Ramsvigtunet sykehjem

Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Utbyggingen skal på sikt gi Sta­vanger vel 100 nye sykehjemsplasser. Nybygget rommer 29 av disse.

Målet er at flest mulig av våre eldre skal bo i egne hjem, så lenge som mulig. Over 80 prosent av beboerne på sykehjem i Stavanger er i ulik grad påvirket av demens. Det har lagt føringer for utformingen av både helhet og detaljer ved nybygget. Fordi bygget ble prosjektert under Covid-pandemien inneholder det også nye løsninger knyttet til smitteforebygging.

Ramsvigtunet sykehjem er plassert med fjordutsikt i naturskjønne omgivelser, og samtidig tett på Stavanger sentrum. Nybygget er reist som et påbygg til eksisterende sykehjem og står på tomtene etter noen gamle omsorgsboliger som ble revet.

De tre hovedetasjene rommer beboernes værelser, fellesrom og personalets vaktrom. Fellesfunksjoner som kafe og resepsjon ligger i det opprinnelige bygget. I nybyggets romslige kjelleretasje er personalgarderober for kvinner og menn, begge med tilhørende grovgarderobe, lager og teknisk rom.

I tilknytning til sykehjemmet er noen eldre omsorgsboliger, de skal bli værende. Med tiden skal den eldste delen av sykehjemmet rives, og erstattes av ytterligere to nye bygg.

Uforutsette forsinkelser

På dette prosjektet har Stavanger kommune selv stått for prosjektledelsen og kommunens prosjektleder er Åse Karoline Bjelland Berg. Hun overtok ansvaret i januar 2024.

– Da jeg kom inn i bildet, var alt i grunnen ferdig og råbygget reist. Under grunnarbeidene møtte entreprenørene forhold som ikke var ventet. De måtte blant annet inn med forsterkninger før de kunne reise underetasjen, forklarer hun.

Dette gav forsinkelser. Senere har det blitt flere, men nå er bygget tatt i bruk av beboerne. Fremover mot våren skal også uterommene ferdigstilles. Bygget er att opp i delte entrepriser.

De fire hovedkontraktene gikk til SR Entreprenør (betong, grunnentreprenør), Faber Bygg (bygningsmessig, tømrer), Sinus Elektro (Elektro) og Landskspsentrenørene (utomhus).

Miljøplan i alle ledd

Stavangers klima- og miljøplan ligger til grunn for både materialvalg, byggeprosessen og de tekniske løsningene. De bærende konstruksjonene består av prefabrikkerte betongelementer, basert på lavkarbon-betong. Bygget har teglfasade og tømmervegger. Det har så langt det var mulig vært en fossilfri byggeplass. Bygget varmes opp av varmepumper, som henter energi fra egne energibrønner, og har solceller på taket. Badene har gulvvarme, på værelsene fordeles varmen via radiatorer.

– Vi har siktet mot Very good godkjenning i Breeam, forteller prosjektlederen.

I tilknytning til nybygget er sykkelskur og teknisk bygg, der er det installert nødstrømsgenerator. Alle byggene har flatt tak, dekket med sedum. Overvann håndteres via regnbed og permeable dekker, med fordrøyningsbasseng som buffer.

Lagt til rette for gode liv

I uterommet kommer med tiden en inngjerdet sansehage. Innvendig er alle arealene romslige og åpne. Det er lagt vekt på god lystilgang og optimal utsikt. Fargevalget er basert på beboernes behov. Her er det en hovedfarge i hver etasje, og kulørene er rolige og dempede i alle rom.

Også i innredningen er det brukt slitesterke produkter, men også hensynet til trivsel har vært førende for materialvalget. Både fellesarealene og beboerrommene oppleves imøtekommende. I korridorer og stuer er det nips, duker, smålamper og andre lett gjenkjennelige elementer. Disse kommer fra et eldre kommunalt sykehjem, som er revet. Personalet har selv stått for denne delen av innredningen, og skapt den hjemmekoselige atmosfæren.

– Av hensyn til beboere er det ingen korridorer som ender i en lukket dør, det er lagt til rette for at beboerne skal kunne vandre rundt. Etter innspill fra sykehjemmet er det også en liten hylle ved døren til alle værelsene til beboerne. Der plasseres en gjenstand de har et forhold til og lett kan kjenner igjen. Slik blir det enklere for hver av beboerne å finne tilbake til eget værelse, forklarer Åse Karoline Bjelland Berg.

Bratt læringskurve

Dette er det første prosjektet hun fikk ansvar for i kommunen. Åse Karoline Bjelland Berg har variert erfaringsbakgrunn i bagasjen, og har lært mye i prosjektet.

– Et sykehjemsbygg skal være i drift hele døgnet, hele året. Dette er ikke et bygg som står tomt deler av døgnet, som en skole gjør. Derfor må alt fungere, uten nedetid. Det stiller høye krav, forteller hun.

Fordi bygget ble utsatt i tid, og det så oppsto nye forsinkelser, ble de underveis møtt med nye krav. Blant disse var et nytt pasientvarslingssystem kommunen krever. Dette har store skjermer og high-tech i alle værelsene.

– Dette måtte prosjekteres inn underveis. Bygget har også dører som skal åpnes automatisk, og annet. Alle tekniske systemer skal snakke sammen og kommunisere på tvers av hverandre. Dette har jeg lært mye om, sier hun.

Trivelig, hektisk

Til koordinering, oppfølgingen og organiseringen av entreprenørene har kommunen leid inn byggeleder fra Prosjektil. Prosjektil har også stått for teknisk byggeledelse.

– Det har vært veldig bra å få hjelp fra dem i dette prosjektet, med så mange tekniske system som skal snakke sammen. Jeg har også vært heldig med at den opprinnelige prosjektlederen ikke har sluttet, men fortsatt er tilgjengelig om det er noe jeg lurer på, understreker hun.

– Hva har hovedutfordringen vært?

– En stor utfordring har vært at prosjektet er delt opp i entrepriser. Kommunen er ikke rigget for å lede entrepriser selv, derfor skal vi nå gå over til totalentrepriser. Det er nok utfordringer ved totalentrepriser også, men ved delte entrepriser må vi som prosjektleder forholde oss til mange entreprenører og forskjellige pakker. Om noe er uteglemt eller det oppstår nye poster, må vi som byggherre løse og koordinere alt som faller mellom to stoler.

– Hvordan vil du beskrive prosessen?

– Det har vært trivelig hektisk. Prosjektet er etterlengtet, så har entreprenørene og vi i ledelsen møtt utfordringer, som har forskjøvet ting. Da er det lett å bli utålmodig. Men nå har de første flyttet inn. Det gjør godt.

God arealbruk

Hovedetasjene er i utgangspunktet helt like. Eneste forskjell er at det i den øverste etasjen «mangler» et hjørneværelse. Det ble utelatt av hensyn til solforhold i nabolaget. Hver etasje var planlagt med to stuer, en i hver ende av bygget. Underveis ble en av stuene i hver etasje omgjort til allrom.

– Det kom som et innspill fra personalet, som har vært med i hele prosessen. «Vi trenger ikke to stuer, sa de, vi trenger fleksible fellesrom», forteller prosjektlederen.

Allrommene egner seg for pauser for personale som har langvakter, de kan benyttes til selskap for beboere, med mer. Hver etasje har også et kjøkken i tilknytning til den ene stuen, og et te-kjøkken i tilknytning til den andre. Bygget har to trapperom og ventilasjonsanlegg.

Planlagt for det ikke planleggbare

– Fordi bygget ble prosjektert under pandemien, er det lagt inn beredskapsløsninger. Dette er elementer som ikke er forsøkt ut, men de ser lovende ut og bidrar også til gode løsninger ved normal bruk, beskriver kommunens prosjektleder.

Blant mulighetene er å dele avdelingene i to, som isolerte små kohorter. Avdelingenes hovedkjøkken er utformet for å varme opp mat fra felleskjøkken, men det er mulig å lage mat på disse. I te-kjøkkenene er det i utgangspunktet dekketøy og mulig å lage te og kaffe.

– Men om behovet inntreffer skal de klare å skape gode liv i begge endene av avdelingene, utdyper hun.

I tilknytning til personalgarderobene er grov-garderober hvor personalet legger igjen brukt arbeidstøy og kan ta en dusj, før de går inn i garderoben med skapene for egne klær.

Hovedtrappen ligger i tilknytning til det eksisterende bygget. Bi-inngangen i andre enden av bygget vil nok ikke bli så mye brukt av beboere og besøkende. Men i det daglige vil den fungere godt for de ansatte. Det er også en fordel at de vil ha rutine for å bruke den om det oppstår behov for rømming, eller det blir aktuelt å dele bygget i to.