Forskningsparken Tromsø, trinn 3
Sted: Tromsø
Prosjekttype: Næringsbygg
Prosjektkostnad eks. mva:
150 millioner kroner
BTA: 8.100 kvm
Byggherre:
SIVA Tromsø Eiendom AS
Entreprisemodell:
Delte entrepriser
Byggherreombud:
Barlindhaug Utbygging
Arkitekt: John Kristoffersen Arkitektkontor
Rådgivere: RIB, RIV: Barlindhaug Consult - RIBR: NEAS - RIE: Sweco
- RI Prefab - Arcon Prosjekt - Laboratorier: VWR International
Underentreprenører og leverandører: Grunnarbeider: Einar Bræk - Betong og tømmer: Consto - Betongelementer: Element NOR - Stålarbeider: Maritim Sveiseservice - Heis: Kone - Taktekking: Svein M. Jentoft - Aluminium- og glassfasader: Nord-Norsk Aluminium - Brannisolering og tetting: Firesafe - Takelementer: Lett-Tak Systemer - Systemvegger og himling: Troms Byggmontering - Maling, tapet og flis: Schwenke & Sønn - Elektro: Tromsø Elektro - Ventilasjonsaggregat: Kraft og Kultur - Ventilasjonsarbeider: Vekas - Rør: Reidar Skagseth - Kuldeteknikk: MMC Kulde
Det siste byggetrinnet i Breivika blir et viktig tilskudd til det bioteknologiske forskningsmiljøet i nordområdesatsingen.
At Forskningsparken i Tromsø hadde behov for mer plass viser at innovasjonsnettverket med forretnings- og idéutvikling til næringsvirksomheter fungerer. SIVA – Selskapet for Industrivekst SF er en offentlig aktør som gjennom eierskap i forskjellige kunnskapsbaserte former skal styrke lokale og regionale aktører. Som i de to foregående byggetrinnene er det SIVA Tromsø Eiendom som er byggherre. Et selskap som igjen inngår i SIVA Eiendom Holding, og som igjen er en del av SIVA konsernet. Det har eierskap i ca. 100 næringsbygg på nesten 60 steder i Norge. Eiendomsporteføljen er på over 630.000 kvm.
− Vi startet opp her i 1994 med det første byggetrinnet, det andre sto ferdig i 2003. Det har bygget seg sakte opp et nytt behov, og etter noen runder startet vi bygging på ny i 2009, forteller eiendomsdirektør Per Kr. Andersen i SIVA. De to eksisterende byggene og dette siste ligger inntil hverandre nærmest i en trekant. De har forbindelse i kjeller, eller via gangbruer i glass over og under bakkenivå.
Tverrforbindelser
− Dette er en del av konsept fra en konkurranse fra begynnelsen av 90-tallet. Byggetrinn 1 hadde to blokker inntil hverandre med en lysgård mellom seg. Noe av det samme har vi gjort med dette bygget nå, det er to blokker med en varierende grad av sammenbygning i plan 1 og 2. Mye av programmet og hovedfasongen var på plass da vi begynte. Gangbruene og forbindelsene skulle stråle mellom byggene, sier arkitekt og daglig leder i John Kristoffersen Arkitektkontor, Svein Erik Karlsen.
Bioteknologi
Også dette trinnet er ferdigstilt med delte entrepriser. – Jo, vi har så vidt vært innom totalentrepriser i de 43 årene vi har drevet. Men delte entrepriser fungerer godt for oss, selv om de er mer ressurskrevende. En av utfordringene vi hadde var at de ytre rammene på bygget var fastlagte, og at noen leietakere var klare, samtidig som vi har jobbet med flere leietakere underveis. Det som er samlet her er relevante leietakere i en forskningspark, med både private og offentlige aktører. Bioteknologi er fellesnevneren, med mange laboratorier i drift. Derfor måtte vi foreta en stor jobb for å få programmet til å passe deres behov og ønsker, sier eiendomsdirektør i SIVA, Per Kr. Andersen.
Stadig i forandring
Tilpasninger og stadige utvidelser ga også det innleide byggeherreombudet fra Barlindhaug Utbygging utfordringer.
– Siden laboratoriedelen vokste og ble større, måtte også kapasiteten på det tekniske anlegget utvides. Det gjaldt avsug, kjøling, ventilasjon og trykkluft. Hele denne prosessen med leietakerne skjedde midt i byggeperioden. Før vi kom så langt var jo sprenging i forbindelse med grunnarbeidet en utfordring også. Med glassfasader i nærliggende bygg, og med dataservere som var ekstremt sårbare overfor rystelser, oppsummerer byggherreombud Svein Hugo Hansen fra Barlindhaug Utbygging.
Langt fra kjedelig
Ut i fra design, og ikke minst fargevalg, skal det være få i Tromsø som ikke aner hvor Forskningsparken ligger. Det første bygget i Forskningsparken fikk raskt navnet NonStop-bygget, etter en heller oppmerksomhetssøkende grønn fasade. Med sine sorte fasadefelter kalles det andre bygget bare for Lakrisen. Tredje byggetrinn er kledd med plateelementer fra Alucubond, og har også en spesiell form. En av fasadene vender seg utover og kneiser mot sør.
– Litt av tanken var at innholdet skulle speile seg i det ytre, derfor er det nokså stramme tekniske detaljer. Det kunne fort bli kjedelig, så for å få litt variasjon og spenning kunne vi leke oss litt med formen. Slik det er nå, så annonseres jo bygget mer også fra sør. Det er ikke gjemt bak byggetrinn 1, men stikker seg litt ut, forklarer Karlsen.
De fire etasjene består av laboratorier i første og andre etasje der det er begrenset med dagslys, og med kontorarealer ut mot dagslyssonene og mot det åpne trappeområdet i midten mellom fløyene. Kantine og større møteromsfasiliteter ligger i nabobygget, der et eksternt selskap driver et kongressenter. Stikkord som åpenhet, fellesrom og møtesteder finner vi igjen i alle tre byggene.
− Litt av ideen med forskningsparkkonseptet er at forskjellige mennesker fra ulike miljøer skal kunne samles og utveksle erfaringer og opplevelser, også på slike uformelle steder, sier Karlsen. Et titalls bedrifter og forskningsorganisasjoner er på plass i nybygget. En av de største leietakerne er Norut Tromsø. De koordinerer også Barents BioCentre, en laboratoriefunksjon bygget med tanke på utleie av laboratorier til mindre bedrifter i det biotekniske miljøet i Tromsø.
Hele Forskningsparken får levert fjernvarme fra det interkommunale Troms Kraft. Datterselskapet Kraft & Kultur har hovedsete i Sverige der de har mer enn halvparten av svenske kommuner som kunder på fornybar energi. Kraft & Kultur har utviklet VoltAir Systems, en merkevare innen ventilasjon og varmegjenvinning.
Dette plassbygde aggregatet er montert i et eget rom på taket, og skal bidra til å gi en merkbar reduksjon i energiutgiftene. En tetthetskontroll er gjennomført. Kravet til denne type bygg er på 1,5 luftvekslinger pr. time, men de foreløpige tallene ligger svært langt under dette.
På alle gulvflater i fellesområdene er det også i dette bygget valgt en karakteristisk gulvflis i granitt. Barents Red er hentet ut fra et brudd i Bugøynes, fraktet til Larvik og slipt der. Da leverandøren gikk konkurs, hadde man lykksalig nok allikevel tilstrekkelig stein til å få dekket behovet i denne omgang. For at det kommer til å bli flere byggetrinn med årene regner man med. Festetomta er på 40 dekar, men kan i følge reguleringsbestemmelsene bygges ut ytterligere. Med dette bygget disponerer Forskningsparken nå ca. 26.000 kvm i Breivika.
Men noe navn på folkemunne har ikke det nye bygget fått – ennå. Hittil har i hver fall ingen av herrene Andersen, Hansen eller Karlsen klart å registrere noe klengenavn.
– Men, ja, det blir spennende å høre hvilket navn som dukker opp, bekrefter arkitekt Karlsen.
Tekst og foto: Trond Joelson