Sjukehuset Nordmøre og Romsdal - somatikk

Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Det nye sjukehuskomplekset på Hjelset er på totalt rundt 59.000 kvadratmeter og erstatter de to eksisterende sjukehusene i Kristiansund og Molde. Psykiatri- og habiliteringsavdelingene ble åpnet sist høst og er tidligere omtalt i Byggeindustrien, mens den største delen med somatikkavdelinger gradvis har blitt tatt i bruk fra februar i år og skal være fult operativt i løpet av mai. Den offisielle åpningen av nye SNR er det kronprins Haakon som skal stå for 2. juni.

235 sengeplasser

I det nye Sjukehuset Nordmøre og Romsdal på Hjelset er det blant annet 196 somatiske sengeplasser, 39 sengeplasser innen psykisk helsevern og ti operasjonssaler.

Det tidligere sjukehuset i Kristiansund skal bygges om til et distriktsmedisinsk senter hvor foretaket skal ha dagkirurgi, dagbehandling og polikliniske tjenester og der ombyggingsarbeidene etter planen skal starte i løpet av 2025.

Lys og utsikt

Arkitektene for det nye sjukehuset har hatt en filosofi om store vindusflater og mye lys inn i bygget. Det gir både ansatte, pasienter og besøkende gode muligheter for å nyte utsikten både til fjorden og fjellene i nærområdet.

Slik det er vanlig på offentlige bygg av denne typen er det også mye kunst på veggene. Kunstverkene som henger rundt om i bygningene er i hovedsak fra lokale kunstnere. Blant annet er det flyttet mange verk fra det gamle sjukehuset i Molde av den avdøde Molde-kunstneren Gunnar Haukebø, tre kunstnere i familien Istad som også er fra Molde er representert ved far Lars Christian Istad, datter Christine Istad og sønn Peder Istad. Utenfor hovedinngangen ønsker en bjørneskulptur av Petter Hepsø besøkende velkommen og i lobbyområdet er det flere verk av den kjente lokale kunstneren Gjertrud Hals som bruker farget kobbertråd for å lage sine verk.

Nærmere sju milliarder

Byggingen av sjukehuset på Hjelset har en kostnadsramme på 6,7 milliarder oktober 2024-kroner, og nå når prosjektet er så godt som ferdig regner prosjektdirektør Knut Ragnar Heimdal fra Sykehusbygg HF med å klare dette målet.

– Vi har nå avsluttet de fleste kontraktene og det er i hovedsak bare helikopterlandingsplassen og utomhusanleggene som ikke er fullført. Alle kontraktene så langt er avsluttet uten tvister slik at vi har god kontroll på kostnadene, forteller han, og legger til at de har oppnådd en arealkostnad på mellom 116.000 og 118.000 kroner (normalisert 2025-penger), alt etter hvilke kostnader som regnes inn. Dette er de godt fornøyde med.

Spesiell kontraktsstrategi

– Det har vært valgt en spesiell kontraktsstrategi for dette store prosjektet for å ha kontroll med kostnadene, forklarer Heimdal.

– I en tidlig fase var det aktuelt å lyse ut hele sjukehusutbyggingen i en totalentreprise. Men det var få entreprenører som kunne ta et så stort prosjekt og konkurransen ble liten, og våre forventninger til hvor billig det kunne skulle bli var for stor. Da ble strategien om å dele opp prosjektet valgt. Psykiatri- og habiliteringsbygget er bygd som en totalentreprise som gikk til Åsen og Øvrelid AS, mens resten av prosjektet er delt opp i 26 andre sidestilte entrepriser der HENT AS fikk de to største med fundamentering, råbygg og innvendige arbeider. På denne måten har vi redusert påslag og innbakt risiko og gjort det mulig også for mindre selskap å være med, poengterer prosjektdirektør Heimdal.

Av andre bygg i det store sjukehuskomplekset har Angvik Grytnes Entreprenør bygd teknisk sentral som var det første bygget som ble reist mens Christie og Opsahl AS har fått arbeidet med helikopterlandingsplass og tilhørende gangbro over til akuttmottaket som er den siste tildelte kontrakten.

Krever tett oppfølging

– Den kontraktsstrategien dere har valgt med et stort antall sidestilte entrepriser er ikke så vanlig i dag der det ofte blir valgt totalentrepriser for de fleste byggeprosjekt. Har dette vært krevende å gjennomføre?

– Når vi har valgt en mer byggherrestyrt modell, har vi spart en god del penger fordi vi har fjernet påslag på påslag og løftet mer risiko over på byggherren enn det vil være i en totalentreprise. Dette har krevd at vi måtte ha en kompetent byggherreadministrasjon som har vært tett på prosjektet og entreprenørene fra start til slutt, påpeker Knut Ragnar Heimdal.

Han forteller at når de satte sammen byggherreadministrasjonen, som på det meste talte 35 personer, var de veldig opptatte av å finne de rette personene som var godt egnet til å følge opp og passe inn i en slik strategi.

Felles metodikk

– Selv har jeg tatt med meg mange erfaringer fra byggingen av fase 2 ved St. Olavs hospital i Trondheim. Vi var veldig på banen fra første dag for å få alle entreprenører til å bruke samme metodikk, forplikte seg på tidsrammer og gjennomføring og bygge en god og felles kultur fra første dag, forklarer han.

– Jeg har hatt et ønske om at alle parter skal være fornøyde og lykkes med et prosjekt, og entreprenørene skal også tjene penger for å kunne levere gode tjenester, mener Heimdal.

– Betyr det at byggingen av dette store prosjektet har gått problemfritt?

– Nei, vi har selvsagt møtt ulike utfordringer, men de har stort sett dukket opp tidlig, vært små og har blitt løst fort underveis. Årsaken til et godt samarbeid med alle parter i byggeperioden tror jeg langt på vei skyldes den kulturen vi skapte sammen fra starten av.

Effektiv organisasjon

– Vi ble også litt «reddet» av pandemien som kom midt i byggeperioden. Vi måtte alle lære oss å kommunisere og avvikle møter på Teams, og dette har ført til en effektiv organisasjon med få fysiske møter og lite reisevirksomhet.

– Dere har hatt mange lokale selskap inne i prosjektet, både når det gjelder entreprisene og som underleverandører. Hva betyr det i et prosjekt som dette?

– Det har vi opplevd som bare positivt. Vi har fått god kvalitet og effektiv drift med mange lokale. I tillegg er det en fordel for helseforetaket i etterkant å ha lokale firma nært som kjenner bygget og utstyret når de har behov for service eller skal gjøre endringer senere, sier han.

Positivt prosjekt

– For oss har dette absolutt vært et positivt prosjekt, sier prosjektleder Odd Ivar Ekle i HENT. Trondheims-entreprenøren har hatt de største kontraktene i forbindelse med bygging av det nye sjukehuset, fundamentering og råbygg, innvendige arbeider i tillegg til rigg og drift.

– Vi har opplevd at kontraktsmodellen som ble valgt har fungert godt. Byggherren har vært flink til å skape god kultur, god samhandling og forutsigbarhet, og problemer som har oppstått har blitt løst på en positiv måte, sier Ekle.

– Har det å være med på dette store prosjektet også gitt nødvendig inntjening for dere?

– Ja, vi har nådd de to viktigste målene som har vært å levere på tid og nå våre egne interne inntjeningsmål. Vi har også skaffet oss mye god erfaring som det er viktig å ta med videre til de andre store prosjektene HENT er inne i sier Ekle, og legger til at dette etter hans mening har blitt et fantastisk sykehusbygg.

Spesialrom utfordrende

– Hva er spesielt med å bygge syke­hus i forhold til andre typer bygg, Knut Ragnar Heimdal?

– Utover det store arealet og mange rom er det ikke så mye i forhold til mange andre byggeprosjekter. Men her er mange spesialrom og spesialinstallasjoner. For eksempel er operasjonsrom, isolater, apotek og bildediagnostikk helt spesielle med krav som ikke finnes i andre bygg, som medisinske gasser, rent vann og trykkluft, samt legealarmer for respons ved hendelser. Vi har også et rørpostsystem som går rundt i hele bygningsmassen der det for eksempel kan sendes blodprøver fra en avdeling rett til laboratoriet, og vi har et unikt søppelhåndteringssystem der søppel sendes gjennom systemet fra en avdeling og rett i containere på en søppelhåndteringssentral, forklarer prosjektdirektøren. Vi har også et AGV-system med kjøretøy som frakter varer rundt i bygget. Alt er nå testet og verifisert og klart for bruk.