Heistad barneskole

I begynnelsen av januar flyttet over 400 elever inn i en ny og spennende barneskole med passivhus-standard på Heistad utenfor Porsgrunn.

Det har lenge vært planer om å bygge en ny barneskole på Heistad utenfor Porsgrunn. Den gamle skolen var nettopp det – gammel – og lå nærmest midt i et veikryss. For to år siden startet byggearbeidet på en helt ny tomt bokstavlig talt vegg-i-vegg med både idrettsanlegg og ungdomsskole

Tre fingre
– Vi delte bygget i fire hoveddeler. Tre «fingre» som stråler ut i fra en felles «streng». I to av fingrene ligger base-
arealene med egne elevinnganger. I den siste fingeren nærmest ungdomsskolen ligger administrasjonen og lærerarbeids-
rommene. Hjertet av huset blir «vrimle-
hallen» hvor alle spesialrommene ligger. Musikkrommet, biblioteket, kunst og håndverk, heimkunnskap, forklarer arkitekt Dag Haraldsen i Børve & Borchsenius.

– Vi har tenkt at fellesdelen har en hovedform hvor det adderes «bokser» som delvis ligger inne i bygget og delvis stikker ut av ytterveggen. Vi har tegnet en ellipseform både i vrimlehallen og i undervisningsarealene. Vi tenker oss at ellipsene med formen til et egg, blir et symbol på spiren til liv og spiren til lærdom, legger han til.

I tillegg til disse byggene er det bygget et frittstående bygg som skal huse en spesialavdeling. Dette bygget henger sammen med hovedbygget via et takoverbygg, og dette overbygget strekker seg helt bort til inngangen til Heistadhallen.

I likhet med mange andre nye skoler er det fleksible løsninger i flere av klasse-
rommene. Ved siden av «eggene» er amfiet kanskje den mest iøynefallende detaljen inne. Det er nemlig en stor trapp i massivtre som utgjør sitteom-
rådet, og som er det første man legger merke til når man kommer inn hovedinngangen.

Passivhushus
Skolen er fin og funksjonell i seg selv, men det er kanskje energiløsningene som er mest spennende. Heistad skole er nemlig satt opp med passivhus-standard. Skolen er i tillegg et pilotprosjekt i Framtidens bygg, en satsing under Framtidens byer som har som mål å redusere de samlede klimagassutslippene fra byene.

– Det er få vegger som er rette. Skolen blir et passivhus som ikke ser ut som de tidligere passivhusene som er bygget i Norge, med etter forholdene store vindusflater og miljøvennlige materialer, sier prosjektleder Sondre Thorsen i Veidekke Entreprenør.

Heistad skole har fått en superisolert bygningskropp med lave u-verdier (vegg 0,12, tak 0,09 og gulv 0,09). Kuldebroverdien til ytterveggene tilsvarer en u-verdi på 0,02. Mens klimaskjerm med minimerte luftlekkasjer gir lekkasjetall under 0,4 oms/t. Dessuten er det balansert ventilasjon med varmegjenvinning minst 80 prosent.

Solavskjerming
– Vi har gjort mange tiltak mot sol. På dette prosjektet er vi mer bekymret for varme enn kulde, legger Thorsen til.

Han forteller om utstrakt bruk av solavskjerming utvendig ved hjelp av et spesielt system fra Colt. Det er heller ikke himlinger i første etasje, slik at betongen fungerer som et magasin for varme og kulde.

Arkitekt Haraldsen forteller også at byggets plassering er valgt med nettopp sola i tankene.

– Gavlene mot syd er skjermet uten åpninger, mens basearealene er vendt mot øst eller vest hvor det er mindre solinnstråling i skoletiden. Volumet i basearealene og vrimlehallen er stort slik at det tar tid før de blir overopphetet, forteller han.

Pedagogiske løsninger
Selv om ikke alle energitiltakene, som solceller og vindmøller, er like lønnsomme, er de altså viktig for det pedagogiske arbeidet ved skolen. Energi er nemlig også et viktig konsept i skolens læringsopplegg. Både solfangere og solcellepanel er godt synlig for elevene, og egne målere viser hvor mye energi skolen bruker og produserer.

Det er montert solfangere på både sydveggen av Heistadhallen og sydveggen av selve skolen. Denne energien skal brukes til oppvarming av tappevann i både skolen og idrettshalen i sommerhalvåret. Solcellepanelene er også montert på veggen av skolen, og disse skal gi energi til noen av rommene.

Også ute på lekeområdene er det flere av energi områder, blant annet har de sådd det de kaller bølgegress i en del av skolegården. Tre fire romfartsaktige kapsler blir lyst opp av LED-lys som får sin energi fra en vindgenerator.

Skolen varmes nær sagt selvfølgelig opp med vannbåren varme. Samtidig som et gråvannsanlegg sørger for gjenvinning av energi fra forbruksvann i garderobeanlegget.

Utfordringer
Thorsen drar blant annet frem få rette vegger og kuldebroer som utfordringer. – Dessuten var det bløte masser og behov for å fjerne noe mer masse enn normalt. I grunnen er det også lagt opp til nedgravde radonrør som skapte ekstra utfordringer. I tillegg var det de klassiske prosjekteringsutfordringene man får når det prosjekteres underveis i prosjektet, sier han.

Prosjektlederen tror også det kunne vært mulig å benytte seg av Veidekkes kompetanse og fått til et bedre resultat dersom prosjektet ikke hadde vært drevet som en hovedentreprise.

– Det er ikke så lett for entreprenøren å finne gode løsninger i en hovedentreprise. Vi må gjøre som beskrevet. Vi oppnådde luftlekkasje 0,4 på hele huset. Det er fullt mulig å få til både 0,2 og 0,3, men da måtte det vært bedre prosjektert og valgt bedre løsninger, sier Thorsen.

Tekst og foto: Christian Aarhus