Institutt for Informatikk

Fire år etter at Reinertsen signerte kontrakten på Informatikkbygget i Gaustadbekkdalen står det klart til å ta imot studentene. Milliard-prosjektet, som i utgangspunktet lå høyere enn kostnadsrammen, ble omprosjektert i et samspill mellom Statsbygg, prosjekterende og entreprenør, samtidig som arkitekt/brukerønsker ble ivaretatt.

Reinertsen har utført to entrepriser, tett bygg og innvendige arbeider.

– I den første kontrakten på tett bygg hadde vi en innsparing på 15 prosent. Innredningsentreprisen ble også fremforhandlet gjennom et samspill med Statsbygg og de prosjekterende. Denne fasen ble gjennomført ved at Reinertsen stilte nøkkelpersonell med entreprenørerfaring til rådighet. Med utgangspunkt i opprinnelige tegninger og beskrivelse ble prosjektet gjennomgått med henblikk på å finne enklere, byggbare og rimeligere løsninger. Gjennom denne prosessen ble flere store kostnadsbærere avdekket, blant annet innredningsløsninger, himlinger og kontorfronter. Av en opprinnelig byggekostnad på ca 400 millioner kroner for de to kontraktene ble det gjennom samspill mellom byggherre og arkitekter, oppnådd en besparelse på ca 15-20 prosent, forteller prosjektleder Erling Nymark i Reinertsen og legger til at de signerte avtalen i januar 2007 og startet opp en måned eller to senere.

Prefabrikkerte ytterveggselementer
Han trekker fram prefabrikkerte ytterveggselementer fra fabrikk som en besparende løsning.

– Men vi ser i ettertid at det er detaljer vi kunne gjort litt annerledes. Et annet besparende grep var å fjerne himlinger, og erstatte noe av spennarmeringen med slakkarmering. Overgang til prefabrikkerte ytterveggselementer stilte store krav til utførelsen, supplerer prosjektleder bygg Tone Westby i Statsbygg.

– Byggherren har en del løsninger som ikke er standardløsninger som krever mange detaljtegninger som for eksempel overganger mellom gipsvegger og tegl inne i bygget og grensesnitt på de forskjellige bygningselementene. Detaljer som kan være vanskelige å tegne og som også er utfordrende å bygge, fastslår Nymark.

I dvale
Arkitektkonkurransen ble avholdt i 2002-2003 og det ble laget et skisseprosjekt og forprosjekt med kostnadskalkyle i løpet av 2004. Så gikk prosjektet i dvale, mens man ventet på behandling i Finansdepartementet. I 2006 startet den første entreprisen med kalkstabilisering i grunnen, med påfølgende peling og spunting utført av Dokken/Kynningsrud.

– Under utgraving av tomta til nabohuset SINTEF-bygget skle tomta ut, så det gjaldt å ta sine forholdsregler, forteller arkitekt Tom Erik Aschehoug i Lund Hagem Arkitekter.

Synlig teknikk
– I et bygg for informatikk visste vi tidlig at det ville bli trukket om veldig mange ledninger eller legges nye etter hvert som bygget brukes. Det er derfor vesentlig å ha god tilkomst til alle kabelbroer, og viktigere enn å ha tilkomst til ventilasjon eller rør. Kabelbroene lå opprinnelig i korridorsoner med en nettinghimling ved siden av og inn mot kontorer og i midtsoner som skjulte ventilasjonsteknikken. Som et besparende tiltak ble nettinghimlingen fjernet slik at all teknikk er synlig. På grunn av romakustikken må det være en del akustiske plater opp mot underside av betongdekke. Disse ble endret fra mineralullplater til treullsementplater som er synlige, og som dekker mer eller mindre av undersiden av betongdekket avhengig av romfunksjon og krav til romklang. Det går fra null til nesten 100 prosent treullsementplater, avhengig av romfunksjon, forklarer Aschehoug.

Undervisningsetasjen
Han beskriver tredjeetasje som den tunge undervisningsetasjen. Rommene her kan endre funksjon etter universitetets behov. De er rimelig like, og det går an å endre møbleringen og omdefinere funksjon hvis behovet skulle melde seg. Det er beregnet 2400 studentplasser – hvorav ca 700 studenter på lesesaler og studieplasser.

Bygget inneholder store areal med datahaller og ditto teknisk utstyr. Alle tekniske løsninger er designet og installert med full redundans (dobbelt) i alle ledd. Driften av datahallene er svært kraftkrevende, og krever i tillegg store tekniske anlegg for å i vareta riktig temperatur i området. Som energiøkonomiserende tiltak for kjølesystemene er det valgt frikjøling, som skal benyttes høst, vinter og vår. I denne perioden benyttes temperaturen ute til å kjøle ned datahallene.

Aschehoug trekker fram de prefabrikkerte ytterveggselementene som inneholder mer isolasjon enn forskriftskravet.

– Fordi vi ønsket at søylene skulle forsvinne inn i ytterveggen og ikke vokse inn i rommet som pilastre. For å få til det, måtte ytterveggen bli tykkere, og da ble hulrommet fylt med 30 cm isolasjon, en vinn-vinn situasjon, understreker han.

Formspråk
Arkitektene har ønsket å videreføre formspråket fra Blindern campus med vertikale trelektere som står på fasaden.

– Vertikale kniver eller finner i overgangen mellom prefabrikkert element og vindu som stopper de horisontalt korrugerte platene, og danner en flimmereffekt (strekkode-effekt) i fasaden med relieffer, skygger som er vesentlig å få til, påpeker Aschehoug.

Bygget er det første som tilhører Universitetet i Gaustadbekkdalen og er starten på videreføringen av Blindern campusen opp over Gaustadbekkdalen.

– Da vi prosjekterte bygget var det vesentlig å gjøre det gjenkjennelig som en del av Blindern-området. De sorte platene, den røde teglen og knivene i detaljeringen er en referanse til Blindern. Volumoppbyggingen med tårnmotiv og lavblokk samt det transparente mellom teglvolumene for å få gjennomskinnelighet til bygget er også videreført fra Blindern, forklarer han.

Lærerik prosess
Alle tre er enige i at samspillet har vært lærerikt. Særlig på grunn av de strenge kravene til kvalitet. Løsningene er ikke standardløsninger. Arkitektene fikk anledning til å bearbeide tegningene.

– Det er alltid kjipt å få beskjed om å gjøre ting om igjen, men vi har hatt godt av å diskutere prosjektet med entreprenøren som skal utføre byggeprosessen, vedgår Aschehoug.

At byggingen går over så lang tid, gjør det utfordrende og gir god anledning til å stille spørsmål ved løsningene.

– Det morsomme er å høre de meget fornøyde brukerne som gleder seg til å bli samlokalisert i de nye flotte lokalene, sier Westby avslutningsvis.

Tekst og foto: Anne-Beth Jensen