshåndtering, med regnbed og permeable
dekker. Under vegen på forsiden av bygget, og tomtens laveste punkt, er det
etablert et nedgravd fordrøyningsmagasin av betongringer. Dette rommer 66
kubikkmeter nedbør. Om kapasiteten mot formodning ikke er tilstrekkelig vil
vann presses opp av magasinet og til et overvannsbasseng på området. Det er
etablert som et oversvømmingsareal og vil tidsforsinke nedbøren i ved
ekstremregn.