Saga

Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Fritzøe Eiendom har lange røtter i Larvik, og har i lang tid utviklet området vest for jernbanestasjonen, bydelen kalt Hammerdalen.

Den siste delen av en gjennomtenkt bydelsutvikling er kontorbygget Saga, som er oppkalt etter industrien som lenge har satt sitt preg på dalen mellom Farrisvannet og sjøen. For selv om det er en stund siden saga hvinte akkurat her, forteller byggherren at dette er industrihistorisk mark.

– I Hammerdalen har det vært industri i 600 år, og dette er industriens vugge i Norge. Her har det vært foredling av naturressurser i mange år; både stein, jern, tre og korn, sier Linda Brathagen i Fritzøe Eiendom til Byggeindustrien.

– Vi har stor respekt for historien, og ønsker å videreføre identiteten til området inn i nye prosjekter. Her har det vært sagbruk, og da var det naturlig at vi bygget Saga. Derfor var det også viktig at vi ivaretok identiteten med å ta inn nye trær og velge trekledning på deler av bygget, legger hun til.

Ivaretar identiteten

Utvendig ser det ut som bygget består av fire bygninger. I realiteten er det to bygninger som er knyttet sammen i en bygningskropp i plan 1. Mellom de to nordligste byggene er det også gjennomgang, en glasspassasje over bakkeplan som binder de sammen i plan 2 og 3. Mens noen av bygningene har trekledning, har én av dem også en teglfasade. Tegl er brukt i flere av de gamle nabobyggene, så også det er en vel gjennomtenkt løsning.

– Vi er heldige at vi har kunnet jobbe med en langsiktig plan for en bydelsutvikling. Vi fikk en regulering her i 2007-2008, hvor vi hadde en helhetstanke om å utvikle en bydel. Og den har vi jobbet målrettet med siden da. Så har vi langsiktige eiere som ønsker å investere i byen, og hatt et generasjonsperspektiv på sine investeringer, forklarer Brathagen.

– Så har vi klart å bygge opp en merkevare med Hammerdalen, som blant annet har gjort at vi er kåret til Norges beste på utleie, som gjør at folk er veldig fornøyde med å bo og jobbe her også. Så det med et langsiktig forhold til investeringer, godt fokus på merkevarer og ekstremt fokus på kundene, har nok gjort at vi har klart å få til det vi har gjort i en liten by som Larvik med begrenset utvikling for øvrig, skyter Hedda Johannessen, også i Fritzøe Eiendom, inn.

Første gang

Selv om Fritzøe har bygget i Hammerdalen i lang tid, er det første gang Betonmast Buskerud-Vestfold bygger der.

– Vi har bygget Larviks råeste kontorbygg. Vi ble invitert inn i konkurranse for tre år siden. Og etter en tremåneders konkurranseperiode var vi så heldige at vi vant den konkurransen. Så har vi sittet et drøyt år etter det med utvikling av prosjektet, og startet bygginga rett over påske i fjor, forteller prosjektleder Pål Farmen i Betonmast Buskerud-Vestfold til Byggeindustrien.

Som byggherren var inne på, var det viktig å ta treet med i prosjektet. Det passer perfekt for entreprenøren og deres Flexiwood-produkt.

– Bygget er satt opp i Flexiwood. Det er vår egen merkevare hvor vi kombinerer limtre, krysslaminert tre, stål og betong. Det synlige vertikale er i treverk. Det som ikke synes, er i stål og betong. Dette for å utnytte det beste fra materialene. Du får den lune og miljøvennlige tilnærmingen forbundet med tre, og så får du spennviddene til stål og betong, poengterer Farmen.

Selve byggingen har gått etter planen, og heller ikke den nærliggende Farris-kilden har bydd på store problemer.

– Vi startet rett over påsken 2023 med å dra asfalten av parkeringsplassen som lå her. Fram mot sommeren så ble det graving og spunting. Vi sitter rett oppå Farriskiden, som har gjort at det har vært noen spesielle grep gjennom sommeren. Ringnes vil naturlig nok ha kontroll på at det ikke ble voldsomt til trøbbel nedover i kildene; da hadde det blitt ugreit. I graveperioden var det ekstra hensyn og kontrollerte målinger underveis, både fra vår side, og fra Ringnes, for å ha kontroll på at det oppførte seg sånn som vi regnet med, og det gjorde det, forteller Betonmast-prosjektlederen.

– Så startet vi for fullt med å senke grunnvannstanden halvannen meter cirka, og gravde ut. Da vi kom til 1. oktober, begynte vi med prefab’en. Da begynte vi med Flexiwood-systemet, og da var kjelleren støpt. Da vi kom til jul, var hele råbygget oppe, så på de tre månedene kom råbygget opp. Da vi kom over jul, ble det taktekking og veggelementer; veggelementer fra Optimera, med vinduene ferdig innsatt, og så mye fasade på som det var mulig å ha på, legger han til.

Han forteller at i løpet av januar og februar var bygget tett. Det var et kranselag før påske og innvendige arbeider frem til ut september. I løpet av de to siste månedene før overlevering har alt i bygget blitt testet.

Brukte Breeam 6.0

Bærekraft har også vært viktig, og i løpet av den ettårige samspillsfasen ble man enige om å øke miljøambisjonene for prosjektet. De sier selv at dette er det første kontorbygget som er sertifisert Excellent etter Breeam 6.0 i Norge.

– Vi startet på Very Good Breeam på 2016-manualen, men oppgraderte til Breeam-Nor Excellent etter 6.0-manual. Det er klart at det å være førstemann har skapt noen utfordringer underveis. Det var ikke bare å snu bunken, sier Brathagen.

– Hvordan påvirket den nye Breeam’en byggingen?

– Det aller viktigste er at det er mer som må på plass i en tidlig fase, ikke minst beslutninger og dokumentasjon. En del av forskjellene fra 2016 til 6.0 er at det er flere tidligfase-krav. Vi ble litt overrasket over en del av kravene i 6.0, men det løste seg. Men det stiller også større krav til byggherrene, for de må ta aktive valg tidlig, svarer Farmen.

– Vi så at vi hadde mulighet til å løfte det enda et hakk på miljøambisjonen, og da måtte vi snu oss litt rundt med tanke på det. En av grunnene til at vi valgte Betonmast, var at de hadde gjort et Breeam Outstanding-prosjekt med Spor X i Drammen. At vi kunne lene oss på en entreprenør som hadde god erfaring og kompetanse på Breaam, var viktig for oss, for dette er komplisert for en liten organisasjon som oss å ha styr på. Men vi vil gjerne lære, så det har vært en veldig læring for vår del, understreker Brathagen i Fritzøe.

Bygget har parkering og tekniske rom i kjelleren, matbutikk og personalkantine i første etasje og kontorer i andre etasje og oppover. Personalkantinen er forseggjort, og de har blant annet brukt mye naturstein på overflatene. Det er ikke tilfeldig, siden Lundhs, som driver det store steinbruddet i Larvik, også er del-eid av Fritzøe-familien. Dessuten er tanken at med en kantine på bakkeplan, så vil det tilføre gateplanet liv. Det er også et håp om at lokalene skal kunne brukes oftere enn i lunsj-tiden, og av en større del av byens innbyggere.

Kiwi skal flytte inn i den nye matbutikken, mens det er Larvik-selskapet Avonova som fyller opp største delen av kontorlokalene. Her skal også Danske Bank, Norconsult, som har vært en av rådgiverne i prosjektet, og Betonmast selv inn. Entreprenøren har lenge tenkt på å etablere et kontor i byen, og dermed falt valget på deres eget prosjekt.