Fornøyde folk, Per Kristian Olaisen (t.v.), Jørgen Wien, Steinar Moe og Odd Andre Aagård.

Teknobygget

I Teknobygget skal kundene finne eiendomsutviklere, eiendomsmeglere, representanter fra ulike tekniske fag i byggebransjen, finansinstitusjoner - og andre aktører. Birger Pedersen AS har vært totalentreprenør for prosjektet.

Publisert Sist oppdatert

Fakta

Sted: Marøya, Nærøysund kommune

Prosjekttype: Kontorbygg

Entrepriseform: Totalentreprise

Byggherre: Marøya Næringsutvikling (eies av Norbolig Gruppen og Paulsen & Williksen)

Totalentreprenør: Birger Pedersen

Bruttoareal: 2.700 kvadratmeter

Kontraktsum: 58 millioner kroner ekskl. mva.

Arkitekt/interiørarkitekt: Arcon Prosjekt

Rådgivere: RIV, RIE: Norconsult l RIBr: Proveno l RIB, RIA: Arcon Prosjekt

Underentreprenører og leverandører: Elektro: Elcom l Ventilasjon: Kem Prosjekt l Rør og sanitær: Comfort Rørvik l Betong: Overhalla Betongbygg l Stål: Overhalla Mekaniske l Trapper: Midthaug l Grunnarbeid: Paulsen Maskin l Heis: Heisplan l Maler, fliser: Boligprosjekt l Kantine og kjøkken: MP storkjøkken l Data: Moveo l Blikkenslager: Sklet Blikk l Tak: Norgestak Trøndelag l Glassfasade: H-fasader l Innvendige glassfelt: Hodneland Bygginnredning l Lås/beslag: Lås & Sikring l Vinduer: Lyssand l Rockpanel: Rockwool

Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Teknobygget ligger på Marøya, siste stopp før du kjører over den store Nærøysundbrua og kommer til småbyen Rørvik. Fiskeoppdrettsnæringen er lokomotivet i det lokale næringslivet. Nærøysund er blant de største oppdrettskommunene i Norge, og næringen er en magnet på andre aktører. Rørvik syder av liv og aktivitet, inkludert i byggebransjen.

Øy i utvikling

De lokale selskapene Paulsen & Williksen AS og Norbolig Gruppen AS har kjøpt nærmere 2.000 dekar på den tynt befolkende Marøya. Sammen har de etablert selskapet Marøya Næringsutvikling for å utvikle næringsarealene ved fylkesvei 769, sentralt på øya. Planen er en større handelspark.

– Rørvik har knapt om plass. På Marøya er det romslig, også for virksomheter som trenger store arealer. Øya ligger strategisk til. Alle som skal til og fra Rørvik landveien må kjøre fylkesveien her. I disse dager blir trolig Marøya innlemmet som en del av sentrum i den nye arealplanen. Med bil er det knappe fem minutter fra Marøya til Rørvik, forteller Steinar Moe, daglig leder både i Marøya Næringsutvikling og i Norbolig Gruppen.

Byggklynge først

Første etappe i etableringen av handelsparken er en klynge med firma og forretninger innen byggebransjen. Et rørleggerfirma er allerede etablert i et eget bygg, og nå har det fått Teknobygget som nabo.

– I Teknobygget skal folk få gode råd og ordnet finansiering, enten det er store eller små prosjekter. I tillegg til Teknobygget og Comfort har vi planer for tre-fire nye bygg for elektrikertjenester, malerfirma og byggevarer. Byggene skal ligge rundt en åpen plass og danne et byggtorg, forklarer en engasjert Steinar Moe.

Satser på lokale krefter

Marøya Næringsutvikling valgte Birger Pedersen AS som totalentreprenør.

– Profilen vår er å bruke lokale aktører mest mulig, sier Per Kristian Olaisen, som har vært byggherrerepresentant.

Byggestart var 6. desember 2022 og overleveringen skjedde 2. april i år.

– Vi trakk inn entreprenøren på et tidlig tidspunkt. Prosjektet ble utviklet i et samspill mellom oss, arkitektfirmaet Arcon Prosjekt og Birger Pedersen AS, forteller Olaisen.

På steingrunn

Teknobygget står på en steinfylling og grunnarbeidet ble utført av Paulsen Maskin. Bygget består av to bygningskropper knyttet sammen av et atrium, til sammen 2.700 kvadratmeter. Teknobygget ligger i en skråning og har fire etasjer, inkludert sokkeletasje, mot øst. Hovedinngangen ligger i vest, der bygget har tre etasjer mot det kommende byggtorget.

Underetasjen har åtte parkeringsplasser, tekniske rom, lager og tre kontorer. De tre andre etasjene er kontorarealer. Bygget er beregnet for 75-80 ansatte. Foreløpig står én etasje ledig.

Bæringen er i stål og hulldekker, med heissjakt og trappesjaktene som stabiliserende elementer. Klimaveggen er i bindingsverk. Fasadekledningen er svart Rockpanel. De fire ytterhjørnene på bygget danner en fargekontrast med Rockpanel Chameleon-plater som skifter farge med vinkelen på lysinnfallet og hvor du befinner deg.

Bygget har vannbåren varme i gulvene og forsynes av en varmepumpe knyttet til fem bergvarmebrønner. I praksis er Teknobygget selvforsynt med energi til oppvarming og varmtvann. Energiklassen er B.

Kontorarealene har en blanding av større og mindre kontorer og møterom. Fargebruken er dempet med varme toner. Møterommene har delvis spiler av eik på veggene. Gulvet i kantinen er i vinyl, mens kontorarealene har lys grå teppeflis.

Italiensk stemning

Hovedinngangen fører inn til det luftige atriet.

– Vi ønsket å skape litt italiensk stemning. De store glassflatene viser aktiviteten som foregår. Trapper og bruer går gjennom atriet og knytter kontorbyggene sammen. Folk skal se hverandre. Her skal det være hyggelig å komme inn både for kunder og ansatte, sier Steinar Moe.

Glade farger på møblene og terrakottafarge på veggene hinter til Italia. Planen er at det skal komme to pergolaer med klatreplanter over sitteplassene i kantinen.

Varm atmosfære

Sivilarkitekt Eilif Myren har vært ansvarlig for prosjektet hos Arcon Prosjekt AS.

– Arkitektonisk la vi mest vekt på atriet skal være hjertet i bygget og ha en åpen og varm atmosfære. Atriet slipper inn mye lys, samtidig som møterom og kontorer som ligger inn mot atriet har store vindusflater som får inn lyset. De åpne trappene og bruene synliggjør det som foregår. Møterommene og kontorer i andre og tredje etasje krager ut og «svever» i atriet for å skape variasjon og liv på de store veggflatene, forklarer Myren.

Grei gjennomføring

– Byggingen har gått uten de store utfordringene, eller uønskede hendelser, sier prosjektleder Odd Andre Aagård hos entreprenøren.

– Vi var litt spente på å sette i gang støping i desember, men det gikk bra. Da ekstremværet «Ingunn» var på vei i slutten av januar tok vi ned byggekranen for å være føre var.

Tilfreds med hverandre

Aagård er veldig fornøyd med byggeprosessen.

– Vi har hatt en veldig tett dialog med byggherre og arkitekt. Det har vært interessant å samarbeide med en så engasjert og profesjonell byggherre. I praksis opererte byggherre med én representant for det bygningsmessige og én for det økonomiske. Det fungerte godt. At vi kom inn i prosjektet så tidlig, gjorde at vi ble godt kjent med hva byggherre ønsket. Det var en stor fordel.

Byggherrerepresentanten har også bare godord om entreprenøren.

– Samarbeidet har fungert veldig bra. Entreprenøren har vært på tilbudssiden. Stemningen har vært god, sier Per Kristian Olaisen.

Powered by Labrador CMS