Nord-Østerdal vgs

En av føringene i den åpne arkitekt-
konkurransen om Nord-Østerdal videregående skole var en utstrakt bruk av trevirke. Byggherre Hedmark fylkeskommune ønsket å fremheve Hedmark som trefylke. Det har Longva Arkitekter prøvd å etterleve i den grad det var praktisk mulig.

Arkitekt Knut Longva legger ikke skjul på at det var en krevende oppgave med et relativt stort program med mange avdelinger på en liten tomt.

– Det lå i kortene at det måtte være en kompakt skole. Da kom ideen om å legge rommene rundt et relativt stort vrimleområde. Opprinnelig var ideen å beholde et flott «tuntre» som sto på området og bygge rundt. I prosessen ble treet erstattet med fire limtresøyler som står i en klynge. Rommet skulle være retningsløst og kvadratisk slik at alle avdelingene er likeverdige. I de fleste skoler ligger yrkesfagene som en liten paviljong ut til siden. Her skal alle avdelingene ha adresse til tunet. Black Box’en, et øvingsrom for dans og drama, er kledd med en bølgende spilevegg i hvitlaserte trespiler, og er med på å skalere rommet ned og danner ulike soner i fellesarealet fra de forskjellige sidene. I tillegg er spileveggen med demping bak en stor lydabsorbent midt i rommet, forklarer Longva og legger stolt til at den ferdige skolen nærmest er identisk med vinnerutkastet.

HENT eneste tilbyder
HENT var eneste tilbyder på total-
entreprisen.

– Vi gjorde noe research og vurderinger og konkluderte med at anbudet fra HENT ikke var preget av at de visste at de var eneste tilbyder, men et realistisk og gjennomarbeidet tilbud som det var grunn til å akseptere, selv om de var eneste tilbyder, sier rektor Jan Inge Nordeng ved Nord-Østerdal videre-
gående skole.

Hedmark fylkeskommune er en bygg-
herre som HENT kjenner fra tidligere.

– Vi har hatt et godt tillitsforhold helt siden ombyggingen og utvidelsen av Hamar Katedralskole for noen år siden, sier prosjektleder Stian Lauvålien i HENT.

– Vi gikk en runde med byggherre da vårt tilbud lå noe høyere enn hva som var budsjettert, og i felles dialog fant vi besparelser på om lag 10 millioner kroner, opplyser han.

Byggeprosessen
Det var gjennomført prøvegraving og analyse av grunnen.

– Men man vet jo aldri når man skal ut med 20.000 kubikkmeter masse som var klassifisert som svært telefarlig. Silt og en del fukt er en dårlig kombinasjon. Gamle Trontun vgs lå her med to bygg og ble revet, forteller byggeleder Hans Petter Kvikne i Solvang og Fredheim AS.

– Vi var ekstremt heldig med den første vinteren som var den mildeste i manns minne. Rivingen var ferdig i oktober 2011, og vi hadde kort tid på grunn- og betongarbeidene. Vi brukte nok adskillig mer penger på frostsikringstiltak enn det vi var vant til, sier Lauvålien og tilføyer at det var spennende periode helt til midten av januar 2012 da leveransen og montasjen av betongelementene skulle starte.

Såler og fundamenter og kjellervegger er plasstøpt. Resten er Con-Form elementer og hulldekker, bjelker og søyler fra Spenncon. Lokalentreprenør Støholen og Con-Form har i fellesskap montert elementene. Det var en god stemning i hele perioden. De utfordringene som dukket opp ble løst i fellesskap med stort initiativ fra Con-Form og Støholen. En morsom tid uten for mange aktører å forholde seg til, fastslår han.

Logistikkøvelse
Lauvålien trekker frem montasjen av de fire 15 meter høye limtresøylene i råbyggsfasen som en ren logistikkøvelse. Mens søyler og bjelker er i limtre, er taket, gangbruene og trappen i massivtre. Stålopphenget for trappen og gangbruene og alle leveranser av limtre og massivtre kommer fra Splitkon. Til å ligge midt inne i bygget har fellesarealet blitt et areal med mye overlys fra små vinduer fordelt over hele taket, sier han.

Omrokering
– Montasjen av den kompliserte leveransen fra Splitkon gjorde at arbeidet mot «Tett bygg» tok lengre tid enn det vi hadde satt som intern milepælsdato. Konsekvensen ble at taket ble tekket noe senere enn det vi ønsket oss. Når vi da i tillegg fikk en sommer med mye regn, måtte man tenke planlegging en gang til og foreta en omrokering, forteller Lauvålien.

– Større omprosjekteringer tett inn på planlagt utførelse er uheldig og forstyrrende for en god produksjon. Denne gangen dro samtlige parter i samme ende av tauet, og forholdet løste seg forholdsvis greit for alle aktører, påpeker han.

Himling
På grunn av lydkrav måtte arkitekten omprosjektere himlingen på 14 dager.

– Det er annet krav til både elektriker og rørlegger når det du gjør i himling skal synes for all ettertid, og ikke skjules med systemhimling, supplerer Kvikne. Han framhever at 90 prosent av alle underentreprenørene har vært veldig løsningsorientert og tilpasningsdyktige.

– Vi kom tidlig inn i en flytsone, og den har vi greid å holde oss i, konstaterer han.

Skepsis
HENT har ved dette prosjektet hatt prosjektledelsen uten egne håndverkere, men valgt å støtte seg på lokale underentreprenører og leverandører.

– Alt som kunne kjøpes innen en radius på seks mil har vi kjøpt. HENTs strategi er å legge mest mulig igjen i lokalsamfunnet. Men vi var spent selvfølgelig. Lokalmiljøet var ikke helt enig i kontraktsformen byggherren hadde valgt. I utgangspunket var det en stor grad av skepsis både til entrepriseform og til at HENT var totalentreprenør. Da ville det ikke bli noe på lokale aktører var holdningen, påpeker Lauvålien.

– Men i ettertid er den snudd helt om. Nå har mange lokale selskaper blitt involvert, og vi ser at flere har vært gjennom en læringsprosess ved å være et ledd i en større leveransekjede med tanke på byggeteknikk, kvalitetssikring og helse, miljø og sikkerhet, sier han.

Tekst og foto: Anne-Beth Jensen