Tjuvholmen F1 Nord

Siste tilvekst så langt på Tjuvholmen er næringsbygget helt i nord. Dette kompletterer første del av gjennomgangsåren Tjuvholmen Allé.

Fra Bryggetorget mot sør trer den viktigste siktlinjen klarere fram. Med boligene i F2 i øst og nå den nye næringsdelen på plass på i sørvest, får man et inntrykk av den nordligste delen av denne gigantutbyggingen. Tjuvholmen består av to deler, Akerodden nærmest Aker Brygge, og Tjuvholmen ytterst mot sør.

Kanaler og siktlinjer
Det arkitektoniske hovedgrepet på Tjuvholmen har Niels Torp Arkitekter stått for. Samme arkitekt har vært benyttet på F1 Nord. Unntaket er fasadene i mellombygget, som er tegnet av Terje Grønmoe Arkitekter. En av intensjonene for Tjuvholmen har vært å trekke vannet inn i byområdet i nord-sør-retning ved hjelp av kanaler. I stedet for å skille de to delene, bidrar siktlinjen sørover til å knytte dem sammen.

Tre bygg – 17.000 kvm
Det nye næringskvartalet har lagt seg til rette mellom Tjuvholmen Allé på den ene siden og Bryggegangen på den andre siden.

Kvartalet består av tre bygg på til sammen ca. 17.000 kvm. Bygningskroppene trapper fra ni etasjer ned til fem mot Aker Brygge i nord, og blir nærmeste nabo til F1 Syd som det arbeides for fullt på. Plan 1 får forretningsdeler og serveringssteder, et av dem blir Bølgen og Moi.

For å lette kommunikasjoner er det mot Tjuvholmen Allé en langsgående, innvendig korridor i hver etasje, slik at man kan bevege seg fra et bygg til et annet.
Trafikkseparering ute er avgjørende også her, bilatkomsten er under terreng og med parkering for ca 40 biler i kjelleranlegget.

Kote minus 3
Veidekke Entreprenør har tidligere utført grunnarbeider og kjelleretasjer på nabobyggene. På F1 Nord er Veidekke totalentreprenør, med Tjuvholmen Utvikling AS som byggherre.

Grunnforholdene var vanskelige, med konstruksjoner utført ca. tre meter under normal vannstand. Bygget har en vanntett bunnplate som står på peler til fjell. Sjansen for at konstruksjonene vil komme direkte i kontakt med sjøvann, legger sterke føringer for kvaliteten på betong og armering.

Skal vare i 300 år
– Det er ca 80 mm betongoverdekning utenpå det rustfrie armeringsjernet. Vi har brukt en fiberarmert spesialbetong, med ispedd slaggsement. Ikke bare på grunn av levetiden, men også fordi den er vanntett. Litt vann trenger vel inn, men det gjør ingen skade før det har trengt inn til armeringsjernet, som har den ekstra betongdekningen. Den skal være dimensjonert for 300 års varighet, forklarer Veidekkes prosjekteringsleder Jørn Aaltvedt. Bygget for øvrig er i hovedsak plasstøpt. Grunn-, spunt- og betongarbeidene er utført av Veidekkes enheter Spesialprosjekt og Anlegg.

Det er miljøkrav fra SFT vedrørende det lille vannet som siger inn i byggegropa. Prøvene blir analysert, og pr. i dag har det ikke vært behov for ekstra filtrering.

Store deler av Tjuvholmen er fremdeles en byggeplass, med den sedvanlige mye ut- og inntransporteringen som kreves.

Plass og tilgjengelighet bød på problemer, med mange aktører på få kvadratmeter. Kun fire meters bredde av Tjuvholmen Allé kunne benyttes som en del av anleggsplassen. Men byggherren hadde vært føre var og leid inn et lektersystem med tre lektere, som huset riggplassen.

Uttrykket
Aker Brygges bygningsvariasjon med sine forskjellige fasadeutspill står i sterk kontrast til det nye kvartalets renere fasadeuttrykk. Det betyr ikke at det ikke finnes vekslinger innbyrdes og i forhold til hverandre. Uten å virke overlesset finner vi ulike elementer, som sprang, karnapper og glassbokser.

Intensjonen til byggherre Tjuvholmen Utvikling var å skape liv i fasadene ved å variere uttrykket. Det er lagt vekt på flotte fasader. Det er glass, forpatinert kobberkledning og betongelementer i miniretardert, sort betong, tilsatt kragerøkvarts.

De tre glassboksene mot vest stikker opptil 1,5 meter ut fra fasadene. Innenfor glassboksene mellom de tre byggene er det plassert glassgårder med glassfelt. I tillegg til takterrasser for leietakerne finner vi glasstak over glassgårdene.

– Det er kjente byggeteknikker, men det har vært krevende å bygge glassfasadene. Enkelte steder var det vanskelig å henge opp betongelementene. Det ble tidvis benyttet personkurv som ble gjenstand for konsekvensutredning fra Arbeidstilsynets side, forteller anleggsleder Marianne Haugen i Veidekke.

Glassleveransene
Solfaktoren i glasset varierer i de forskjellige delene av byggets fire fasader. Sydvestveggen består av nesten bare glass. Normalt burde det være problemer med å kjøle ned bygget til den maksimumstemperatur som skal opprettholdes. Men rett solfaktor på rett sted, kombinert med god kapasitet på ventilasjonsanlegget forventes å løse disse utfordringene.

For å effektivisere og øke tempoet er det brukt to glassentreprenører. Sagstuen har levert alle glasstakene og vindusfelt i mellombygget, også de innvendige feltene her. HubroHansen har den største leveransen, med glassdører og inngangspartier.

– Plassmangel, med stadig flytting av lifter på grunn av leveranser til byggeplassene, gjorde at vi ikke fikk den jevne flyten i driften vi helst skulle hatt. Derfor tok det også lenger tid. I tillegg ble fremdriftsplanene ofte endret. Prosjektering pågikk under hele byggeprosessen, med revideringer av fremdriftsplanene. Det må man tåle på store prosjekter som dette. Dette har vært en av våre større leveranser og utfordringer, og mange av oss har fått god lærdom, sier Oddvar Åkeson hos HubroHansen.

Sagstuen har hatt ansvaret for de spesielle, konkave glasstakene. På grunn av plasseringen i forhold til veggen, måtte alle mål tas på stedet. Ingen ville ta ansvaret for å regne ut formatene i forkant.

– Det var ingen ønskesituasjon, det var stor risiko for at det skulle bli feil. Utfordringen for oss glassleverandører er at vi ikke kan operere med «vanlig» byggeplassavvik. Vi har nulltoleranse, sier Sagstuens produktsjef fasade, Børge Moen. Men måltakingen var korrekt og resultatet ble bra. – Det har vært en fin leveranse for oss til et fint bygg, avslutter han.

Veidekke har vært åpne for leietakernes endringsønsker, selv om disse har kommet sent.

– Jo, det var prosjektering til siste slutt, både fra arkitekt og fra de tekniske fagene. Det var stor kompleksitet med mange detaljer. På grunn av bygningsfremdriften skulle prosjekteringen ideelt sett være ferdig tidligere. Å utføre detaljerte tegninger til fasadene tok ett år, og tok litt tid fra selve monteringen, som tok et halvt år å utføre. Vi kunne ønske oss bedre tid, men vi kom godt i mål med normal drift, sier Veidekkes Jørn Aaltvedt.

Tekst og foto: Trond Joelson