Strinda vgs

Her spilles det innendørs fotball av kommende Rosenborgstjerner. Her lærer ungdommen å lage og servere de lekreste retter. Her skal fremtidens elektromontører og automasjonsteknikere utdannes.

Og her skal de utdannes de som skal ta vare på oss når vi vil trenge stell og pleie, i tillegg til at skolen gir generell studiekompetanse; det som i gamle dager ble kalt allmenlinjen ved de videregående skolene.

1.060 skoleelever kunne ta farvel til sine tre gamle skoler og flytte inn i den splitter nye Strinda videregående skole på Tyholt i Trondheim. Fylkestinget i Sør-Trøndelag vedtok alt i 2008 en omfattende reform for utviklingen av de videregående skolene i fylket. Flere skoler, skulle slås sammen, noen har fått nytt navn og nye funksjoner.

Fylkeskommunen utlyste sommeren 2010 en konkurranse som omfattet totalentreprise sammen med en designkonkurranse basert på de kriterier fylkeskommunen hadde vedtatt for nye skolebygg i fylkeskommunens regi. I november samme år gikk et samarbeidsprosjekt mellom NCC, nyetablerte Caverion Group – som er en del av det finske YIT-konsernet – Link Arkitektur samt Multiconsult, seirende ut av konkurransen. NCC har vært totalentreprenør og prosjektansvarlig, mens Caverion har hatt ansvaret for alle tekniske installasjoner, både VVS og elektro. Byggearbeidene kunne ta til 1. oktober i 2011 etter at AF Decom hadde brukt en måned på å rive to av de tre gamle skolebygningene fra 1955. Det tredje bygget med fasade mot sørvest krevde fylkeskonservatoren skulle bestå.

En mangslungen skole
Strinda vgs skulle bli en helt ny skole som skulle samle elever fra tre andre videregående skoler i Trondheim. Ladejarlen vgs på Lade ble lagt ned og elevene flyttet til Strinda, mens linjen for helse- og oppvekstfag fra det som i dag heter Charlottenlund vgs – tidligere Brundalen vgs – ble flyttet til Strinda.

Med 210 ansatte, derav om lag 140 lærere i tillegg til de 1.060 elevene har Strinda videregående blitt en meget stor arbeidsplass.

Med mange spesiallinjer er dette en skole med mye spesialutstyr, og er på et vis en fabrikk med ulike avdelinger.

Glasserom
Skolen inneholder rundt 50 vanlige klasserom. Det spesielle ved disse er at de fleste av dem har glassvegger, noen én, andre to glassvegger ut mot fellesarealer. Prosjektleder for byggherren, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Hege Herdlevær forklarer ideen med glassveggene med at det skaper synlighet for den aktiviteten som foregår, og er en del av de pedagogiske og skolepolitiske føringer som fylkeskommunen har vedtatt. I tillegg gir glassveggene bedre lys inn til klasserommene.

Når man kommer inn i skolen via hovedinngangen, kommer man inn i en stor kantine og festsal som domineres av en stor scene.

Kunstnerisk
Utendørs møtes vi av et stort kunstverk signert Anne-Karin Furunes fra Stjørdal som ved bruk av perforerte plater har laget et stort kunstverk med plantemotiv. Inne i kantinen er det et stort kunstverk basert på lys med Pekka Stokke som utøvende kunstner.

En stor parkeringsplass med plass til 70 biler og hele 350 scootere som er et populært fremkomstmiddel blant dagens tenåringer. I Trondheim vil politikerne at folk helst skal sykle, og det er satt opp en stor, overbygd sykkeloppstillingsplass.

Klimaambisjoner
Byggherren Sør-Trøndelag fylkeskommune har satt seg ambisiøse mål for klima og energibruk. Varmeenergien kommer fra Statkrafts fjernvarmeanlegg på Heimdal. Det er lagt varmekabler i alle gulv i første etasje, og radiatorer i de øvrige etasjene. I rommene er det installert detektorer som automatisk slår av lyset når rommene er tomme for folk. Et annet system regulerer belysningen automatisk etter hvor godt dagslyset er. Lysarmaturene som er installert, er basert på lavenergiteknologi.

Bygget er bygd etter Tek 10. Det innebærer trelags glass i vinduene der det er lagt inn en spesiell solavskjerming. U-verdiene i vinduene er på 0,8. I ytterveggene er det brukt 35 cm isolasjon. I stedet for ett stort ventilasjonssystem, er det montert 20 separate ventilasjonsanlegg der om lag 80 prosent av varmen gjenvinnes.

Dyr rehabilitering
En spesiell utfordring har vært rehabilitering av det gamle bygget. Hele innmaten ble revet, inklusive taket slik at bare selve bygningskroppen stod igjen. Alt innvending i det gamle bygget måtte skiftes ut, og det bidro til en ekstraregning på nær 30 millioner kroner. En arkitektonisk og entreprenørmessig utfordring har det vært å få inkorporert det gamle bygget mest mulig i det nye.

Byggearbeidene ved Strinda vgs tok nøyaktig to år, og mer enn 250 bygningsarbeidere har vært i sving. Mesteparten av bygget er bygget på grunn med betong støpt på stedet. Bærekonstruksjonene består av betongvegger støpt på byggeplassen, prefabrikkerte huldekker, stålkonstruksjoner og prefabrikkerte betongsøyler. Ytterveggene består av Fundermax fasadeplater, og gipsplater på innsiden. Heissjaktene er prefabrikkert av Contiga. Også de innvendige skilleveggene er i stor grad prefabrikkerte. Gulvene består stort sett av flis i trapper og i kantinen. Ellers er det brukt linoleumsbelegg på de fleste øvrige gulv.

En skole med så mange elever setter også strenge krav til brannsikring. Det er innstallert helautomatiske brannvarslingsanlegg og sprinkleranlegg i hele bygget. Det er automatisk styring av branngardiner og stenging av ytterdører i tilfelle brann, og det er montert et eget sugesystem med innlagte sensorer som suger opp røyk og branngasser.

Tekst og foto: Arne Sellæg